Søkelys kommentaren: Anders Torps bok om sin oppvekst i karismatisk forsamling bør åpne for seriøs debatt

pastor-fortapt-sønnBle angivelig inspirert av Paul Washer og andre amerikanske forkynnere. Anders Torps kommende bok og historie har allerede fått bred plass i avisen VG og på VGtv har den nå 27 år gamle pastor-sønnen fått rikelig omtale og vi antar at denne saken også i andre medier vil få betydelig oppmerksomhet. Når boken slippes til uken antar vi at også andre store medier vil kaste seg på den siste bølgen av kritikk som vil reise seg spesielt mot Oslo-kirken og pastor Jan Aage Torp-men debatten vil angå langt flere. Det er ikke bare ekstreme karismatiske personligheter eller ekstreme grupper som Faderhuset og en spesiell eksotisk gruppering fra Zambia som har påvirket forfatteren av den kommende boken. I følge Jan Aage Torp var det ikke bare karismatiske kristnes forkynnelse som inspirerte hans sønn, men også den amerikanske forkynneren, Paul Washer -som Torp selv opplevde som svært radikal. En annen sentral amerikansk forkynner som skal ha påvirket Jan Aage Torps sønn i årene 2003-2004 var Lou Engle som har mobilisert amerikanske ungdommer til bønn og faste i en halv mannsalder. 

Anders Torps bok om sin oppvekst i den karismatiske Oslo-kirken vil bli sluppet i neste. haginAnders vokste som kjent opp med en høyt profilert far som deltok i debatter i fjernsyn og aviser og som også tjente som pastor først i “Seierskirken” og deretter i Oslo-kirken som var en “light-utgave” av trosbevegelsen som her i Norge ble ledet av menn som Åge Åleskjær, Jan Hanvold og Enevald Flåten. Mens alle disse på en svært tydelig måte representerte Kenneth Hagin og Essek William Kenyon’s teologi og tanker -stod Oslokirken og Torp på en annen linje og gikk derfor rent teologisk på en vei som i hvert fall rent teologisk plasserte han innenfor den klassiske pinsebevegelsen. Midt i et mylder av nye åndelige strømninger og karismatiske bevegelsen søkte Torp med relativt stor åpenhet kontakt med menigheter og grupper som han kanskje burde ha dybdestudert før han slapp dem for tett innpå menigheten og de troende i Oslokirken.

Radikal ung mann

Det er ikke tvil om at Torp burde ha dybdestudert både “Faderhuset” hvor hans sønn hadde et opphold på «Joel’s Army Bootcamp» i Danmark som var en en militant treningsleir der deltakerne skulle trenes opp til å kjempe i den siste krigen som skal paul_wkomme før «opprykkelsen». Den historien Anders fortalte fra denne “Joel’s arme” vitner om religiøs kadaverdisiplin og åndelig uansvarlighet, fra gruppen som stod bak denne leiren. “Pastorene fra Faderhuset som besøkte oss hjemme skrøt veldig mye av opplegget. Til Jan-Aages forsvar, tror jeg ikke han visste riktig hva han sendte oss til,” sa Anders om denne affæren til VG.
Anders som var 17 år da han var på denne “krigsleiren” var under samme periode, i følge sin far -veldig påvirket av den amerikanske forkynneren Paul Washer. En mann som har besøkt Norge og som er kjent for en tydelig forkynnelse, ikke minst om helvete. “Mens Lou Engle, min gode venn, var en stor inspirasjonskilde for min sønn Anders i 2003-2004, er det ingen tvil om at predikanten Paul Washer var hans største inspirasjonskilde i disse og senere år. -Jeg hadde aldri hørt om Paul Washer da Anders skulle ha meg til å se hans prekener. Jeg regner med at Anders vil kunne bekrefte at jeg var ikke begeistret for Anders´ voldsomme opptatthet av denne hyperradikale predikanten,” sier Jan Aage Torp på egen blogg. Anders Torp selv vil ikke kommentere dette overfor Søkelys.

Hadde luktet på trosbevegelsen

Trosbevegelsen slik vi kjenner den i Norge, var et fenomen som oppstod tidlig på 1980
tallet. Menn som Åge Åleskjær, Enevald Flåten, Jan Hanvold, Ulf Ekman, Arve Axselsen og en rekke andre navn stod sentralt i denne bevegelsen og deres navn ble ofte sitert i kritiske bøker som ble utgitt på 1980 tallet. “Himmelen på forskudd” av Anders Bergem var kanskje en av klassikerne fra den tid, -og i denne ble ikke Jan Aage Torps navn nevnt. I tillegg til Bergems bok kom en rekke andre bøker som var kritisk til trosbevegelsen og heller ikke der var Torps navn nevnt med en eneste linje. Å plassere Jan Aage Torp i trosbevegelsen og i samme bås med Ulf Ekman, Enevald Flåten, Jan Hanvold og Åge Åleskjær blir etter mitt syn svært feil. Vi som kjente trosbevegelsen fra innsiden anså aldri Torp for å være en trosforkynner, han var snarere enn personlighet vi så ned på og som ikke hadde de holdninger og den tro en skikkelig TB’er hadde,” sier et tidligere medlem av Oslo Kristne Senter i en samtale med Søkelys. Det er langt mer korrekt å plassere Torp og hans lære i en klassisk pinsetradisjon, og dette var også noe menn som Emanuel Minos, Thoralf Gilbrandt og Morgan Kornmo skjønte.

Krass kritikk

Det er ikke tvil om at den kristne kirke og karismatiske bevegelsen har gjort store og
alvorlige feil i måten vi møter mennesker på. Det er en kjent sak at mennesker i møte med religion og tro også kan få forskjellige typer emosjonell skade som en følge av engasjement i religiøse bevegelser. Fra Livets Ord var det kjent om tildels store psykiske problemer blant avhoppere og selvmord forekom. I andre sammenhenger som har vektlagt predestinasjonslæren har vi sett mennesker slite med nerver på grunn av religiøse grublerier om de var predestinert eller ikke, og dette er noe hele den kristne kirke må ta på alvor. Selv om Søkelys er dypt uenig i Levi Fragells avvisning av den kristne troen, er det oase-kritikkmin oppriktige meninger at han, gjennom sitt til dels kritiske virke-har vært mer å rette søkelyset på et problem den kristne kirke så altfor lett velger å tie ned. At folk kan få ulike typer mentale forstyrrelser, nerver, angst eller regelrett psykiske lidelser som en følge av religiøs forkynnelse. I boken som Anders har skrevet, blir det vel mest sannsynlig Jan Aage Torp som er hans far -som vil måtte tåle kritikk. Dette er på mange måter urimelig, for Levi Fragells kritikk av kristen virksomhet -rammer ikke bare Jan Aage Torp og hans menighet, men også Oase bevegelsen og IMI kirken har vært og er, eksponenter for karismatikk som kan demon-spyvære usunn. I Anders Torps historie er det snakk om et besøk i Zambia og at menigheten hadde kontakt med troende derfra som praktiserte demonutdrivelser ved at den besatte skulle spy opp “demonene”. I følge Jan Aage selv gikk det en måneds tid etter at han oppdaget denne virksomheten til det ble nedlagt forbud mot en slik praksis -som ennå er vanlig i en rekke kristne kretser spesielt i den fattige del av verden. En slik praksis er etter Søkelys grunnleggende syn i strid med Guds ord, da Bibelen ikke inneholder tekster som indikerer at onde ånder kommer ut i form av oppkast. (foto fra Emmanuel TV) som sender slike demonutdrivelser som underholdning. Heldigvis har en slik praksis ennå ikke fått fotfeste blant karismatikere i Europa og USA, men andre tvilsomme fenomener gjør at vi så avgjort bør lytte til korrigerende kritikk -om den enn kommer fra Levi Fragell. Når Anders bok foreligger får vi håpe at den skaper seriøs debatt i mange leire -for dette er ikke bare en sak som angår Jan Aage Torp, men også miljøer som Oase, IMI kirken og andre sammenhenger som formidler karismatiske fenomener. Derfor er det heller ikke riktig at Jan Aage Torp skal stå alene med dette. Det som trengs er en seriøs debatt.

VG TVs dekning av saken kan ses her: http://www.vgtv.no/#!/video/125411/frelst-episode-4-tvilen

Kommentar skrevet av Kjell Andersen

 

 

 

Facebook Comments

3 tanker om “Søkelys kommentaren: Anders Torps bok om sin oppvekst i karismatisk forsamling bør åpne for seriøs debatt

  1. Jeg kan kommentere det på den måten;

    Jan Aage Torp, har gjort en god del personlige feiltrinn, ved bla. å utarme den menigheten han hadde (seierskirken) hvor mange ble såret av hans til tider brutale forkynnelse eller måte å være på. Jeg var på et møte en gang, hvor alle vi som kom forsent fikk kjeft for å ikke holde tidene våres, selv om han bemerket at det gjaldt menighetsmedlemmer, så føltes det på ingen måte godt ut. Ellers kjenner vi folk som var i menigheten, og vitnesbyrdene var ikke gode.

    Når det gjelder befrielse, så har jeg blitt befridd fra mer enn 30 ånder, etter å ha vært kristen i mer enn 20 år. Og min erfaring er at åndene går ut gjennom munnen. De fleste gangene spyr man ikke, men om de sitter hardt, så kan det komme oppgulp og ting opp i samme slengen. Du må kjenne kampen og hvordan den onde ånden sliter i deg, før du forstår hvor ille det er. Det er som man blitt slitt i stykker på innsiden. Jesus selv drev ut onde ånder, og det kunne være en kamp for den som ble befridd, og det står om gutten som han befridde, at han kastet seg rundt, og lå som død etterpå. Så en befrielse er inget vakkert syn. Men etter hver befrielse, så kjente man en utrolig himmelsk fred, som overgår enhver forstand. Det var verdt hele kampen. Og ut av hver ånd som kom ut (vi tok kun 1 om gangen, og dette varte over 4-5 år, før jeg ble helt fri), så ble også livet mitt annerledes. Jeg ble en bedre ektemann, en bedre far.

    Om man driver ut onde ånder uten Åndens kraft, ja da kan det bli mye rart. Det er viktig at du er klar for å bli fri (for meg tok det mer enn 20 år, før jeg ble helt desperat, pga den indre smerten ble for stor), og at du er villig å betale prisen. For 2 ganger under befrielsen, falt jeg i synd, og da ble det akkurat som Jesus sa: Den onde ånden kom tilbake, og tok med seg 7 til. Og jeg måtte holde på rundt ett halvt år med befrielse for å komme tilbake der jeg var. Min forbeder, en eldste i en pinsemenighet, var en tålmodig mann. Men som han sa, jeg ville bli fri. Og da kunne han ikke nekte meg det.

    Onde ånder sitter nede i sjelen (ikke ånden), og manipulerer følelsene i magen. Man kjenner en vond klump i magen. Spesielt om man er på sterke møter med Den Hellige Ånd, så vil smerten bli større. Det er synd at ikke flere kristne kan drive ut onde ånder, for dette er menighetens største problem idag. At vi ikke hjelper den bundne ut i frihet.

    Levi Fragell, tror jeg kun reagerte på forkynnelse som virket dømmende på han, og han forlot evangeliets grunn. Om jeg ikke husker feil, tror jeg det var Billy Graham han reagerte på, og da er det ikke forkynnelsen som er problemet, mens hans eget opprør. Billy Graham er en trygg forkynner.

    Paul Washer ser jeg som en som ikke har Guds vitnesbyrd med seg når han taler. Min Ånd føler bare loviskhet, og ingen kraft så folk kan omvende seg fra hjertet. Om man omvender seg med en sånn forkynnelse, så vil man bli en kristen med mye frykt for alt. Det er Ånden som gjør levende, ikke menneskers egne anstregninger.

    • Det er ikke tvil om Tore, at det var mye kritikkverdig med tingene som har skjedd bakover i regi av både den karismatiske bevegelsen og det som var seierskirken og senere Oslokirken. Jeg klarer å se for meg det, og det er ingen grunn til å se bort fra at mange feiltrinn er blitt begått i regi av Torps menighet. Samtidig har vi sett at Torp i ettertid har tatt betydelig selvkritikk på en rekke forhold.
      Jeg skal ikke kommentere din personlige erfaring for den kan uansett ingen ta i fra deg, verken kristne eller Levi Fragell.
      Fragell har nok reagert på mange ting innenfor kristenheten, og nå er ser det ut som om det er demonutdrivelser som er hans store problem, selv om det er åpenbart at han er kritisk til all kristen virksomhet. Det er langt lettere for ham og angripe slike ting -enn å angripe kirkens nå tildels frafalne praksis. Når det gjelder Paul Washer så er det åpenbart ulike syn på ham, og jeg tror folk opplever hans forkynnelse veldig individuelt -og det er tross alt mange som har et godt inntrykk av hans tydelighet i mange spørsmål.
      Tilsist så må vi understreke at tanken om at det eksisterer onde ånder er fullt og helt en bibelsk tanke -og kristne som avviser onde ånders eksistens kan ikke gjøre det på Bibelens grunnlag. Det er uhyre viktige å la Guds ord være rettesnor for oss i denne tiden, og søke å være på linje med Guds ord.

  2. Hvor finner vi den sunne laere? Det synes som om enkelte menigheter har spesialisert seg paa enkelte parter av Bibelen og etablert sin menighet paa et snevert omraade av Skriften. Som eksempel kan jeg nevne menigheter som fokuserer paa helbredelse. I slike tilfeller er det en fare for at det okonomiske aspektet kan bli brukt for at den syke skal oppnaa helbredelse. I andre menigheter kan det bli fokusert paa det profetiske aspektet. Det blir profetert uten begrensniger, og uten at budskapet blir provet paa Skriften. Det skal liksom profeteres over alt og alle. Aa komme med profetier er mer alvorlig enn som saa. Aa drive ut onde aander er et annet aspekt som det synes som om noen har spesilisert seg paa. Vi vet ut fra Skriften at Jesus drev ut onde aander. Hvor vanskelig dette temaet, er kan vi lese i Mat 17:16-21, hvor disiplene ikke kunne drive ut en ond aand. Etter at Jesus atter hadde drevet ut en ond aand, Luk11:14-28, sier han som en konklusjon: “Ja salige er de som horer Guds Ord og tar vare paa det”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *