Etter ønske: Finn-Arne Lauvås på Maran-ata landsstevnet 2014

Etter ønske fra en leser legger jeg herved ut en tale av Finn-Arne Lauvås som er kjent finn-arnefor å ha skrevet flere gode sanger som synges i menigheter over hele landet. Talen er fra ettermiddagsmøtet 10/07 på Maran Atas landstevne i 2014. Finn-Arne Lauvås (foto You Tube) vokste opp i Mo i Rana uten noen kristen bakgrunn, men ble omvendt 24 år gammel. Han vært i heltidstjeneste med evangeliet siden 1977. Finn-Arne er utsendt av DFEF (De Frie Evangeliske Forsamlinger), men har møter og kampanjer i alle evangeliske kirkesamfunn over hele Norge.

Jesus Kristus er temaet i forkynnelsen. I tillegg er det skrevet mange sanger hvor de fleste er gitt ut på 5 CD-er. De mest kjente er kanskje ”Jesus har frelst min sjel” eller ”Nå er jeg på vei til himlens land” som den også kalles. Lauvås driver også  “New Creation Ministry” og er en velkjent taler blant de frie venner i Norge. Tale er hentet fra You Tube. Finn-Arne Lauvås er forøvrig en av mange Guds tjenere som er hengt ut på Christensens blogg og talen fra Landsstevnet er så avgjort verd å lytte til.

https://www.youtube.com/watch?v=9l64bgbmAL8

 

Facebook Comments

3 tanker om “Etter ønske: Finn-Arne Lauvås på Maran-ata landsstevnet 2014

    • Det kan virke slik, men jeg har ikke funnet det hos Lauvås selv. Mulig det er Jan Kåre Christensen som babler eller andre annenhåndskilder. Jeg ser av google at foruten hos JKC er det såvidt nevnt hos Bjørn Olav Hansen blogg og en besvarer det slik: “Det er riktig at Finn-Arne ikke lenger er dispensasjonsteolog, men det betyr ikke at han automatisk er erstatningsteolog. Det er mulig mer enn to tanker i hodet samtidig. Finn-Arne tar avstand fra erstatningsteologien fordi han er Kristusteolog.”

      Jan Kåre har en lei tendens til å svartmale og overdrive og er ikke alltid like sannferdig.

  1. Enig i at det er en del repetisjon. Årsaken tror jeg er at nesten allt i slike møter skal skal baseres på en monolog fra en talerstol. Den bibelske menighetens rom for kommunikasjon er byttet ut med en talerstolbasert “informasjonstradisjon”. Det er lett å etablere slike stradisjoner fordi veldig mange liker å snakke og få oppmerksomhet. Veldig menneskelig kan man vel si. Og jo mer man får snakke jo “riktigere” føles det. I hvert fall for de som snakker.

    Bare noe gjenntas ofte nok, så blir det til klisjeer. Det finnes en del eksempler på slike gjenntagelser i kommentarfeltene på denne nettsiden. Typiske klisjeer blir ofte bli fremsatt på en slik måte at man uten videre forvendter at mottageren “må forstå at de er sanne”.

    Det som er litt skummelt med slikt er at folk “dresseres” til å tro at noe er sant bare fordi påstandene har blitt til klisjeer. Og slik tenkning er smittsomt.

    Klisjeepreget tenkning kjennetegnes ved at man blir ukritisk og uten evne til å sette spørsmål ved sine egne klisjeer. I kristen tradisjon tar man utgangspunkt i det som står i Bibelen, og prøver å lære noe av dette. Klisjeetenkere fokusere bare på sine egne meninger og ideer og leter kun etter noe som kan styrke klisjeenes status og troverdighet. I beste fall kan man kanskje foreta visse tilpassninger for å få ting til å henge mest mulig sammen. Men skjelden noe mer.

    Det finnes mange argumenter for å tro at en klisjee kan ble til en avgud. For de blir på en måte “gudommelige sannheter” i seg selv.

    Det skummle med tradisjoner er at folk kan fanges i dem uten å forstå det selv. Det er litt som når man sitter inne i en bil. Man har ingen mulighet til å se hvordan bilen ser ut utenifra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *