Etter kirkemøtet 2016: Kirkemøtet, Bibelen og ekteskapet

kirken-er-dødInnlegg: Om Bibelen er sann, så geleider nå Den norske kirke dem på veien til fortapelsen med heiarop. Det var på mange måter en trist dag i går, da den norske kirke valgte å anerkjenne homofilt ekteskap. Det er så mange sider ved dette, sett fra et kristent-konservativt ståsted, som er trist og feil, at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Jeg skal forsøke i dette innlegget å redegjøre for noen av de alvorligste sidene ved dette, slik jeg ser det,” skriver Håkon Hovda i et innlegg på Verdidebatt vi ønsker å dele med våre lesere.Her er Hovda’s innlegg opprinnelig publisert på verdidebatt.no

1. Man er bevisst i opprør til Guds Ord.

Både de såkalt liberale og konservative i denne striden må erkjenne at Bibelen utelukkende omtalere det vi kaller homofilt samliv (ikke tiltrekning mot samme kjønn) i negative ordlag. De liberale deler seg så mellom de som vil framstå som bibeltro og de som egentlig mener at vi i dag må akseptere at mye av det Bibelen lærer oss, ikke bør ha relevans for oss. De som forsøker å beholde Bibelen som rettesnor og samtidig åpner for at kirken skal velsigne det Bibelen fordømmer, utfører teologiske spagat-øvelser som mildelst talt ser ganske trist og patetisk ut. Da er det mer ærlig å erkjenne at man egentlig har kastet bibelsk autoritet over bord.

Spørsmålet som dukker opp er: Om man kan forkaster noe som så klart og tydelig Bibelen, fra A til Å beskriver som synd og destruktivt både i dette livet og for evigheten, med hvilken tyngde kan man hevde noe som helst med basis i Bibelen? Hva med det monogame ekteskapet? Hva med sex utenfor ekteskapet? Hva med Jesu ord og liv? Hva med oppstandelsen? Viss Bibelen ikke taler sant i noe så grunnleggende som kjønnenenes roller og relasjon til hverandre, hvordan kan vi da tro at den taler sant i noe som helst?

2. Man har forkastet ekteskapet.

Om kjærlighet (meneskelig, naturlig) er styrende for definisjonene på årtusener lange tradisjoner, og ikke Guds Ord, da er der ingen styrende rammer utover nettopp følelsene og ønskene til individet. Det rett og slett ingen grunn for å hevde noen ekteskapelige rammer på bibelsk grunn lenger.

Jeg har enda ikke møtt en forkjemper for det likekjønnede ekteskapet som har kunne komme med ett eneste logisk, fornuftig argument for hvorfor man nå ikke skal også kompromisse på antall. Hvorfor skulle ikke tre voksne, frie mennesker som elsker hverandre få gifte seg? Og hvordan kan følelser være et kriterium? Hvorfor skulle man ikke få gifte seg med så mange man ønsker uten at noen har noe med det å gjøre? Det man feiler å se, er at en mann og en kvinne i forpliktende ekteskap, er basisen for resten. Uten dette har man ikke lenger noen grunn for resten.

3. For den kristne dreier det seg ikke om definisjoner eller meninger, men om troen på Guds Ord.

Kan jeg vite noe som helst om Gud? På grunnlag av hva? Jeg tror på Guds Ord som hellig og rett, gitt til det beste for oss, både som enkeltindivid og som samfunn. Dette fordi jeg har erfart å møte Gud selv gjennom Jesus Kristus og tilgivelse fra syndene. Denne erfaringen av Guds nåde var så virkelig og veldig, at det er mer reellt en noen annen erfaring jeg har hatt. Og på basis av denne virkeligheten, som Bibelen beskriver og forklarer for meg, så tror jeg også på resten. Om Jesus er sann, om Han lever og elsker meg, da må også resten være sant.

Om jeg begynner å plukke vekk de bitene jeg ikke liker, da må jeg stille meg selv dette spørsmålet: Om de bitene jeg ikke liker ikke stemmer og er sanne, hvorfor skulle da noe av det være sant? Til slutt står og faller vår frelse på om denne Boken er til å stole på.

4. Kirkens “enhet” er brutt, ikke av de som forlater den, men de som har oppmuntret til mytteri og har foretatt en kapring.

Kirken er de som tror på Jesus Kristus som eneste vei til frelse, har erfart dette i eget liv og som Jesus bekjenner for Gud Fader og englene som Hans hellige. Det er gjennom Hans blod vi knyttes sammen som en familie. Og ved lydighet til Hans Ord og kjærlghet for hverandre vokser vi i troen til et tempel i Den Hellige Ånd.

5. Djevelens knep er en pervertering av de jordiske ting, så vi ikke skal se de himmelske.

Bibelen lærer oss at det Gud har skapt er en avskygging av de himmelske ting. Derfor sier også Paulus at ekteskapet er et bilde på Jesu forhold til menigheten. Kirken er Hans brud vasket ren i Hans blod. Han er brudgommen som elsker Sin kirke over alt og gav Sitt liv for den. Videre lærer Bibelen at hustruen og mannen fyller roller i ekteskapet som peker på de åndelige sannhetene. Hustruen er som Jesus som gav Seg over til Faderens vilje. Mannen skal være ovenfor sin kone, som Jesus som elsket og gav Sitt liv for kirken. I et kjærlighetsfyllt ekteskap hvor hustruen lever for sin mann, og mannen lever for sin kone, der reflekteres noe av både trenigheten, Guds godhet i skaperverket, og Jesu dype altoppofrende kjærlighet for oss.

For barna skal mor og far være avskygninger av Guds godhet, rettferdighet, ømhet, strenghet osv. Så når mor og far ikke er dette, og de går fra hverandre, så rammes også barnas gudsbilde dypt.

Det er en tragedie for samfunnet; for barna som trenger både en mor og en far, for kjønnene som søker å finne sin identitet i både mor og far, og ikke minst for syndere som trenger å høre at der er håp å finne hos Jesus.

De trenger en Frelser, men blir forført til å tro at de trenger frihet fra de rammer som Gud selv har satt for oss.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *