Norge lærte intet av 9 april 1940 selv om tegnene var tydelige -hva med oss og tidens tegn?

Enkelte tror ikke engang sine egne øyne eller velger å lukke dem

tyske-krigsskip28 april 1940. Om morgenen 8.april kom det telegrammer fra Danmark til blant annet  Aftenposten, om at en stor tyske marinestyrker på vei nordover, og telegrammene ble mottatt og lest av den norske forsvarsledelsen. Avisen Aftenposten melder videre at tyske krigsskip av alle typer passer Storebelt, men i Norge reagerer få eller ingen på det som er i ferd med å skje. “Den tyske flåte skal sikkert på fisketur eller til Island eller Atlanterhavet eller hvor som helst, bare ikke her,” tenkte en blind og hjernedød politisk ledelse mens militære ledere dro nisselua langt nedover øynene. I mellomtiden festet Kari og Ola Nordmann som aldri før og dagliglivet gikk sin vante gang uten en eneste tanke på hva som var i ferd med å skje.

Tirsdag 9 april 1940 våknet mange nordmenn opp til lyden av fly som slapp sine bomber og en nyhetssending på NRK fortalte hva som nå var i ferd med å skje. Det vesle og totalt uforberedte Norge var blitt angrepet av Europas mest aggressive militærmakt og den krig-norgenorske regjering valgte å ikke gi opp, tross vårt svake forsvar og den formidable makt den tyske militærmakten utgjorde. I forkant av det hele hadde Norge på ingen måte styrket sitt forsvar slik at landet i realiteten var lett match for den tyske militærmakt. På tross av at krigens vinder hadde feid over Europa i flere år, sov både vår regjering og den militære ledelse.  I 1938 hadde Tyskland annektert Østerrike og i mars 1939 ble Tsjekkia invadert av Tyskland. Italia som var en alliert av Tyskland invaderte Albania og første september gikk Tyskland til krig mot Polen. Den 3 september erklærte Frankrike og Storbritannia krig mot Tyskland, men fremdels nektet den norske regjering og forsvarsledelse og se virkeligheten i øynene. 17 september 1939 angriper Sovjet Polen og i oktober gir Polen opp og kapitulerer. I Norge tror hjernedøde politikere at det aggressive tyske regimet vil akseptere den norske nøytraliteten på tross av at krigens vinder feier over Europa. 9 april 1940 bråvåkna døsige nordmenn opp til en ny virkelighet, – brølende fly, bomber og tyske soldater som marsjerte opp Karl Johan. Det som ingen trodde kunne skje, hadde skjedd og en fem år lang okkupasjon og vanskelige tider lå foran.

I dagene og ukene før det tyske angrepet på Norge var få her hjemme som var i stand til å forstå tidens tegn. Riktignok var det mange signaler fra Europa om at verden gikk av hengslene, men det var viktig å tenke positivt å ikke la seg bli dradd inn i krigshysteriet som preget Europa.  Tsjekkoslovakia og Polen var allerede falt og både Frankrike og Storbritannia befant seg i krig med Adolf Hitlers Tyskland. Mens bombene faller i Europa, land okkuperes og soldater og sivile dør, blir folk flest lullet inn i en illusjon om at ingenting vil vederfares Norge. Hvor sørgelig og smertelig feil de tok. I årene og månedene før den 9 april burde det ha vært vaktmenn på murene som rope ut mot faren, men det var og forble sørgelig taust. Ingen kunne tro at nøytrale Norge ville bli dradd med i verdenskrigens dragsug. Riktignok fantes det røster som forsøkte å advare Norge, men gjengs holdning var at Norge skulle unnslippe som under den første store verdenskrigen i 1914.

Tidens tegn i dag

bortrykkelse2Bibelen som er Guds uforfalskede ord forutsier at det kommer en tidsperiode som av Paulus blir omtalt som “de siste dager”. Noen år tidligere hadde Jesus fått et tredelt spørsmål fra sine disipler som blir gjengitt slik av evangelisten Matteus: “Si oss: Når skal dette skje? og hva skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende? (Matt 24,3) Som de tre synoptiske evangeliene indikerer var Jesu disipler allerede for 2000 år siden opptatt av spørsmålene som omhandler de siste tider og dette bærer også de nytestamentlige brevene preg av. Både Paulus, Peter, Johannes og Jakob har tekster som behandler spørsmål om de siste tider og Jesus selv behandler temaet i sin store tale om de siste tider, og gjentar flere ganger “Vær rede” eller “våk og be” og med dette understrekes det nødvendigheten av å påminne hverandre om vårt herlige håp som er Kristi komme i skyen og menighetens bortrykkelse. For de troende vil dette bli en gledens dag fordi vi skal møte ham ansikt til ansikt og se ham som han er. (1.Joh.3,2)

Har vi intet lært av fortiden?

Mens det norske folk, politikere og militære ledere fullstendig var ute av stand til å forstå de mange tegn på krig som var tydelige i månedene før andre verdenskrig også kom til Norge, velger mange kristne i dag bevist å overse de mange tegn i tiden som peker på at vi lever i de siste dager og at Jesu komme er nær. Aldri tidligere i historien har vi vært nærmere Jesu gjenkomst og den kristne menighets bortrykkelse enn det vi er i dag. For hvert eneste sekund som går tikker vi nærmere og nærmere den dagen da Herren sier: “Nok!” og nådetiden er over. Våre fedre ble dradd inn i den andre verdenskrig fullstendig uvitende om hva som var i ferd med å skje, og det samme kan også sies med mange av vår tids kristne. Når man ser og hører hva mange troende tenker om disse tingen, så forstår vi at litt for mange av oss, -absolutt ikke har lært noe av vår fedres feil og manglende vilje til å ville se.

 Mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet

Den opprinnelige kristne kirke var en lengtende menighet, et folk som lengtet etter dagen da Kristus skulle komme tilbake og gjøre alle ting nye. Den moderne kirke derimot, er blitt jordisk, sekulær, lunken og opptatt av det som hører denne verden til. Tidens tegn som vannflommen2påminner oss om bortrykkelse, Jesu gjenkomst eller dommedag, er noe man avskyr å høre om, og en formulerte det slik: “Jeg mener at vi kristne kan og skal bare glemme hele endetiden… Sant og si er alle disse profetiene noe stort satansk tull som kristne burde holde seg for god til å drive med. Lev livet…… Lev og la livet være herlig, et, drikk, vær glad og nyt ditt beger til det fulle,” Men hva sier Guds Ord? “….de åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. (Luk 17,27)

Bortrykkelsen, “den sanne herlighets-teologi”

bortrykkelsen“For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;  for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå;  derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord! (1 Tess 4,15-18)  Mens den kristne kirke helt siden aposteldagene med lengsel har sett fram til den store dagen da vi skal møte Herren i skyen, vil denne dagen bli en skrekkens dag for dem som blir latt tilbake. Innenfor kristenheten er det ulike teorier om hvorvidt denne bortrykkelsen av Guds menighet vil finne sted, før, under eller etter den store trengselstiden som skal komme over jorden.

En ting som ligger fast i Guds ord er den kristne menighet ikke skal gå gjennom Guds vrede selv om vi her i verden vil ha trengsel og forfølgelse for Jesu navns skyld. I de siste Iraqi Christiansårene har forfølgelsen av troende økt påtakelig spesielt i muslimske land, og det er ren dårskap og tro at kristne i Vesten skal kunne unnslippe lidelser og trengsel for Kristi navns skyld. Mange har blitt rørt av historiene om de 21 kristne egyptiske kopterne som ble halshugd av islamsk stat i Libya. En annen historie som kanskje har gjort inntrykk er historien om de modige irakiske barna som frimodig i møtet med ISIS proklamerte: “Nei, vi elsker Yasua. Vi har alltid elsket Yasua. Vi har alltid fulgt Yasua. (Ordet Yasua er stavingen til det hebraiske Yeshua -som blir oversatt til Jesus på vårt språk) Og barna fortsatte: -Yasua har alltid vært med oss.” De militante islamistene fortsatte: “Si ordene!!” -men barna svarte: “Nei, vi kan ikke gjøre det,” -og så ble hodene kuttet av deres kropper.

 Tegnene vi er blitt så vant til at vi overser dem eller nekter å bry oss

Når disiplene spurte Jesus om hva tegnene skulle være på hans gjenkomst og på verdens ende, var svaret hans noe vi i dag ser blir oppfylt like for våre øyne. Det går knapt en eneste dag uten at aviser og nyhetssendinger forteller oss om hendelser vi kan kjenne igjen fra Guds eget dyrebare ord. “Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, spurte de: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?”

1. Falske profeter og Messias skikkelser

Et av de fenomener som skal prege de siste dager er oppblomstringen av falske profeter
falsk-jesusog falske Messias skikkelser: “Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill!  For mange skal komme i mitt navn og si: «Jeg er Messias.» Og de skal villede mange,” (Matt.24,4-5) og  Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. (Matt 24,11)  For mange skal komme i mitt navn og si: “Det er meg.” Og de skal villede mange. (Mark 13,6. “Om noen sier til dere: “Se her er Messias” eller: “Se der er han”, så tro det ikke!  For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.” (Mark 13,21-22) “Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.” Mark 13,23 ” Han svarte:Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: “Det er meg”, og “Tiden er nær”. Men følg dem ikke!” (Luk 21,8) En av dem som hevder seg å være Jesus er Oscar Ramiro Ortega-Hernandez som bare er en av flere som hevder seg å være Jesus.

2. Krig og krigsrykter

“Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere
gazaangrepskremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.” (Matt 24,6) “Når dere hører om kriger, og det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.” (Mark 13,7)  “Og når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må dette skje; men det betyr ikke at enden kommer straks.” (Luk 21,9). Krig og rykter om krig er noe vi alle er blitt vant til. I løpet av de siste årene har nyhetsbildet vært preget av en rekke kriger og væpnede konflikter. Ukraina, Syria, Libya og Jemen er bare noen av de konfliktene som preget nyhetsbilde og med Islamsk stat på fremmarsj er det grunn til å forvente fortsatt økning i tallet på kriger og væpnede konflikter.

3. Borgerkrig og opprør

“Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike,” heter det både hos Matteus, Markus og Lukas og det er ikke tvil om Jesus her snakket om borgerkrig og etniske grupper som befinner seg i krig med hverandre. For øyeblikket pågår det som kjent en blodig borgerkrig i Syria og borgerkrig er noe vi kjenner fra det tidligere Jugoslavia og en rekke andre land. Samtidig peker uttrykket Jesus her bruker på større militære konflikter som vi blant annet så i første og andre verdenskrig og det er grunn til å tro at verden i de siste dager vil stå overfor en ny og kanskje ennå mer omfattende verdenskrig. En tredje verdenskrig har blitt forutsagt og fryktet av mange, og skal vi tro Jesu egne ord vil det fremover mot hans gjenkomst bli mange flere og blodige større kriger og konflikter mellom folkegrupper og nasjoner.

4. Jordskjelv, hungersnød og pest

“Og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.” (Matt 24,7)  “Og det skal jordskjelvvære jordskjelv mange steder, og også hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsveene.” (Mark.13,7b) det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder pest og hungersnød, og det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen. ( Luk 21,11) Et fjerde tegn Kristus nevner i sin store endetidstale er fenomener som jordskjelv, sultkatastrofer og epidemier. Bare i løpet av de siste årene har det vært en rekke større jordskjelvkatastrofer som har krevd hundretusener av menneskeliv og det er nok å nevne tsunami-katastrofen andre juledag 2004 og jordskjelvkatastrofen i Japan i 2011. En rekke jordskjelv har rammet California og det er bare et tidsspørsmål før en større jordskjelvkatastrofe rammer California tror mange forskere. I følge Jesus er jordskjelv, hungersnød og pest/epidemier tegn som peker på det faktum at denne tidsalderen nærmer seg slutten.

Frafall fra troen

Det bilde Jesus tegner av vår tid er slett ikke ett vakkert bilde. Frafall, lovløshet, villfarelser, sosial uro og ikke minst et økende hat mot staten Israel og det jødiske folk er så avgjort et endetidstegn som bærer bud om Kristi komme. Ingen vettuge kristne med litt kjennskap til Guds ord og plan kan avvise at Jesu ord om de siste tider er i ferd med å gå i oppfyllelse, men likevel, svært mange kristne neglisjerer tegnene eller velger bevist å haginbortforklare det med menneskeskapte og ubibelske teser på tross av at alle alarmklokker burde ha kimt høyt. Inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest og sett hvordan mange troende tenker, er at åndelig forvirring har rammet litt for mange. Apostelen Peter skrev dette om det profetiske ord: “Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i eders hjerter, (2 Pet 1,19)  I motsetning til mange av vår tids jordiske kristne som har valgt en bekvem utgave av den kristne troen oppfordrer apostelen Peter oss “til å akte” på det profetiske ord!  Mens denne sanne Jesu Kristi menighet lengter etter å se oppfyllelsen av det profetiske ord, har mange latt seg besnære av denne tids velstand og bekvemmelighet.

Forkynner ikke lenger budskapet om Jesu komme og menighetens bortrykkelse

I mange menigheter og kirker blir budskapet om Jesu gjenkomst, menighetens bortrykkelse og de siste tider ikke lenger forkynt selv om det er nettopp dette budskapet som er viktigst av alt nå i disse siste dager. I stedet for å advare menneskene både i og utenfor forsamlingene om Jesu snare gjenkomst forkynner man all slags tøv og dilldall mens man spiller på menneskets begjær etter å ha det bekvemmelig her og nå. Kristendommens egentlige budskap er at vi her ikke har et blivende sted, men at vår lengsel er å være det sted Kristus har beredt for oss. (Joh 14,2-3) -og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til meg, for at også I skal være der jeg er. Den sanne Jesu Kristi kirke er et folk som venter. “For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, (Fil 3,20) -skrev Paulus. Jesus selv slo entydig fast dette:  “Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. (Joh 14,29) “Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.” (Luk 21,28) ” i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.”  (1 Kor 15,52)

Er vi rede og våkne?

I tiden før 8 og 9 april 1940 vandret et samlet Norge rundt i en tilstand av selvvalgt uvitenhet. Alle varselsignalene blinket kraftig rødt, -men ingen blåste i basun. Derfor kom 9 april som en stor overraskelse fordi det ikke gikk som man hadde trodd. I våre dager blinker varsel-signalene om at Jesus kommer tilbake og at endetiden er over oss knallrødt, mens kirkens kvinner og menn nekter å rope alarm. I stedet har man omgjort forsamlingene til sosiale koseklubber eller arenaer for falske profeter som fritt for herje i hjorden med sine endeløse løfter om velstand og fremgang. Vi lever på kanten av stupet. For hver eneste dag som går tikker vi nærmere og nærmere dagen for menighetens bortrykkelse da den kristne menighet skal møte Herren i skyen.

 

Facebook Comments

3 tanker om “Norge lærte intet av 9 april 1940 selv om tegnene var tydelige -hva med oss og tidens tegn?

  1. Godt å bli minnet på Jesu gjenkomst og brudens bortrykkelse. Vi lever i de siste tider men dessverre, selv kristne er blitt så verdslige at de utelukkende har drømmer om det jordiske og har glemt at vårt sanne hjem er i himmelen hos Jesus. Falske messiaser, falske profeter, krig, jordskjelv, hunger og pest. Avisene og nyhetssendingene er fylt med info -men på talerstolene sies det intet om det aller viktigste av alt. At Herren kommer.
    Bibelens løfter er gitt oss til trøst, og dersom noen blir skremt må de søke til Jesus for trygghet og frelsesvisshet.
    Amen

    • Veldig bra og tankevekkende artikkel. God sammenligning med tilstanden før 2. verdenskrig og dagens sløvhet blant kristne. Det viser at det får katastrofale følger når man ikke er rede. Før 2. verdenskrig tilhørte Norge Europas fredelige hjørne og politikerne rustet ned militært. I dag gjøres det samme, og vi vet at russerne ruster opp. På samme måte som den gang vil vi ikke være klare når vi blir angrepet.
      Kristenheten sover og materialisten har tatt over. Jesus selv uttrykker tvil om det vil finnes kristne når han kommer tilbake. Det er nok lite forkynnelse om Jesu gjenkomst i dag, et emne jeg også har forstått skremmer mennesker. Alt er greit så lenge ting går som forventet, men at Jesus kommer tilbake blir for vanskelig å forholde seg til. Jeg tror det var større forventninger til opprykkelsen i 80 årene enn i dag. Husker at dette var et tema som gikk igjen i den pinsemenigheten jeg tilhørte.

    • Bortrykkelsen av Guds menighet er i dag et glemt tema selv blant pinsevenner. Enkelte har hevdet at en slik forkynnelse skaper frykt, men jeg vil heller si at den skaper håp. Håp om at vi en dag skal se vår frelser ansikt til ansikt, og alltid være med Herren. Et moment jeg bevist ikke tok med i denne saken er misjonens tegn. Først må evangeliet forkynnes for jordriket, og det er egentlig der vi er i dag. Evangeliet blir forkynt til mennesker under de fjerneste himmelstrøk samtidig som mørket senker seg over Europa og den navnekristne verden. Jeg tror personlig at en tydelig forkynnelse av Jesu gjenkomst og profetordet kan skape vekkelse også i vårt eget land. Mange er gått trøtt av endeløs forkynnelse om velstand og penger -og vi må tilbake til det som vår kirkens opprinnelige røtter, som var forventningen om at Kristus ville komme tilbake. Et vekkende budskap til oss som lever i en verden av overfladiskhet og tom velstand, og det er et trøstebudskap til kristne som lever under forfølgelser og trengsler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *