Michael Tait, den mangeårige frontmannen i det kristne rockebandet Newsboys og et tidligere medlem av den Grammy-vinnende gruppen DC Talk, står overfor flere anklager om seksuell trakassering og rusmisbruk, ifølge en omfattende etterforskning publisert av The Roys Report. Etterforskningen, som strakte seg over mer enn to år og inkluderte intervjuer med over 50 kilder, beskriver anklager fra minst tre menn som sier at Tait drev med rovdyratferd da de var i begynnelsen av 20-årene.
De påståtte hendelsene skjedde i 2004, 2010 og 2014, der ofrene beskrev lignende mønstre av grooming, alkoholbruk og fysisk kontakt uten samtykke. De resterende medlemmene av Newsboys kommenterer det hele slik: ««I går kveld ble hjertene våre knust da vi leste nyhetene om narkotikamisbruk og upassende seksuelle handlinger fra vår tidligere vokalist, Michael Tait. Selv om Michael ikke har sagt noe om disse anklagene, er vi knust over implikasjonene. Først og fremst er våre hjerter med ofrene som modig har delt historiene sine. Hvis du er et offer, oppfordrer vi deg til å stå frem. Vi tolererer absolutt ingen form for seksuelle overgrep.»
Kvartetten bemerket at som ektemenn som er fedre til totalt 14 barn, var de «forferdet, knust og sint over denne rapporten, og på mange måter føler vi at vi og familiene våre har blitt lurt de siste femten årene.»
Det er vel mere et antikristelig rockeband.
Er ikke noe som heter kristen rocke musikk etter min mening.
Stakkars fattige uvitende deg.
Og dømmende.
1. Kor.3,6 «Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da det som angår dette livet?»
Du må gjerne gå på pud og høre på rockemusikk Simone, men hvis du ikke omvender deg og kan skille mellom godt og ondt får du et problem etter hvert.
Rom. 12.2 «Bli ikke dannet lik denne verden , men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje.»
JO,
Jeg respekterer ditt syn når det gjelder musikk, og skjønner dette kan være et «ømt» tema for mange. Samtidig blir jeg litt engasjert når jeg leser hva du skriver.
Derfor vil jeg utfordre deg med noen tanker rundt temaet, for jeg personlig tror ikke det er så svart/hvitt slik jeg oppfatter din kommentar om «kristen rockemusikk».
Hva er det som setter en stopper for om det kan være kristent eller ikke? Gitarene? Trommene? Vokalen? Blandingen?
Har ikke budskapet noe «innflytelse» eller «slagkraft» hvis en passerer en viss grense for hva som er akseptabelt?
Hva med kristen pop, kristen blues, kristen opera, folkemusikk etc, er dette heller ikke «godkjent» da det er musikkstiler som ofte brukes blant ufrelste?
Folk er ulike; noen liker hot/spicy mat, andre liker det ukrydret, noen vil bare ha grønnsaker, mens andre igjen vil bare ha kjøtt.
Slik er det også med musikk; vi har ulike musikksmaker – er det da slik at visse stiler ikke er akseptable innenfor kristendommen? Kan ikke DHÅ virke hvis det er for mye fart på trommene, eller for mye vreng på gitarene?
Hva med de som spiller den type musikk du ikke liker; er dette et dødfødt prosjekt? Eller kan det faktisk brukes til Guds ære?
Er det ikke bare bra om noen brenner for å nå ut med evangeliet selv om det er ved et «redskap» du ikke har sansen for?
Jeg skumleste tilfeldigvis et intervju med det amerikanske hard rock/heavy metal bandet Stryper i dag hvor vokalisten snakket om hatet de opplever i verden fordi de er kristne.
Dette er et band som har holdt det gående siden 80-tallet.
De er kjent for å dele ut/kaste bibler til publikum, tekstene er meget tydelige, de taler/vitner om Jesus på konsertene og folk blir frelst.
Kan ikke Gud bruke dette? Kan Han ikke reise opp personer for å nå ut til et publikum som har ører for denne musikkstilen?
Jeg tror man skal være meget forsiktig med å uttale seg slik du gjør i dine innlegg.
Personlig tror jeg ikke musikkstiler kan begrense det om det kan kalles kristent eller ikke, musikk kan brukes til å nå ut om det er folkemusikk eller metal. Budskapet er den avgjørende faktoren.
Men når det gjelder menighetssamenheng hvor alt mulig slags folk er samlet, så er saken selvsagt annerledes. Musikk bør ikke være i fokus i det hele tatt her. «Mitt hus skal være et bønnens hus».
Noen tanker rundt dette? Beklager at jeg ble litt engasjert 🙂
Siden Simone lengtet etter et svar her så kan jeg jo si noen ord hva jeg mener. Det er hva jeg mener og ikke nødvendigvis rett i alles øyne.
Du spør hvor går grensen, ja men hvor går grensen for synd? og hvor går grensen for hva som behager Gud? Jeg tror (legg merke til «jeg tror») at Gud har lagt det inne i oss. Bortsett fra Guds bud så har Gud laget naturens lover, det som strider mot naturen som f.eks. homofili er synd.
Men hvor går grensen for støyende musikk eller musikk til ære for Gud? Det er ikke lett og si men når vi tar etter hva verden har å gi, og skal ære Gud med det så tror jeg at Gud ikke har noe behag i det.
I salmene så er det mange sanger og musikk til ære for Gud.
I Lukas 15,25 så hører vi om musikk og dans. Men det var ikke til ære for Gud. Det var mer til glede for den fortapte sønn som hadde kommet hjem.
Men når det gjelder rock og pop og den musikken verden har og gi og bruker den til ære for Gud «tror jeg» at det er feil bruk av musikk.
Men en åndsmakt sier selvfølgelig at det må dere gjøre, det er helt rett. Gud vil ha det dere har og by på.
Jeg får si takk for at du svarte meg.
Jeg tenker at det med musikken havner i en kategori hvor det ikke finnes noen tydelige retningslinjer, hverken fra eller til (gråsone), og da kommer Romerne 14 i tankene – selv om det primært gjelder mat og drikke.
Her ser vi at noe kan være synd for en person, mens for en annen er det ikke det.
Da gjelder det å respektere hverandres synspunkt uten å dømme, og heller være enig om at vi er uenig.