.En retorikk har mer og mer festnet grepet om de danske medier: “det er politisk motivert.” Krigen har kommet til Danmarks hovedstad. Men den er i virkeligheten religiøst motivert.

“Den danske statsminister ønsker å understreke det “politiske” ved situasjonen i Indre København. Som i Paris for noen få uker siden, ble ytringsfriheten og jøder angrepet med morderisk forsett i København. Dette ordvalget fordreier. Det dreier seg selvsagt, som i Paris, og etterhånden så mange byer i Europa, om religiøst motivert vold. (Her faller alle venstrefløyere av lasset, for i deres tenkning er det kun banale sosioøkonomiske betingelser som gjelder.)..” skriver den danske filosofen Robin Haug som har en filosofisk doktorgrad fra State University of New York og som bor på Nørrebro  i København i et innlegg publisert på Verdidebatt.

En annen retorisk figur som mer og mer utkrystalliserer seg er at nå må folk “leve som normalt.” Kanskje har man problemer med å forstå hva dette massive oppbudet av tungt bevæpnet politi, etterretningstjenester og militær i gatene i den danske hovedstaden signaliserer. Men våpnene er krigens. Det er ikke mulig å leve “normalt” i et slikt bybilde. Ikke lenger. Nå har det skjedd og sannsynligheten for at det vil gjentas må sies å være temmelig stor. For vi har nettopp bevitnet manifestasjonen at en helt særlig grense ikke lenger er sprengt. Og antallet på slike terroraksjoner bare vokser i hele Europa. Vi ser ikke det motsatt, men en jevn vekst. I kjølvannet av Paristerroren så vi til og med åpen bejubling av udådene, og i et omfang som burde skremme noen og enhver.

De bærer tønne på tønne med bensin inn i huset hans, og selv om han godt er klar over at katastrofen snart vil inntreffe, gir han forbryterne en eske fyrstikker. Slik beskrev Max Frisch penhetens og passitivitetens pris i dramaet “Biedermann und die Brandstifter.” Mange politikere, akademikere og media burde nok lese dette dramaet. Det er mange som tenker og handler som Biedermann i våre dager – enda det bare blir mer og mer tydelig hva dette handler om. De er pene i mæle, og svært passive. Og det er den åndsfraværende innvandringspolitikken som har skapt denne situasjonen.

Det handler om at noen har erklært demokratiet, likeverdighet og ytringsfrihet krig. En fryktelig krig som foregår i bygatene våre. Det er særlige grupper som er utvalgt som mål. Vi vet også hva som er felles for disse terroristene: de er alle muslimer. Muslimer som tydeligvis er villig til å følge oppfordringer i Qur’an helt bokstavelig. Det påhviler danske muslimer et stort ansvar i tiden fremover. Det er særlig én ting som de burde gjøre: de burde organisere en massedemonstrasjon FOR YTRINGSFRIHETEN. Jeg er bare redd det aldri kommer til å skje. Det er meget som taler for at radikaliseringen er fremskreden, at den nærmer seg noe som kunne kalles normalisering, og at den henger sammen med fremveksten av moskér finansiert av de mest redselsfylte regimer på vår jord.

Følg debatten fra Verdidebatt her  http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat15/thread11558615/

 Robin Haug: “Alt dette vil bare eskalere. Konfliktene vil tilta, i mengde og styrke”

Vi er endt i en virkelig vanskelig situasjon. Husk bare hvor raskt dette egentlig har gått. De gruelige responsene på Paristerroren fra akk! så mange franske muslimer, i alle aldre, ville nok ikke vært mulig for bare 10 år siden. Nå er slike reaksjoner tydeligvis kutyme. Det er ikke til å inngå konfliktlinjene spisses voldsomt med slike reaksjoner.

Les gjerne også Det Islamske Trossamfunds pressemelding på hendelsen. En “forkert handling” som “desverre har hatt uheldige konsekvenser.” Langt for svakt! Dessuten benyttes anledningen til å fokusere på at muslimer blir ofre for danskenes rasisme. Men les selv: http://www.wakf.com/index.php/da/presse/922-angrebet-pa-krudttonden

Ja, vi må nok se det i øynene. Dette er resultat av våre politikeres systematiske valg de siste tiårene. Man har valgt å mistenkeliggjøre de som mente at enkelte kulturer ikke er kompatible, og man har valgt å omskrive hva som skjer for øynene på oss i våre egne samfunn. Man akter tydeligvis heller ikke å endre på denne politikken. Spørsmålet om en slags biedermannsk medskyld er ikke til å unngå.

Jeg har alltid ment at folk burde sette seg ned å lese Qur’an hvis de ønsker å forstå noe som helst av hva som foregår i vår tid. Det er nok ikke mange politikere som har lest i Qur’an, men de er mange som på merkeligste vis bare har definert islam som fredens religion. Obama sa for ikke lenge siden at “fremtiden ikke skal tilhøre de som fornærmer profeten Muhammad.” Det må være svært ubehagelig å være Obama i dag. Men slik er det når man insisterer på å slett ikke forholde seg til terreng i sine karttegninger. Man har jo bare definert islam som fred, slik at dersom noe ikke er fred kan det ikke være islam. Når avstanden til virkeligheten blir stor nok, er det lite annet tilbake enn en slags Mor Nille-logikk.

Min prognose: alt dette vil bare eskalere. Konfliktene vil tilta, i mengde og styrke. Økonomien vil fortsatt svekkes via innvandringens hodeløse dimensjoner. Politistatlige virkemidler vil bli flere og tydeligere. Den tunge kriminaliteten vil bare vokse (i Danmark er tallene for disse virkelig skremmende, tross at myndighetene har bestemt at allerede 2.-generasjonsinnvandrere er å betrakte som ‘danskere’). Og demoniseringen av egen befolkning vil bare vokse. Vi vil kunne se alvorlige håndgripeligheter mellom befolkningsgrupper.

Det eneste som ville hjelpe var en global reformasjon av islam. Det er dog intet som tyder på at dette vil skje. Det er alt for mange biedermannere også på muslimsk side.