“Mange undres over det standpunktet du har tatt i ekteskapsdebatten. I avisen 20.april har du følgende sitat: «I Kirkemøtets vedtak bekrefter vi at det finnes to likeverdige syn, og at vi skal ha to likeverdige vigselsliturgier. Vedtaket sikrer også prestene rett til å lære og forkynne det de står for i denne saken, og de får selv velge hvilken liturgi de vil bruke.» I avisen 21.april uttaler Bispedømmerådets leder, Jan Olav Olsen: «Når homofile snart kan gifte seg i kirken, lever de også i tråd med kirkens lære.» Urovekkende uttalelser! Vi ønsker derfor å stille noen få spørsmål som bør være lette å gjøre rede for i og med at du er så godt fornøyd med vedtaket. Vi ber deg gi din redegjørelse her i avisen, da dette, etter vår mening, er av betydelig offentlig interesse,” skriver Asle Ingebretsen og Richard Tørresen i et åpent brev til biskop Reinertsen i Agder bispedømme

Jesus sier om ekteskapet i Matt. 10:6-9: «Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Det er tydelig at når det inngås et ekteskap mellom en mann og en kvinne er det Gud som sammenføyer det. Det viser oss at dette ekteskapet er en guddommelig ordning og Guds vilje. Dette er den hellige ektestand som ansees som så viktig at det har fått sin plass blant de 10 bud. Når du som biskop hevder at de to syn på ekteskapet er likeverdige, betyr det at Gud sammenføyer et likekjønnet ekteskap også? Er et likekjønnet ekteskap også guddommelig? Dersom det ikke er det, hvordan kan de da være likeverdige? Er en guddommelig ordning likeverdig en verdslig ordning? Bør kirken innføre verdslige ritualer?

Romerne 1 beskriver utøvende homofili slik: «De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn…Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.. De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.»

På hvilket grunnlag kan du mene at disse to samlivsformene er likeverdige under Guds åsyn?

Asle Ingebretsen og Richard Tørressen, Flekkerøy