“Jeg har et barnebarn som i år for tredje gang er deltaker på Spekterfestival i regi av KFUK-KFUM. Som bestemor har jeg bifalt deltakelse på festivalen i trygg forvissning om at hun blir godt ivaretatt mht. sikkerhet både fysisk, sosialt og åndelig. Jeg fikk imidlertid hakeslepp da jeg oppdaget at programmet er spekket med yoga – og meditasjonsseanser, samt en yogagudstjeneste. Og jeg som trodde at barnebarnet mitt var på en KRISTEN ungdomsfestival… Når KFUK-KFUM velger å innføre elementer fra andre religioner i sine arrangementer er det noe som man burde informere foreldre/ foresatte via menighet om på forhånd. Dette med bakgrunn § 9 i Kirkeloven,” skriver Sofie J. Karlsen i et åpent brev til den norske kirke og til den religiøse organisasjonen KFUK-KFUM

Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Det programutvalget på Spekterfestivalen jeg her refererer til kan ikke sies og verken vekke og nære det kristelige livet eller sees på som dåpsopplæring eller forkynnelse av Guds ord. Mitt anliggende er tosidig. På den ene siden å trekke opp tydelige grenser for hva som er innafor i kristen praksis både i kirka og på kristne ungdomsarrangement. Sammenblanding av religioner slik programtilbudet ved Spekterfestivalen fremstår, er definitivt ikke innafor. På den annen side er det å fremholde vår rett til autonomi. Når foreldre og faddere velger å sende ungdommene sine på en kristen festival, er det i den tro at de blir eksponert for den religion de er døpt inn i, oppdratt i og til sist også har valgt å bli konfirmert inn i. Det at KFUK-KFUM i denne sammenhengen påtvinger de døpte elementer fra en annen religion er i ytterste konsekvens et åndelig overgrep. Ja, de som er fylt 15 år er religiøst myndige. Og ute i samfunnet er de selvsagt fri til å velge yoga eller buddhistisk meditasjon dersom de ønsker det. Men det jeg her refererer til, skjer i en lukket sammenheng innenfor Den norske kirke, der ungdommene er prisgitt den åndelige påvirkning og veiledning ledelsen legger opp til. Som besteforeldre forventer vi at barna får servert kristendom. Isteden bys de diverse avarter av hinduisme. ”Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, 12 eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?” Luk 10,11-12

La meg utdype mitt ståsted under overskriften ”Karma, du liksom.”

Karma er et begrep som brukes for å poengtere at vi høster hva vi sår. Karma er innen visse religioner og åndelige lærer den virkning som handlinger har på ens nåværende og senere liv. (Wikipedia) Hinduer født som kasteløse er fordømt til evig gjenfødelse i liv med dårlig utgangspunkt, på bakgrunn av eget karma. Bibelen forteller oss at vi er frikjøpt fra et dårlig ”karma” – på grunn av Jesu død på korset. Dette er et umåtelig gledelig budskap som kasteløse omfavner med dyp takknemlighet. Derfor er det et stort paradoks å se at kirken og evangelisk kristne forsamlinger omfavner elementer fra hinduistisk lære og dermed kaster vrak på Guds forløsning fra et evig slaveri av dårlig karma. Jeg har selv vært i India og sett med egne øyne hva hinduisme og kastesystemet gjør med mennesker og samfunn. Med tanke på den forfølgelsen den kristne minoritet i India møter fra ytterliggående hinduer blir dette at den norske kirke blander kristendom og hinduisme på denne måten et stort tankekors for meg.

Mange vil blånekte for at okkultisme finnes innenfor kirken og kristne forsamlinger.  Okkultisme betyr skjult (visdom), så det er kanskje ikke så underlig at mange vil betvile at den eksisterer i vår egen midte. Vi ville forhåpentligvis avvist tydelige okkult symbolisme og ordbruk, så som omvendt kors, hakekors eller fremsigelser av hinduistiske mantra. Elementer av dette finnes dessverre imidlertid i mange menigheter og forsamlinger. Nå også fremmet på den kristne ungdomsfestivalen Spekter for bl.a. konfirmanter. Det okkulte seiler under mange slags flagg. Men de har en ting til felles – som vi i noen tilfeller må grave nokså dypt for å avsløre – nemlig forkynnelsen av en annen Kristus. Slik det står i Bibelen, 2. Korinterne 11,4. + 13-15: For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot. Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

Yoga og meditasjon har etter hvert sneket seg helt inn i det kirkelige rom og gudstjenesten. På bakgrunn av dette spør førsteamanuensis ved Fjellhaug Bibelskoler Arne Teigen, i følgende artikkel Kan-kristendom og yoga forenes? Artikkelen omhandler hvorvidt yoga og kristendom er kompatible. Teigen har gått grundig til verks og studert de bevegelsene som fremmer yoga innenfor kirkelig sammenheng, nemlig Holy Yoga (USA) og Yogafaith Danmark og sporet deres lenke til paraplyorganisasjonen Yoga Alliance som verifiserer yogainstruktører uavhengig av religiøs tilknytning. Lærebøkene de benytter har sitt utspring i deres grunnleggende bok av Guru Patanjalis Yoga Sutra som ble til rundt 400 år f.kr. ” I følge Yoga Sutra, er yogaens mål at menneskets individuelle bevissthet skal oppløses i den universelle guddommelige bevissthet. Yoga betyr jo nettopp forening, og det handler da om en forening med den guddommelige virkelighet. Både religionsvitere og mange yogapraktiserende hevder at Yoga Sutra er influert av hinduistisk panteisme.” og ” yoga seeks to reveal our own deepest nature through direct experiences of our divinity.”

Innenfor yogapraksis/ mindfulness/ avspenning benyttes både pusteteknikker, fysiske øvelser og mantra. Når vi vet at mantra er formuleringer som forandrer tankemønstre og hjernekjemien i tråd med fysiske og metafysiske lover (Kilde:oslokundaliniyoga), skal vi med den største forsiktighet ta mantra eller ord og lyder i vår munn som vi ikke er oss bevisst betydningen av. Forskningen på mantras er basert på viten om at lyd er en form for energi som har struktur, kraft og en definitiv forutsigbar effekt på chakras (som henviser til bestemte områder i kroppen ) og på den menneskelig psyke.

Mantraet ”Sat Nam” som er vanlig å benytte sammen med pusteteknikk, betyr noe sånt som ”sannhet er min rette identitet” eller ”jeg er sannhet”, alt etter hvem som oversetter fra sanskrit, det hellige språket de hinduistiske vedaene er skrevet med. Ved første øyekast synes dette kanskje ikke så farlig å mate seg selv med. Men dersom man tar på seg kristendomskunnskapens briller, er det opplagt noe som skurrer. For hva sier Bibelen? Jo, Gud er sannhet. Kan vi kanskje konkurrere med Gud selv? Et annet mye brukt mantra, er mantraet Om, som blant annet er en direkte påkallelse av de hinduistiske gudene Brahma, Vishnu og Shiva.

Yoga og meditasjon har sin opprinnelse i hinduisme og har dermed et religiøst element og innhold man ikke skal kimse ad. En rekke internasjonale kilder med førstehånds erfaring roper et rungende varsku overfor yoga og meditasjonens inntog i kristen religiøs utøvelse. Blant dem er Calvary Chapel, representert ved Caryl Matrisciana og Johanna Michaelsen. Førstnevnte har en genuin inngang til og forståelse av hinduisme og spiritualisme med sin oppvekst i India. Johanna Michaelsen har vært sterkt involvert i okkultisme og innen nyspiritualitet. Man skulle tro de vet hva de snakker om. Dersom man likevel skulle være i tvil, anbefaler jeg å til Youtube og se blant annet de foredragene som jeg her henviser til.

Caryl Matrisciana – Snake wisdom hinduisme i et nøtteskall

Johanna Michaelsen – The beautiful side of evil

Caryl Matrisciana – Wide is the gate

Anbefaler også filmen The Gods in The New Age, som er av eldre dato, men vel verd å se. Den gir en grundig innføring i gudenes opprinnelse og sammenlikner religiøs praksis i New Age og hinduisme med retninger innen NAR innenfor kristne karismatiske og ekumeniske forsamlinger. Organisasjonen Hindu Vishva Parisad organization som omtales her, er en verdensomspennende organisasjon med formål å omvende en hel verden til New Age – den nye verdensreligionen basert på hinduisme. Dette gjøres gjennom å selge inn hinduisme gjennom ”medisinsk yoga”, forskningsbasert materiale som gjør yoga og meditasjon spiselig i den vestlige verden, også innenfor kirkelige og frikirkelige sammenhenger.

Ovennevnte materiale viser altså tydelig at okkultismen er sterkt tilstede – også i kristne menigheter og organisasjoner – og at yogapraksisen innenfor Den norske kirke og KFUK/KFUM er en del av dette. Til avslutning låner jeg Arne Helge Teigens kloke ord:

”Avslutningsvis vil jeg kort peke på en avgjørende grunn til at yoga og kristendom ikke lar seg forene: Mens yoga sikter på å oppleve Gud i menneskets selv og ved meditasjon, lærer kristendommen at vi bare kan lære Gud å kjenne gjennom Bibelen.

I realiteten betyr dette at yogaens meditasjon og metoder ekskluderes som vei til den sanne Gud. Bibelen innbyr oss til å møte Gud ved at vi tar til oss dens budskap om Jesus Kristus:

Si ikke i ditt hjerte: «Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.» Rom 10:6-8.”

Innlegget er skrevet av Sofie J Karlsen