Etter John MacArthur’s “fremmed ild konferanse” og bok med samme navn

“Den karismatiske bevegelsen har aldri tatt det nødvendige oppgjøret med bevegelsens “Crazy Guys”

strange_fireJohn MacArthur’s “Strange fire” konferanse og bok med samme navn har skapt sterke reaksjoner i den karismatiske bevegelsen. Det karismatiske organet “Charisma” har i de siste to ukene kjørt en rekke MacArthur kritiske saker hvor karismatiske skikkelser i tur og orden har gått hardt ut mot den kristne pastorens oppgjør med den karismatiske bevegelsen. Ingen av de karismatiske personlighetene som har høvlet ned MacArthur’s bok, med unntak av James Robison har tatt seg bryet med å sette seg ned og stilt spørsmålet: Hvorfor mener MacArthur at en slik bok er nødvendig. I stedet for å resonnere over hvorvidt MacArthur kan ha saklig grunnlag for sin kritikk av den karismatiske bevegelsen, har disse latt seg hisse opp av den kalvinistiske forfatterens “spissformuleringer” i sin kontroversielle og omdiskuterte bok.Den karismatiske bevegelsen har i de senere år blitt mer og mer kontroversiell. Kjennetegnet på den karismatiske bevegelsen har vært fenomener som har fått verdens mennesker til å tro at de kristne har tørna med fenomener som løvebrøl, ukontrollert tungetale eller krypende pastorer som  ligget på golvet og bjeffer.  Et annet kjennetegn har vært pengegriske predikanter som har bløffet om mirakler eller brukt kristennavnet som ei kollekt-bøsse for å finansiere egen luksuriøs livsstil.

todd-bentleys-new-wife-jessa-hasbrook-bentleyDen karismatiske bevegelsen har også vært preget av predikanter som har begått profetiske og teologiske overtramp og den vestlige kristenhet er dullet i søvn av profilerte personligheter som har fremsatt profeti som helt åpenbart har vært falske eller lære som bryter med bibelens budskap. Et annet problematisk trekk ved den karismatiske bevegelsen er at disse ukritisk har sluppet til horebukker som aldri skulle ha satt sine ben på en kristen plattform. Det er åpenbart ikke så nøye hvordan man tror eller lever, bare man har gaven og kan spille på de forskjellige karismatiske triks. I likhet med de liberale apostat-kirkene  har også den karismatiske bevegelsen vært preget av en økumenisk ånd hvor man har tonet ned nødvendigheten av en sunn lære og inngått samarbeid med personligheter og figurer som mangler den elementære respekten for Guds skrevne ord. Vranglære som “Jesus died Spiritually” eller læresynspunkter som syntes å “menneskeliggjøre Gud og guddommeliggjøre mennesket” har funnet sine plattformer i den karismatiske bevegelsen gjennom den såkalte “Word of Faith” bevegelsen. Avstanden mellom dagens karismatikere og trosbevegelsen med menn som Hagin og Kenyon har gjennom de siste 10-20 år blitt mindre og mindre, og årsaken til denne utviklingen er åpenbart det manglende lærevernet blant moderne karismatikere.

Karismatisk bespottelse

Sunn og bibelbasert karismatikk slik vi møter den hos Paulus er noe vi som kristne på ingen måte skal forakte. Paulus som var en Jesu Kristi apostel og slave oppmuntrer oss faktisk til å søke etter de åndelige gaver i sitt brev til menigheten i Korint. De såkalte “nådegave kapitlene” finner vi i 1.Kor 12 og 14, men disse tekstavsnittene beskriver på ingen måte den ugudelighet og det bedrag vi ser hos mange av vår tids store karismatiske skikkelser. En av de store bløffmakere den karismatiske bevegelsen lenge feilet med å ta et oppgjør med var Todd Bentley som parallelt med sin “fornyelse” (den såkalte Lakeland-vekkelsen) hadde et utenomekteskaplig forhold til sin unge elskerinne han i dag er gift med. Få karismatiske lederskikkelser hadde mot til å ta avstand fra Todd Bentleys dialog med engelen “Emma” eller “BAM -BAM-BAM!” i Jesu navn.

 

Også Toronto bevegelsen ble kjennetegnet av stilletiende karismatisk aksept og ekstrem galskap uten spor av sunn teologi eller vektleggelse av Bibelens budskap. Det tragiske er at også den Normisjon eide IMI kirken i Stavanger gjennom sitt samarbeid med Bethel Church i Redding åpner opp for en “light-utgave” av religiøs madness. Toronto bevegelsen som langt på vei fikk full aksept blant mange karismatikere ble kjennetegnet av religiøs galskap som får mennesker til å ta avstand fra Jesus på grunn av det normale mennesker vil oppfatte som galskap eller uttrykksformer som indikerer at mennesker er under massesuggesjon eller hypnose. Mange kristne vil også definerer det videoen viser som en form for demonbesettelse.

 

Hovedproblemet til den karismatiske bevegelsen

Er så lang jeg kan bedømme evnen og viljen til å ta klar avstand fra karismatiske fenomener som går for langt eller undervisning som bryter med klassisk kristendom. Hadde den karismatiske bevegelsen selv tatt seg bryet med å rydde opp og isolere de krefter som representerer ubibelsk karismatisk praksis slik som “å krype rundt på alle fire å te seg som ville dyr” eller “åndelige fylleorgier” anført av vranglærere som Kenneth Hagin eller denne praksis vi ser hos Bethel Church hos pastor Bill Johnson tror jeg neppe pastor John MacArthur ville ha følt behov av å foreta en slik tydelig grensesetting mot den karismatiske bevegelsen. Tiden bethel_studentsburde nå være kommet for den sunnere og mer balanserte grenen av den karismatiske bevegelsen til å stanse opp, tenke gjennom hvor man står og hva man aksepterer under dekke av å være karismatisk kristendom. Både Michael Brown og tidligere Charisma redaktør J.Lee Grady bør avklare klart og tydelig hvor de står i forhold til vranglære og annen ekstrem galskap som har dukket opp i den karismatiske bevegelsens randsone. “Soaking” over avdødes graver slik vi har sett i pastor Bill Johnsons sekt i Bethel Church Redding burde vel neppe være greit for “balanserte” figurer som Brown og Lee Grady? Videre bør jo også seriøse karismatiker som ønsker å være bibelske i sin gudsdyrkelse være klare på “at å sniffe korset” eller røyke “Jehovahuana” ikke er greit. Både Michael Brown, J.Lee Grady og hylekoret av karismatiske figurer som i de to siste ukene har stått fram i Charisma og gyvet løs på “fundamentalisten” MacArthur burde klart å tydelig markere at det også i den karismatiske bevegelsen finnes grenser for hva som er akseptabel oppførsel i Guds og Jesu navn. Den karismatiske bevegelsen har så langt vi kan se feilet stort, man har applaudert fenomener som helt klart har vært ubibelske ,destruktive og av og til blasfemiske. Videre bør den samme bevegelsen klart og tydelig rydde opp i eget hus og luke ut vranglære og såkalte åndelige manifestasjoner som bringer skam over Guds rike. Den karismatiske bevegelsen trenger å foreta en indre opprydning, luke ut ugresset og formane de ekstreme til omvendelse og bot.

 

Tekst Kjell Andersen Søkelys

Alle videoene som opprinnelig var i denne saken er fjernet fra You Tube

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *