Vi bruker teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Vi gjør dette for å forbedre nettleseropplevelsen og for å vise (ikke-) personlig tilpassede annonser. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake samtykke kan ha negativ innvirkning på visse funksjoner og funksjoner.
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.
Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
HØYTIDEN TIL MINNE OM JESUS
Kristenheten feirer feilaktig en underlig variant av den jødiske påsken (peschah). Denne lovfestede feiringen ble som hele resten av Moseloven symbolsk festet til torturpelen og endelig oppfylt av Jesus. De som fortsetter å feire Moselovens høytider avviser dermed at Jesus oppfylte den en gang for alle. Da underkjenner de Jesu offer. I såfall venter de fortsatt på Messias som sa om dette: “Den som vil holde ett av budene (i Moseloven), må holde dem alle”. Og det er ikke mulig for ufullkomne mennesker. Da må man som kjent også reise opp til Jerusalem i peschah og frekventere hedningenes forgård i tempelet som nå ikke finnes.
Det Jesus gjorde var å innstifte minnemåltidet den 14. nisan. Denne jødiske dagen startet etter solnedgang i Jerusalem på slutten av 13.nisan. Dagen ble regnet ut ved utgangspunkt i første nymåne etter vårjevndøgn (når dag og natt er like lang) Ikke vår vitenskaplige konstatering av nymåneøyeblikket, men en stund etter når man var sikker på at månen var voksende med det blotte øye. Fra da – 1. nisan – som var årets første måned etter utgangen av Egypt – talte man 14 hele dager frem for å komme til 14.nisan. Det var for jødene feiringen – passover – av at jødene overlevde Jehovahs vrede ved å smøre blod på dørstokkene så dødsengelen gikk forbi og unnlot å drepe jødenes førstefødte.
Jødene regnet døgnet fra solnedgang til solnedgang. Første nymåne etter vårjevndøgn i år inntraff 29. adar – den siste dag i den jødiske kalender. I år var dette 21. mars etter vår gregorianske kalender i Jerusalem klokken 19.23. Fordi dette tidspunktet var etter solnedgang var imidlertid 1. nisan allerede inntruffet etter jødisk skikk på Jesu tid. Det måtte imidlertid gå fem timer fra “teknisk” nymåne til dette fenomenet var klart synlig i form av en voksende måne. Og da er vi etter gregoriansk døgntellemåte allerede over i 22.mars. I år måtte vi altså telle 14.hele dager fremover. Dette gjør den 23. mars til den første hele 24-timersdagen.Nye 13.døgn endte på 5.april.
Minnehøytiden for Jesu siste måltid fant altså i år sted om kvelden etter solnedgang den 5.april – noe som utgjør starten for det jødiske døgnet 14. nisan. Så kom natten og morgenen – fortsatt 14.nisan – som var den dagen Jesus ble myrdet – frem til solnedgang når 15.nisan startet. Ashkenazy-jødene i dagens Israel følger ikke samme mønster som jødene på Jesu tid, men benytter den gregorianske kalenderen og døgnet fra 00 til 24. 14. nisan for dem ble følgelig 6.april.sokelys.com.
5.april etter solnedgang samlet følgelig sanne kristne seg for å være til stede under måltidet bestående av usyret brød (gjærfritt) og rød vin uten ekstra tilsetninger av noe slag. Dette symboliserer at vi spiser Jesu kjøtt og drikker hans blod. Følgelig må sanne kristne dø fordi loven forbyr å ta til seg blod av noe slag. Og for å komme til himmelen må vi altså “lide døden i kjødet for å levendegjøres i Ånden” – lik vår bror Kristus. Dette minnemåltidet er det eneste sanne kristne er oppfordret til å følge. Jesus som jøde måtte imidlertid følge Moseloven frem til han oppfylte den ved sin død, slik at hans Far – lovgiveren – kunne oppheve den.