Mens den moderne kirke og moderne kristne knapt er interessert i å høre hva
åpenbaringen sier og hva Guds ord sier om de siste tider. Mens den kristne kirke anno 2015 er blitt jordisk og sentrert om å leve det beste livet her og nå, hadde Jesu disipler en annen tilnærming til dette viktige spørsmålet. “Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, spurte de: “Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?” (Matt 24,3) Overalt i verden ser vi at det Jesus sier skulle være tegnene på at hans komme er nær blir oppfylt. 

Flom, tørke, hetebølger, krig, borgerkrig, epidemier, økende kristendomsforfølgelse, religiøst frafall, oppblomstring av falske religiøse retninger, evangeliets forkynnelse til nasjonene, voksende lovløshet, iskald kjærlighet, lunkenhet, tilblivelsen av den jødiske staten og ikke minst et økende antall jordskjelv er blant de tegn Jesus forteller vil være av de tegn som bebuder Hans komme og tegnet på at denne tidsalder er slutt. Den tidlige kristne kirke var levende opptatt av tidens tegn og så med håp frem til den dagen da Jesus ville komme tilbake å sette alt i rette skikk. Statistikkene fra US Geological Eartquakes Survey viser en påtakelig økning i tallet på jordskjelv registrert siden 1973. Tallet på jordskjelv mellom 5,9 og 9,9 på Richters skala har vist en forsiktig økning fra 1970 med 1325 større skjelv til 2421 i 2011. Det laveste tallet på jordskjelv over 5,9 var 1998 med 1108 kraftige skjelv og maks året var 2007, 2010 og 2011 med 2270, 2383 og 2421 kraftige skjelv. En oversikt kan ses her “Vi lever i en tid hvor de bibelske hendelser skjer nå” sier Jim Bakker i sitt siste Jim Bakker show spilt inn etter at USAs høyesterett sa ja til det Gud sier nei til.

Apostelen Paulus som var blant dem som hadde blikket festet på det kommende skrev dette: “Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.” (Rom 8,23) ” Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,  i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier. (1 Kor 15,51-54) Hebreerbrevets forfatter uttrykker i det 13. kapittelet den samme lengsel: “…for vi har ikke her en blivende stad, men søker den kommende” (Hebr.13,14) Også apostelen Johannes hadde den samme hjertelengsel etter det kommende som Paulus forteller at han hadde: “Dere elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.” (1 Joh 3,2 ) Men en jordisk kirke, med tilhengere som satser på et sosialt-sekulært her og nå” budskap finner neppe glede og forventning i budskap som taler om det fremtidige, da himmelen er noe vi krever å erfare her og nå. Men når vi ser dette ubehagelige skje over jorden, dette negative som Jesus kaller “fødselsveer” har vi også vår oppmuntring i Mesterens ord. “Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.” (Luk 21,28)

Mange kristne er ikke interessert i å høre om tidens tegn

Forkynnelsen omkring det profetiske ord og de siste tider har i mange norske menigheter blitt totalt fraværende. “Selv innenfor pinsebevegelsen som tradisjonelt var en vekkelsesbevegelse med forkynnelse om Jesu gjenkomst har forkynnelsen om dette nesten dødt helt ut,” klagde en forstander jeg snakket med nylig. Sannheten er at han faktisk har rett. Emanuel Minos som ble hentet hjem til Gud natt til 15 november i fjor. Det er ikke bare hans kjære kone Åse og hans nære familie som kjenner på “tomrommet etter Emanuel” -men også mange troende kjenner nå på at en viktig profetisk røst i tiden er blitt borte med Emanuel Minos, -og det vi sitter tilbake med er forkynnere og pastorer som er for feige til å si sannheten. Vi er nesten blitt som det gammeltestamentlige Israel som roper må de få som ennå forkynner om dette:  “Vi vil ikke høre på deg i det du har talt til oss i Herrens navn, (Jer 44,16) Men er du blant de som vil høre?