Geir Venz: INTRO – Fra innsiden – et eksmedlem deler sine betraktninger

En grundig og dyptpløyende gjennomgang av INTRO menighetenes nye, hippe, kule men ubibelske evangelium og praksis

geir-venzMenighetene INTRO har siden oppstarten for 10 år siden blitt en rasktvoksende kirke med møter hver søndag i 5 byer. Hovedpastor og grunnlegger er Jostein Krågedal. Menigheten samler hundrevis av ungdommer hver søndag, og antallet vokser for hver uke. I denne forbindelse ønsker jeg å skrive – for å uttrykke min bekymring over INTROs formål og forkynnelse.(Bildet viser artikkelforfatter Geir Venz her sammen med den velkjente ekspolitimannen og gateforkynneren Tony Miano som har gjestet Norge og Rogaland både i 2013 og 2014). I Venz artikkel heter det: “Jeg har tidligere vært en del av INTRO menigheten i Sandnes og tjente der i team i over 5 år. I denne perioden var jeg sikker på at jeg var frelst, men levde aldri som en etterfølger av Jesus. Jeg var stolt over INTRO fordi det var en menighet det var kjekt å gå i og det var ikke pinlig å fortelle om denne menigheten til andre fordi den var moderne og kul, ikke gammeldags og kjedelig. Jeg kalte meg kristen, men kunne samtidig feste, drikke og leve som alle andre.”

For et par år siden ble jeg kjent med forkynnelse fra Øivind Andersen og Carl Fredrik Wisløff og fikk for første gang høre virkelig god forkynnelse av evangeliet om Jesus Kristus og han korsfestet. Denne forkynnelsen fikk meg til å innse at jeg ikke var en kristen, og at jeg ikke hadde noe personlig forhold til Jesus. Forkynnelsen førte videre til omvendelse og jeg fikk ta imot troen og frelsen. Med min bakgrunn i INTRO mener jeg derfor å ha noe å si om denne menigheten.

Hvem er menigheten for?

Et av INTROs hovedmål er å bygge en menighet «for de som ikke er så vant til å gå i hip-introkirken». Utgangspunktet her høres jo fint ut, og jeg vet at Jostein Krågedal ofte har uttrykt bekymring for de mange som ikke har funnet sin plass i kirken. Problemet vi imidlertid støter på her er at «de som ikke er så vant til å gå i kirken» som regel ikke ønsker å gå i kirken fordi de ikke er frelst, hater forkynnelsen og hater Gud. For å løse dette problemet har man i INTRO da valgt å gjøre kirken attraktiv for de ufrelste, med de konsekvenser det medfører. Dette vil jeg prøve å vise.

Et annet mål for INTRO er å «trene morgendagens ledere». Med «å trene», menes her å bygge opp mennesker som tror på seg selv og som har suksess i livet. Derfor tales det i INTRO ofte om at man ønsker å se mennesker oppnå sine potensiale og mål i livet. Jostein sier om INTRO at han hadde en visjon om at det skulle bli mange menigheter i forskjellige byer og at han forteller om viktigheten av at han så for seg dette målet lenge før det ble oppfylt. Dermed kunne han jobbe målrettet for å oppnå sin drøm. Hvem er det som blir løftet opp og frem – mennesket! En venn av meg som var med å tjente i team ble en gang kreditert for sin innsats og det ble sagt om han at «han nok kom til å bli en leder i en bedrift en eller annen gang» siden han tok ansvar og hadde en lederrolle i teamet. Hvem er det som blir æret i satt i sentrum – mennesket!

[Apg 2:42-47] «42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. 43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. 44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 Hver dag kom de trofast med ett sinn sammen i tempelet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med frykt og hjertets oppriktighet. 47 De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten. »

Utdrag fra INTROs visjon

«Vi ser en kirke som prioriterer vekst og utvikling gjennom personlige relasjoner, der kristenliv praktiseres ved å dele livet i hverdagen. Kirken fungerer som en stor familie, hvor mennesker blir inkludert og får blomstre i et miljø av ærlighet, tro, oppmuntring og sjenerøsitet.»

Søndagen.

Søndagsmøtene er bygget rundt en attraktiv stemning for at folk skal trives. Du møtes med kaffe, bakgrunnsmusikk og hyggelige mennesker som står klar for å ønske deg velkommen hjem. Under møtet er lovsangen storslagen med fullt band og lys slik at man «bygges opp» til talen som er målrettet mot dagligdagse problemer. La meg si at disse ting er ikke i det hele tatt noe som trenger å være et problem, ei heller motsatt. I denne sammenheng er det imidlertid hele settingen som blir feil – man bygger en kirke for de som ikke er frelst!

Utdrag fra INTROs visjon

«Vi ser en kirke som møtes til attraktive og festfylte gudstjenester. I en ramme av kvalitet kommuniseres Guds ord praktisk og forståelig, slik at det enkelt kan relateres til hverdagslivet. Gud tilbes helhjertet og Guds nærvær oppleves ekte og naturlig i en atmosfære der mennesker føler seg hjemme.»

Forkynnelsen

Hovedproblemet jeg ser med INTRO er forkynnelsen. Hvordan skape en attraktiv forkynnelse for de som ikke er kristne? Dette blir løst på følgende måter:

1. Ord som synd, dom og helvete nevnes ikke(eller i all enkelhet) for å forhindre at noen blir støtt.

2. Talens innhold er oppbyggelig og menneskesentrert.

3. Det legges mer vekt på ytre gjerninger enn indre omvendelse.
1. Hvordan kan evangeliet bli forkynt uten at synd og dom nevnes? Dette kan svares på meget enkelt: Evangeliet blir ikke forkynt! I alle de år jeg har gått i INTRO har jeg aldri hørt evangeliet forkynt rent og klart. Aldri har jeg heller blitt overbevist om min egen synd og aldri har følt meg noe som helst annet en enestående. Ikke all forkynnelsen i INTRO er feil, men den største faren er det som aldri blir forkynt.

2. Her må det presiseres at taler til oppbyggelse selvsagt ikke er noe problem. Det jeg intro-2her vil peke på som et faremoment her er at det fokus på at det alltid skal tales om hverdagstema på en oppbyggende måte. Det tales mye om ting som angår våre dagligdagse liv, som å ha tro på seg selv, stole på Gud, sett mål for livet, ta gode valg, og så videre. For disse ting finner man da tekster i Bibelen som man får til å støtter opp om disse tema. For eksempel blir historien i Lukas 8, om Jesus som stiller stormen, forklart med en Jesus som stiller de stormer som er i veien for ditt mål i livet. Visst kan man finne trøst og håp i Guds ord, men dersom hovedbudskapet om Jesus Kristus uteblir, sitter vi bare igjen med moralske rettledninger. Her mener jeg også at INTRO gjør den feil at de ofte leser ting ut fra Skriften for å underbygge et tema og dermed tar skriftsteder i Bibelen ut av kontekst.

3. INTRO støtter flere prosjekter. Først og fremst Watoto i Uganda som drives av Marilyn og Gray Skinner og A21 som drives av Christin Cane.  Watoto hjelper hjemløse barn i Uganda mens A21 hjelper mennesker ut av moderne slaveri. Dette er viktige prosjekter og jeg har ingenting annet en gode ting å si om disse. Det jeg derimot vil si er farligheten med å gjøre gode gjerninger uten at det kommer ut ifra et omvendt hjerte. Som kristne gjør vi gode gjerninger fordi et omvendt hjerte søker de ting som er vår frelser til behag og har nød for mennesker. I INTRO tales det mye om å hjelpe andre, men når disse gjerninger ikke springer ut ifra en indre omvendelse er faren tilstede for at dette fører til lovgjerninger som er med på å dra oss enda lenger vekk ifra evangeliet. Dette er også min erfaring da jeg gikk i denne menigheten. Når det taltes om å hjelpe ble det aldri sett i lys av evangeliet. Derimot ble man oppmuntret til å hjelpe og kreditert hvis man gjorde det. For meg kjentes det godt for samvittigheten å sende noen få kroner til noen som trengte det mer enn meg, men jeg hadde aldri en nød for disse menneskene som førte meg på kne i bønn for dem. Fordi jeg ikke selv hadde fått høre evangeliet var det heller ikke mulig å be for andre om at de måtte bli frelst gjennom bønn og misjon. Igjen, jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe andre, tvert om, men dette må alltid springe ut ifra et hjerte som ønsker å hjelpe. Et hjerte som likner mer og mer på vår frelsers hjerte.

 “En menighet det er kjekt å gå i”

introEn menighet som INTRO er det kjekt å gå i. I stede for å bli død i synd og levende for Kristus blir man oppbygget av egne motivasjoner hvor Kristus er med på vårt lag og tegnet på at man er frelst er ytre handlinger. Jeg inviterte en gang en kollega av meg til å komme på møte. Vedkommende karakteriserte seg selv som en ateist, men ble med av ren nysgjerrighet. Han ble møtt med tempofylt, fengende musikk, lyskastere i alle slags farger og en oppmuntrende tale med humoristiske innspill. Etter møtet satt vi mange og drøste om løst og fast, inkludert min kollega. Ingen nevnte noe fra talen, ingen var inne på noen som helst åndelige tema. Til slutt var kvelden over og min kjære ateist-kollega konkluderte med at dette var en fin plass som han gjerne kunne komme tilbake til.

Resultatet av forkynnelsen

I INTRO blir det forkynt at man kan tro på to forskjellige måter. Dersom man tror på Jesus blir man frelst og man kan velge å nøye seg med det. I praksis betyr dette at man kan velge å kjøpe et «frikort», slik jeg gjorde. Da kan man vite at man er frelst fordi man tror på Jesus men man kan leve som resten av verden. Det andre alternativet er å tro litt mer eller å «gå videre med troen» som det ble sagt. Da velger man å stole litt mer på Gud og man kan få oppleve større ting i Han. Jeg opplevde en gang mens jeg gikk i INTRO at jeg følte behov for å gjøre noe mer med livet enn bare å gå på søndagsmøter. Jeg fortalte om dette til min pastor Jostein Krogedal og han responderte med å gi meg bøker av Smith Wigglesworth og Kathryn Kullmann. Dette er bøker som går langt vekk ifra Guds Ord og som førte meg enda lenger vekk fra evangeliet. ( Jeg begynte å kreve bibelenfra Gud at han skulle helbrede meg for mine sykdommer og ga ekstra kollekt for at Han skulle gi meg enda mer tilbake. Mens jeg gikk i INTRO var jeg ukentlig vitne til at mennesker tok imot troen og ble erklært frelst. Etter hver tale er det frelsesinnbydelse. De som ønsker å bli kristne rekker opp handa og gjentar en bønn sammen med menigheten. Dette var og er nok til å bli regnet som en kristen og en del av INTRO-familien. Det jeg derimot aldri ble vitne til, var liv som ble total forandret etter et ekte måte med Jesus Kristus. Jeg kjenner også flere som gikk i INTRO uten å bekjenne seg som kristen. En av disse kom ikke til møtet av kristne årsaker, men han kom nettopp for å høre Jostein Krågedal tale oppbyggelse i livet. Å sitte under slik forkynnelse fører ikke til omvendelse men gir næring til egen oppbyggelse. (Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.» (Apgj 2,37-38)

Eksempler på forkynnelser fra INTRO

Dersom man hører igjennom de mange taler som ligger ute på podcast vil det nok mest joel-osteensannsynlig føles mangelfullt. For det er nettopp det det er. I tillegg til enkelte ting som er på grensen til eller direkte vranglære blir forkynnelsen uten kraft når evangeliet ikke blir forkynt. Det blir da heller ikke overraskende at Jostein Krågedal henter inspirasjon fra Joyce Mayer, Joseph Prience, Joel Osteen, Brian Huston med flere. Her er noen eksempler fra taler i Intro. Alt ligger tilgjengelig på: http://www.sandnes.intro.co/podcast/sandnes/

Ta gode valg

I en av tale av Jostein Krågedal fra 2013 om å ta gode valg er et av poengene å bestemme seg for hva du ønsker at folk skal si om deg i din egen begravelse. Jostein Krågedal beskriver sin egen begravelse slik han ser den for seg med alle typer mennesker fra den kristne til blodhedningen. Dette fordi dette er mennesker som Jostein ønsker å ha innflytelse over i livet sitt. Er det dette vi skal strekke oss etter. Å leve et liv som fører til at mange kommer til begravelsen med mange fine ord om deg? Min påstand er at et slikt liv fører til egenrettferdighet og er ikke et liv med Jesus i sentrum. Dersom vi sammenlikner dette med vår frelser, Jesus Kristus, begravelse var dette en helt annen virkelighet. Selv om han hadde levd et perfekt liv uten synd ble han slaktet på et kors, pint og spottet.

100% nåde

I en annen tale fra 2013 taler Jostein om 100% nåde og skyldspørsmålet. Som jostein-krogedalinnledning forklares syndefallet i Edens hage med at «Adam og Eva gjorde et dårlig valg». Dette er i beste fall mildt sagt en underdrivelse av hendelsen i hagen. Videre forklares det at dette dårlige valget førte til skyldspørsmålet for Adam og Eva. Hva er så skyldspørsmålet? Jo, «at vi ikke er gode nok og har gjort noen ting feil som igjen distanserer oss litt fra Gud». Videre forklarer Jostein: «Vi har en målsetning i alle Intro kirkene om å legge til rette for at du, som har tatt imot troen på Jesus Kristus, skal leve et 100% liv. Det vil si at den skylden som du går og bærer på, som andre har lagt på deg og som livet har kommet med og som bare har blitt slik, at du skal bli fri fra den skylden og ta imot det som Gud har for deg. For skyld skaper avstand fra han som vil gi oss disse gode tingene.»

Dette er et klassisk eksempel på hvordan ordet forvrenges og synden ufarliggjøres. Dette er så ufattelig dårlig at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Først tales det om syndefallet og Adam og Evas «dårlige» valg. Det sies ingenting om den enorme størrelsen av synd dette er og heller sies det ingenting om hvem det syndes mot, nemlig Gud som skapte mennesket. Så tales det om skyldspørsmålet til Adam og Eva og at vi som mennesker sliter med skyldspørsmål i form av at vi ikke er gode nok og har tatt noen dårlige valg. Se hvordan groteskheten av synd mot en hellig Gud blir omgjort til noe ufarlig som «dårlige valg».

Videre i talen sier Jostein: «Det Ola Norman trenger i dag er ikke flere pekefingre som sier du må og du skal og du kan ikke, men det er på tide å peke opp til Han som kan skape den indre friheten.» Vi må alltid peke på Jesus, men denne type forkynnelse fører til arroganse i vårt forhold til Gud. Linjene mellom den Hellige Gud og oss syndige mennesker blir utvannet og vi som mennesker har rett til å kreve både det ene og det andre av Gud. Å komme til Gud for å kreve sin rett til de gode ting han gir, uten å bry seg om sin egen synd må vel karakteriseres som toppen av arroganse.

Ærlig talt – Åndelighet i 2012

Som gjestetaler er Halvard Hasseløy invitert til å tale om åndelighet. Halvard er far til Andreas Hasseløy som er pastor i Intro Drammen. Talen tar utgangspunkt i Lukas 24 og historien om Emmaus vandrerne. Poenget er slutten av vers 31 «Så ble han usynlig for dem». Med dette som utgangspunkt starter Halvard talen sin om åndelighet og kan fortelle 4 utrolige historier.

1. Den første historien tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde mens Halvard var i Bosnia under krigen der. Mens Halvard ligger og ber om kvelden kjenner han plutselig noen som kommer og legger sin høyre hånd på hans høyre skulder. Han våget ikke å se for han kjente at det var «en så sterk atmosfære». Så kom ordet til hans hjerte: «Se, jeg er med deg alle dager inntil verdens ende.» I følge Halvard var det Jesus som var hos ham den kvelden.

2. Den andre historien var om en kvinne Halvard kjenner fra Ukraina. En gang skulle hun besøke sin mor i en landsby sammen med sin datter. For å komme til busstasjonen som skulle ta dem til landsbyen der bestemoren bodde, måtte de gå 2 kilometer langs veien. Mens de går langs veien hører de plutselig at det kviner i bremser bak dem. Ut av bilen kommer 2 mennesker som går til angrep på dem og kaster dem inn i bilen. I fortvilelse ropte hun om hjelp til Jesus. Idet bilen er i ferd med å kjøre bort står det plutselig en ukrainsk politimann foran dem og stopper bilen. Politimannen åpner døren og sier: «Disse menneskene skal ikke med dere, de skal til sin bestemor. Han vet hva denne moren og datteren heter og vet hvor de skal. I følge denne kvinnen var mannen den flotteste hun noen gang hadde sett, med lyst blondt hår. Deretter stopper denne mannen en taxi slik at mor og datter kan komme seg frem til busstasjonen. De setter seg inn og hun vil snu seg for å takke denne mannen, men plutselig ble han usynlig for dem. I følge denne kvinnen var politimannen en herrens engel som kom for å berge dem fra røverne.

3. Den tredje historien handler om en ufrelst som dør. Mens gravfølge står rundt graven kommer det plutselig en åndelig skikkelse sammen med dem. Denne skikkelsen går så rundt til hver av de som står rundt graven og sier til dem: «Hvorfor har ingen fortalt meg at det finnes en himmel og det finnes en fortapelse? Hvorfor har ingen av dere fortalt meg om Jesus, at han har gitt sitt liv på korset for meg? Det viser seg at denne åndelige skikkelsen er den samme mannen som ligger i graven!

4. Den fjerde historien er om den dame som får hjerneslag og havner i koma. I det hun havner i koma våkner hun opp ved himmelens port og hun så den staden som de kristne tror på. Hun hørte livet og begeistringen som var på innsiden av porten og hun tenkte at nå når hun frem til det hun har trodd på siden hun ble frelst. Men rett før hun skal gå inn porten er det en stemme bak henne som sier: «Bente, er du rede for dette i dag?» Så snur hun seg for å se, og da ser hun rett ned på sykeværelse der hun lå. Og hun ser mannen sin og deres fire barn som ber for henne til Jesus. Da forsto hun hva denne stemmen mente og hun sier: «Tilgi meg Gud, men jeg vil tilbake.» Plutselig var hun tilbake i sykesengen igjen og slo opp øynene.

[1.Kor 4:6] «6 Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre.» [2 Tim 3:16-17] «16 Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.»

Dersom man ønsker å tale om åndelige ting så er ikke egne, mild sagt, lite troverdige erfaringer måten å gjøre det på. Hva med å åpne Bibelen, Guds Ord, å forklare det som står skrevet i stede for? Der finner man åndelig føde og slipper å bli oppblåst av all mulige slags eventyr. Jeg husker godt denne talen, jeg var selv til stede i salen og hørte på. Etter at Halvard var ferdig husker jeg at Jostein Krågedal gikk opp på scenen og sa at disse ting mente han vi burde tale mer om i INTRO.

Hvordan snakke med Gud?

Som en fortsettelse på Halvard Hasseløys tale om de åndelige ting hadde Jostein en tale søndagen etter på om hvordan vi kan snakke med Gud. Bibeltekstene som ble brukt var apostlenes gjerninger 9 om Jesu møte med Paulus på vei til Damaskus og apostlenes gjerninger 16 om Jesu ånd som forhindret Paulus og Timoteus å dra til Bitynia og bethel_studentsPaulus syn om natten. Ved disse tekster viser Jostein hvordan Gud taler til oss på forskjellige måter. «Gud kommer i syn, i åpenbaringer, han taler direkte om ting som skal skje». Etter å ha forklart ut ifra disse tekstene om hvordan Gud taler til mennesker, tar Jostein frem to personer fra menigheten som forteller om sine erfaringer med å tale med Gud. Den ene forteller utrolige historier om Gud som taler til henne gjennom drømmer og bilder. Hun kan også fortelle at hun ofte får høre fra Gud om ting som angår andre. Jostein intervjuer disse to menneskene og et spørsmål er riktig interessant. Jostein: «Hvis du har lyst til noe, så ber du og så får du fred for det. Men hvis det står i Bibelen at det ikke er helt bra det du holder på med hva er rett da?» Svar: «De gangene jeg har vært usikker på om hva som er riktig vei å gå, for det er ikke alltid man hører så tydelig i sitt eget liv på de avgjørelser som man må ta hva man burde gjøre. Da er det veldig greit og veldig viktig synes jeg og ha en person som du stoler på og ser opp til og vet at den personen er på riktig spor. Så de gangene jeg har lurt på om det er riktig eller ikke, selv om jeg har veldig lyst så vet jeg kanskje at jeg ikke burde så har faren min vært den stemmen for meg. Han kan plutselig bare ringe på natten og si: «jeg ber for deg og jeg skjønner at det er at eller annet som du ikke skal gjøre. Han har vært en ekstra godkjennelse på de store tingene som jeg har lurt litt på selv.»

Måtte det ikke være noen tvil. Dersom du gjør noe som er i kontrast med hva Bibelen sier så har Guds Ord rett hver gang og dersom du er en gjenfødt kristen så søker du å gjøre det som er riktig. Det er merkelig hvor vanskelig det er for noen å føye seg til Guds skrevne ord. Dette er det eneste trygge vi har. Følelser, drømmer og bilder er ikke sikre tegn vi skal følge – Bibelen er det! Det tragiske her er at i en tale om hvordan vi skal snakke med Gud så blir bønn nesten ikke nevnt. [Rom 10:17] «17 Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» [1.Kor 15:1-11] «1 Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium, som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. 2 Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. 3 For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, 4 og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, 5 og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. 6 Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. 8 Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster. 9 For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. 10 Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 11 Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.»

Min konklusjon

En samling som ikke holder Bibelen, Guds Ord, i fokus. Som ikke forkynner et rent evangelium og som i tillegg ikke underordner seg etter Guds skrevne ord er etter min forstand diskvalifisert til å kalle seg en evangelisk menighet. Min erfaring er at INTRO er en samling av mennesker som tilber en Gud de ikke kjenner og som elsker en frelser de selv har skapt. Hver uke blir mennesker regnet som kristne fordi de har løftet opp handa og bedt en felles bønn sammen med menigheten. Jeg kan ikke se at det er mulig uten at evangeliet har blitt forkynt. Jeg frykter derfor at mange som sitter under denne type forkynnelse blir forført, slik jeg en gang var.

Selv om jeg hadde det kjempefint den tiden jeg gikk i INTRO er jeg i dag sjeleglad for å ha blitt reddet ut av dette. Etter drøye 5 år i menigheten INTRO visste jeg ingen ting om min Frelser eller evangeliet. På tross av dette var jeg overbevist om at jeg var en kristen.

Min bønn er at INTRO må vende om til Jesus Kristus og det rene og sunne evangeliet.

Skrevet av Geir Venz, 18.05.2014 (gjengitt med tillatelse)

Facebook Comments

18 tanker om “Geir Venz: INTRO – Fra innsiden – et eksmedlem deler sine betraktninger

  1. Ja når man begynner å snakke om tydelige bibelske sannheter, da trekker de fleste fra Intro seg. Hvorfor? Fordi de ser at bibelen sier noe annet enn hva som lyder i intro, synd at det er slik. Ønsker deg alt godt.

  2. Når du mener Intro er bibelske menigheter og at undervisningen og praksisen er i tråd med Guds ord, så er det du som er “helt på jordet”. At du blir “sett” er intet kriterie for noe som helst. Spørsmålet er alltid om det som blir sagt og gjort er i overensstemmelse med bibelen. Ikke snakkes det sant om synd, dom eller fortapelse, ikke snakkes det om omvendelse, og det snakkes ikke om Jesus som stedfortredende syndbærer og allmektig Gud. Det snakkes ikke om hvorfor VIRKELIG mennesker trenger frelse (for å unngå Guds vrede og dom), men det formidles at Jesus skal hjelpe deg med dine drømmer. (Se visjon til både menigheten og intro academy). I tillegg har de også kvinnelige pastorer og forkynnere. Undervisningen er ikke bibelutleggelse, men man gjør ordet “praktisk, relevant og forståelig”. Konsekvensen av dette er at læren og original mening med tekster forsvinner og man lager sin egen relevante mening om teksten. Det du blir fascinert av er de hyggelige menneskene, det gode sosiale og hvor godt det er å være der..Jeg kunne ha nevnt masse mer for deg, men jeg vil til slutt si dette: “menigheter” som intro forfører mennesker inn i forførelse med å friste med fremgang og suksess, mens bibelens ord taler om selvfornektelse og lidelse for Jesu skyld. (Men samtidig glede). Intro bygger kjødet opp med menneske sentrert forkynnelse, mens bibelens ord handler om å dø fra seg selv. Spør deg selv, er det dine følelser og folkenes hyggelige væremåte som gjør at du trives i intro, eller er det fordi de ærer Gud i alle ting ved å formidle og praktisere bibelen som kompromissløs sannhet i alle ting? Leser du og studerer ordet vil du se at Intro er helt på jordet. Håper du ser sannheten.

  3. Må si at å lese det du skriver ikkje rettferdigjør Intro og kirka som du tidligere var en del av. Etter mi mening er du “helt på jordet” i det du skriver ! Og eg lurer på hva som ligger bak… Mer enn det du skriver.

    Eg har vokst opp på bedehuset, vært innom mange menigheter, og gått fast i flere ulike menigheter. Intro er den første menigheten eg virkelig har blitt sett (!) opplever en Gud som møter meg, der eg er i livet, i møte med undervisning (om livet på jord, om Jesus, Frelseren, og om vårt oppdrag på jord – være vitner i hverdagen), lovsang, og sosialisering. Paulus sier mye om hvordan menigheten skal være. (Endelig har eg funnet min menighet) Intro er en menighet som ser hver enkelt person, som utfordrer og leder, bygger menighet på Guds Ord, vår frelser Jesus Kristus, taler åpent om Den Hellige Ånd som virker i oss, og en menighet som TØRR å prate om livets vanskelige sider (nederlag og utfordringer). Og selvsagt at vi er alle syndere, og trenger Guds nåde! Men ikkje minst hvilken STOR Gud vi har som ønsker sette oss FRI.

    Det er kjipt å lese om din oppfattelse av Intro! Men ei kirke er alltid i utvikling, og det er Intro. Intro som mange andre menigheter, har ikkje alltid gjort alt rett, men det handler om å søke Gud og gå etter Hans veiledning. Noe som kirka Intro eg går i prater åpent om, og eg opplever en ærlighet om hvordan kirka bygges og drives overfor menigheten som fantastisk åpen og ærlig.

    En menighet kan være mye for én, men det handler om å åpne opp for Gud og la
    Han forandre deg fra innsiden, og forandre hjertet ditt. Er hjertet ditt hardt? Åpne opp for Gud ! Men DU må søke Herren gjennom mer enn bare kirka og gå på møter. Du må søke Herren i Bibelens Ord, og sette av tid til Ham HVER dag.
    Én dag uten Guds Ord, og bønn = en dårlig dag!
    Bare gjennom å søke Gud med et helhjertet hjerte, svarer Han. For det er nemlig din tur, det er DU som må søke Gud. Gud har frelst deg ved å sende sin eneste Sønn i døden. Nå er det opp til deg hvor nær Gud du ønsker være… Eg veit for min del at ingen ting på denne JORD tilfredsstiller mer enn JESUS i hjertet, en frelser til FRIHET fra mine synder. Og ved å søke Han i min kvardag, så gir Han meg FREDEN eg treng i mine daglige utfordringer! For livet er ment å leves, og utfordringene stopper ikkje så lenge eg er i live. Men gjennom Herens Ord, fins tryggheten denne jord aldri kan gi!

    TAKK GUD for INTRO kirka, pastorer og ledere. FANTASTISK!

    Jesus 4ever!

    Gud er Mektig til å forandre liv, dersom DU velger å åpne deg opp for Han!

    1
    2
  4. Mener ikke å være ufin og arrogant. Prøver bare å fortelle deg sannheten. Jeg har kun det motivet. Snakke sant om hvem Gud er og hvem mennesket er.

  5. Eller hva med dette Kjetil? Dette hører du ikke mye om i Intro? Skal jeg si deg hvorfor? Fordi dette blir man jo ikke populær av. Sannheten fyller ikke opp lokalet hver søndag. Men sannheten samler de som har sett sin synd mot en Hellig Gud, og som desperat trenger Jesus og elsker han fordi de har fått sett og åpenbart at hvem de er og hvem Gud er i hans ord. Og at syndene deres er vasket bort ved Jesu stedfortreder gjerning. Slikt er vel ganske fremmed hos dere..eller hva?

    Romerne 3:23

    alle har syndet og mangler Guds herlighet.

    Romerne 3:10-12

    som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.

    Salmene 7:12

    Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som er vred hver dag.

    Salmene 76:8

    Alle må frykte deg! Hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?

    Johannes 3:36

    Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.

    Romerne 1:18

    For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.

    Romerne 3:24

    Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

    Johannes 5:24

    Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

  6. Jeg prøver ikke å bygge en lære rundt Sakkeus,men det sier noe om hvordan Jesus behandlet mennesker som han møtte. Det finnes mange flere bibelhistorier på dette. Jeg kommer ikke til å svare flere ganger til deg, pga at du er nedlatende og arogant. Du har sikkert gode motiv Bjørn, men for meg er du ufin og arrogant.
    Lykke til videre.

  7. “Sakkeus kom ned”…det er svaret ditt. “Relasjon gjennom den hellige Ånd”…Kjetil, ingen er frelst uten å ha Ånden. Og man bygger ikke lære ut fra historie om Sakkeus. Evangeliet er Jesus liv, død og oppstandelse for syndige mennesker. (1.kor.15:1-4, 1.Joh.4:10, Kol.2:13-14). Den Hellige Ånds oppgave er å vitne om Jesus (Joh.15:26) og minne verden om synd, dom og rettferdighet (Joh.16:8). Ånden åpner Ordet for oss, han taler ikke som en “Stemme” du hører inni deg. Du svarer ikke på mine spørsmål fordi du mest sannsynlig ikke vet hva det er og hører heller ikke mye om det. Desverre er dette konsekvensen av å sitte under utvannet forkynnelse som er mer opptatt av å relevant og aktuell, enn å tale sant om Gud. Tror du kanskje burde ransake deg selv (2.Kor.13:5) i lys av Guds ord. Intro er ikke en bibelsk menighet og Jostein Krogedal formidler ikke den sanne lære. Når hørte du sist om dette her? (Versene nedenfor) Dette er bare noe av det Intro ikke snakker om, I stedet sier dere “Fred, Fred” mens det ikke er noen fred (Jer.6:14)
    Gud kommer til å straffe syndere i en evig pine pga sin synd, hvis ikke mennesket får høre dette vil de heller ikke forstå hvorfor de trenger en frelser. Det kalles lov og evangelium. Hvis du er ærlig så vet du at intro ikke er bibeltro, men mer opptatt av denne verdens ting. Som suksess, nå sine mål osv osv. .Dette kommer tydelig frem i deres visjon og taler. Jeg har ikke alle svar men jeg vet hva bibelen sier og der taler Jesus. Uten å lyden den viser man at man ikke tilhører Jesus. Han sier jo i Lukas 6 “Hvorfor kaller dere meg Herre, men gjør ikke som jeg sier?” Måtte Gud åpne øyne..

    1 Timoteus 2:12-13

    Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva.
    .

    Matteus 25:45-46

    Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

    Markus 1:15

    Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!

    Matteus 10:28

    Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!

  8. «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.»
    Kan ikke se at Jesus snakker om pine og fortapelse her hvertfall.
    Der virker som du glemmer at det finnes en personlig relasjon gjennom DHÅ. Det må selvfølgelig prøves opp mot bibelen.
    Jeg veit sefølglig hva evangeliet er, jeg er ikke interessert svare deg på det, fordi du er ikke oppriktig interessert i svaret mitt( Du har det jo selv)

  9. Ketil, Jesus viser oss alltid til Ordet. Jesus taler ikke direkte til deg utenfor Guds ord. Det du da mener med “nærvær” og ledelse er ofte følelser basert på lovsang og indre tanker. Jeg har selv vært i dette i mange år. Når snakket du sist med et ufrelst menneske om at de er syndere som vil gå fortapt i evig pine uten å ta imot Jesus som sin Herre og frelser? Eller snakker du om å være snill og god og oppnå mål og drømmer? Hva snakker Jesus og apostlene om? Hva er det kristne budskapet? Kan du svare ærlig?

  10. Hei Kjetil. Jeg fant en sak fra Dagen om en svensk menighet som minnet litt om intro men som vendte tilbake til forkynnelsen, noe som resulterte i lavere oppslutning.
    Artikkelen i Dagen: http://www.dagen.no/Kristenliv/Kult_men_litt_hult-76363

    Jeg siterer Dagens artikkel:
    KRISTENLIV Magnus Persson ledet den kuleste menigheten i Skandinavia. Så skjønte han at han var på villspor.
    Året er 2000. Den svens­ke pinse­pre­di­kan­ten Mag­nus Pers­son dan­ner Uni­ted Church i Malmø. Me­nig­he­ten vil være re­le­vant for da­gens men­nes­ker. Det tra­di­sjo­nelt kir­ke­li­ge som natt­verd, salme­sang og bi­bel­un­der­vis­ning må vike plass for bra mu­sikk, in­ter­es­san­te tema og alt annet som kan fun­ge­re for å fylle lo­ka­let.

    – Vi var vel­dig prag­ma­tis­ke. Vi sa: Whate­ver works. Det som drar folk er bra, sier Mag­nus Pers­son.

    Han er fort­satt pas­tor i Uni­ted, men han gjør ting an­ner­le­des nå. Det har kos­tet ham flere hund­re guds­tje­neste­be­sø­ke­re.

    Pers­sons me­to­der for å nå kirke­frem­me­de ble adop­tert av en rekke Skan­di­na­vis­ke fri­me­nig­he­ter på be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let. Flere av pas­to­re­ne møtte hver­and­re i le­der­nett­ver­ket Eurole­ad, som fort­satt ek­sis­te­rer.

    Åtte år etter opp­star­ten hadde Uni­ted to guds­tje­nes­ter hver søn­dag og sam­let cirka 700 men­nes­ker. Da opp­lev­de Pers­son at han gikk i en gal ret­ning.

    – Hva skjed­de?

    – Jeg innså at vi hadde for­met en me­nig­hets­kul­tur som var lik tids­ån­den: in­di­vi­dua­lis­tisk, sub­jek­tiv og ego­sen­trisk. Vi hadde ikke for­met di­sip­ler slik Jesus lærer oss. Vi hadde blitt så opp­tatt av for­men og me­to­de­ne at de be­gyn­te å prege oss mer enn de tjen­te den opp­rin­ne­li­ge hen­sik­ten.

    – På hvil­ken måte?

    – Vi var vel­dig på­vir­ket av selv­hjelps­for­kyn­nel­se, en slags prak­tisk livs­ja­gen­de for­kyn­nel­se som ikke la ut sum­men av Guds ord. I stede hadde vi mo­ti­va­sjons­ta­ler om livet. Det var ikke slik at vi gjor­de alt galt. Folk møtte jo Jesus. Men jeg opp­lev­de at kur­sen var feil. Vi var på vei til å gli bort i fra Guds ord og den opp­rin­ne­li­ge tanke med me­nig­he­ten.

    – Hvor­dan satte dere ny kurs?

    – Du kan godt si at vi opp­lev­de en slags bi­bel- og bønne­vek­kel­se. Vi be­gyn­te å leng­te etter solid bi­bel­un­der­vis­ning og det rene evan­ge­li­et som gir ver­ke­lig fred med Gud og ikke bare over­fla­disk en­tu­si­as­me. Så vi slut­tet å for­kyn­ne om te­ma­er og be­gyn­te hel­ler å legge ut bi­bel­teks­ten. Vi slut­tet å snak­ke så mye om le­der­skap, me­to­der og ma­na­ge­ment, og be­gyn­te å stu­de­re Guds ord. Vi leng­tet etter et teo­lo­gisk rot­sys­tem.

    – Hvil­ke teo­lo­gis­ke røt­ter fant dere?

    – Vi fant rik­dom­men i vår re­for­ma­to­ris­ke arv. Vi fikk en frisk og ny opp­da­gel­se av de fem re­for­ma­to­ris­ke stand­punk­te­ne: Skrif­ten alene, Kris­tus alene, nåden alene, troen alene og Guds ære alene.

    – Hvil­ke prak­tis­ke kon­se­kven­ser fikk den nye lin­jen for dere?

    – Vi delte me­nig­he­ten opp i flere me­nig­he­ter i byen vår, alle under ett pas­to­rat. Nå har vi tre me­nig­he­ter i Malmø i ste­det for en. Og så gjor­de vi li­tur­gi­en enk­le­re, men be­ty­de­lig ri­ke­re, mer bi­bel­ba­sert, mer Je­sus­fo­ku­sert og med mind­re un­der­hold­ning.

    – Dette fikk dra­ma­tis­ke føl­ger for opp­møte hos dere. Uni­ted gikk fra rundt 700 men­nes­ker på en søn­dag til rundt 400. Hva ten­ker du om det?

    – Jeg ten­ker at det bare er en ma­ni­festa­sjon som be­kref­ter det vi mis­tenk­te. At det ble et bevis på at vi ikke hadde fost­ret di­sip­ler over­vel­det av evan­ge­li­et, men fans til en eller annen be­ve­gel­se. Vi hadde skapt et en­ga­sje­ment, men ikke lyk­kes i å rot­fes­te men­nes­ker i Kris­tus. Så vet jeg at det ikke er sant for alle, for det fan­tes også de som vand­ret sterkt med Gud. De for­lot oss fordi de bare fore­trakk en annen stil.

    – Mange har sett på Uni­ted for å hente in­spi­ra­sjon til hvor­dan de kan bygge kir­ker for kirke­frem­me­de. Er du be­kym­ret for at nye me­nig­he­ter skal ko­piere dine feil?

    – Jeg synes det er fan­tas­tisk at det plan­tes mange nye og gode me­nig­he­ter. Så kan ikke jeg be­døm­me hva som skjer i alle sam­men­hen­ger. Men jeg ser en fare ved å la prag­ma­tis­men få for stor makt. Når vi måler re­sul­ta­ter må vi ikke bare telle men­nes­ker, men spør­re oss selv om vi for­kyn­ner evan­ge­li­et og hva og hvem vi gjø­rer di­sip­ler av. Vi kan ikke bare ko­piere og lage en kris­ten ver­sjon av sam­ti­dens se­ku­læ­re vi­sjon av det gode livet. Det mo­der­ne men­nes­kets pro­ble­mer, svar og hen­sikt er ikke mo­der­ne, men fins i Bi­be­len. Jeg skul­le der­for øns­ker at vi kunne få til­ba­ke troen på evan­ge­li­et, at det er Guds kraft til frel­se.

    – Hvor­dan har andre le­de­re og me­nig­he­ter opp­fat­tet din kurs­end­ring?

    – Jeg har vært fullt opp­tatt av nett­ver­ket i vår egen me­nig­het. Så har vi vært ty­de­lig på vår nye linje, og vi har kor­ri­gert oss selv i for­hold til det som har vært. Det har nok noen opp­fat­tet som en kor­ri­ge­ring av dem. Det har opp­stått spen­nin­ger. Men min tanke har ikke vært og di­rek­te til­rette­vise andre. Om andre me­nig­hets­le­de­re in­di­rek­te har opp­levd det som ut­ford­ren­de, har det kan­skje endog ført til en god sak, og en sunn prø­vel­se av egne valg.

    – Noen vil si at det er vik­tig for kir­ken og være re­le­vant. Du er skep­tisk til det. Hva mener du?

    – Hele sam­ta­len om re­le­vans kan lett føre oss vill. Hva om vi stil­ler oss spørs­må­let hva type av me­nig­het Gud øns­ker og ikke bare blir engste­li­ge for hva slags me­nig­het mar­ke­det be­gjæ­rer? Dess­uten, det som er re­le­vant for meg er kan­skje ikke re­le­vant for na­bo­en min. Mine ikke-tro­en­de ven­ner har et klart bilde av hvor­dan en kirke bør være for at den ikke skal opp­fat­tes som sek­te­risk. I Skan­di­na­via er vi vokst opp med en lu­thersk arv, og da for­ven­ter folk bønn, bi­bel­for­kyn­nel­se, natt­verd og salme­sang. Jeg tror nem­lig at det opp­står en un­der­lig­gen­de skep­sis blant ur­ba­ne men­nes­ker når de møter en kirke som ikke i det hele tatt min­ner om en kirke. Så i ste­det for at vi skal smin­ke opp et pro­dukt til det ugjen­kjen­ne­li­ge og gjøre det til en slags lykke­pil­le for hvor­dan du kan ha ditt beste liv her og nå, så må vi opp­da­ge at det fins kraft i evan­ge­li­et. Jeg mener at vi skal snak­ke fol­ke­lig og våge kon­teks­tua­li­se­re, men vi skal ikke være redd for, og re­du­se­re bru­ker­kraf­ten i tra­di­sjo­nen.

    – Bør flere fri­kir­ke­li­ge me­nig­he­ter gjøre som dere?

    – Å finne til­ba­ke til røt­te­ne kan få ulike kon­se­kven­ser for en fri­kir­ke­lig me­nig­het. Vi har søkt et re­for­ma­to­risk ut­trykk. Vi hol­der fast ved vår pinse­ka­ris­ma­tis­ke spi­ri­tua­li­tet, men vi øns­ker å for­ank­re den i en solid teo­lo­gi. Re­for­ma­sjo­nen ved Lu­ther hand­let jo om å føre kir­ken til­ba­ke til opp­rin­nel­sen, det er det ordet re­for­ma­sjon sik­ter til. Der­for tren­ger kir­ken sta­dig re­for­ma­sjon. Kir­ken har gjen­nom hele his­to­ri­en all­tid vært på gli bort fra sen­trum og tren­ger sta­dig å kor­ri­ge­re kur­sen til­ba­ke til kir­kens sanne vesen og inn­hold.

    – Ulf Ekman, tid­li­ge­re pas­tor for Skan­di­na­vias størs­te fri­me­nig­het, har også søkt til­ba­ke til røt­te­ne og hav­net i Den ka­tols­ke kirke. Hva ten­ker du om det?

    – Jeg øns­ker ikke å kom­men­te­re hans kon­ver­te­ring, men jeg synes det er in­ter­es­sant. Vi ser en in­ter­es­sant ut­vik­ling, og jeg tror fri­kir­ke­lig­het kom­mer til å røre på seg. Fri­kir­ke­lig­he­ten er et ungt pro­sjekt, og jeg tror vel­dig mange ka­ris­ma­ti­ke­re leng­ter etter røt­ter.

  11. Hei
    Dere skriver mye er som jeg desverre ikke har tid til å svare på. Men Bjørn, eg er ikke enig med deg i at en kun kan bli kjent med Jesus gjennom bibelen. Det bør heilt klart være hovedkilden og en bør prøve alt opp mot den. Men Gud kan tale til oss når vi tilbringer tid samme med han i bønn og tilbedelse.
    Geir, det jeg reagere mest på er at du skriver at vi tilber en Gud vi ikke kjenner og elsker en frelser vi har skapt selv. Og til begge to, vis litt respekt og kjærlighet til deres brødre og søstre i Kristus. Vis litt ydmykhet, eg trur ikke dere har alle svarene dere heller. God pinse:)

  12. Hei Kjetil!
    Takk for din tilbakemelding på mitt innlegg. Det jeg bare var litt nysjerrig på er dette: Hva av det jeg har skrevet i artikkelen et det du reagerer på? Er noe av det jeg har skrevet feil? Har du noen sinne hørt evangeliet forkynt rent og klart i Intro?
    Om noe av det jeg har skrevet ikke stemmer med virkeligheten ber jeg deg om å vise dette. Dersom det derimot er riktig må vi vel konkludere med at Intro gjør noe fundamentalt galt. Dersom du føler deg truffet av teksten men fortsatt forsvarer Intro – er det riktig?
    Geir

  13. Bare en ting til Kjetil, du blir ikke mer kjent med Jesus gjennom sang og andre talenter. Du blir kun kjent med ham i hans eget ord. Slik ditt forhold er til bibelen, slik er ditt forhold til Jesus. Tenk på det i lys av det du lærer/opplever i intro.

  14. Kjetil, det høres flott ut at du elsker Jesus og at han har gitt deg så mange talenter. Men faktumet er at når du ukritisk kan gå i en menighet som forkynner og praktiserer så mye som ikke er bibelsk, så lurer jeg på hvordan det står til med deg. Det er nok kult og flott å være i intro, men blir Guds ord utlagt og praktisert? Når hørte du sist om omvendelse, arvesynd, Guds dom og helvete, Gud som er Hellig, og Kristus Jesus som stedfortreder? Dette er sjelden kost hos dere. Når sist hørte du at nøden handler om at folk ikke skal gå fortapt? Det du hører isteden er “du må nå dine mål og følge dine drømmer”..Dette er vranglære og språkbruk du inne finner i Guds ord. Når ga Gud tillatelse til kvinnelige pastorer og forkynnere? Det har han aldri gjort. Ketil, Jostein Krogedal skriver at “Evangeliet er at Gud elsker alle mennesker 100% og at han ikke er sur på noen”..Dette er et falskt evangelium. Grunntanken om å hjelpe folk med SINE mål og drømmer, forandre samfunnet og være tidsaktuelle er så langt borte fra Guds ords budskap som du kommer. Hvis jeg var deg ville jeg satt meg ned å begynt å studere ordet og spør deg selv: “blir det som står i bibelen forkynt og praktisert slik det faktisk står?”, da vil du fort finne ut hvor ubibelsk det meste intro står for er.(.For du tror vel at bibelen er Guds Hellige ufeilbarlige ord?) Selv om tanken og meningen er aldri så god..Måtte Herren Jesus gi deg åpenbarings ånd i sitt Hellige Ord.

  15. Hei Geir
    Eg kjenner ikke deg men er glad på dine vegne at du har fått møte Jesus.
    Kan ikke du som kjenner Gud så mye bedre en meg (og de andre i Intro) hilse Han fra meg og si: at jeg føler meg hjemme i Intro og at jeg ikke kjenner ham fult ut men at jeg likevell elsker Han. At jeg elsker å tilbe Han gjennom sang og talenter som Han har gitt meg, fordi han har skapt meg og gitt sønnen sin for meg. At jeg vil bruke livet mitt på å bli bedre kjent med Han. Kanskje du tilslutt kan spør Han om hva Han tenker når vi mennesker tråkker på andre.

  16. Dette konseptet er langt fra nytt. Men sannynligvis ville det vært riktigere å kalle det en sosial bevegelse enn en kirke.

    Om det er bedre eller verre å ha en lære som er tilpasset det folk ønsker seg, uten å gi seg ut for noe annet enn dette, enn å forkynne en bibelsk lære, som en menighet ikke på noen måte trenger å leve opp til, er jeg ikke så sikker på lenger. For det er muligens enda mer ubibelsk.

    For meg kan det se ut som om det aller farligste er å ha en lære som skal gi inntrykk av å være 100% bibelsk, men som av helt bestemte årsaker ikke er det. Dette er nok det vanligste. Og jeg tror det kan føre folk inn i et farlig spenningsforhold mellom menneskelighet og hellighet. Kanskje litt slik som gamle vekkelsespredikanter kunne fortelle om, da sterke åndelige motsettningsforhold på vekkelsesmøtene gjorde det nesten umulig å tale fritt. Når slike spenningsforhold etter hvert “brenner ut”, så tror jeg virksomheten mister sin åndskraft.

    Det ser i hver fall ut som om alle slags menigheter utvikler seg i en eller annen rettning. Da de oppstår blir de gjerne ikke akseptert av de etablerte og nettopp derfor ender opp som nye kristne bevegelser. De kan vekkes til nytt åndelig liv et visst anntall ganger, men til slutt blir også disse som de etablerte institusjonene som ikke godtok dem selv i begynnelsen. De blir gjerne til statiske organisasjonssystemer og forvaltere av en lære uten ånd.

    Kimen til en slik negativ utvikling tror jeg ofte kan spores tilbake til starten. Den kan kanskje bestå i tilsynelatende ubetydelige ubibelske sider ved læren. Et problem så lenge menigheten er levende, men som en menneskelig organisasjon kan man leve greit med hvilken som helst lære.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *