Dr Michael Brown om den åndelige tilstand blant amerikanske kristen-rockere

every-sundayHomo problematikken gjør seg nå gjeldende også innenfor det såkalte “kristen-rock” miljøet i USA. Den åpne homofile “kristne” rockeren Trey Pearson skulle sammen med sitt band, Everyday Sunday , delta på den “kristne” rockefestivalen “Joshua Fest” sammen med band som Crowder, Justin Gambino, Switchfoot, Randy Stonehill, Skillet og en rekke andre band og artister. Trey Pearson er ikke den første kristne artisten som er kommet ut som åpen praktiserende homofil, også Ray Boltz gjorde samme sprang og forlot kone og barn til fordel for en homofil livsstil. Imidlertid var det noen i festivalens stab som reagerte og bandet ble formelt droppet. Imidlertid endte han likevel på scenen under avslutningslåta til bandet Five Iron Frenzy og fikk synge en låt til jublende tilhørere. Dette sier mye om den åndelige tilstand blant amerikanske kristne og spesielt innenfor miljøet som digger religiøs rock. “Vi må vise Jesu kjærlighet,” ser ut til å være favoritt argumentet for å tillate noe bibelen omtaler som synd.

I dette klippet hentet fra Dr Michael Browns “In the Line of fire” tar Dr Brown et tydelig oppgjør med den ånd som ser ut til å søke å få makt over den kristne musikkbransjen. For omkring 10 år siden kalte den kristne artisten Steve Camp til en reformasjon av den mer eller mindre korrupte kristne musikkbransjen. Steve Camps kall til reformasjon og å vende tilbake til Guds ord og sann omsorg rett og rettferdighet, er ikke blitt hørt, og den moderne kristne musikk bransjen, også kalt CCM blir stadig mer og mer lik den verden de opprinnelig er kalt til å frelse mennesker ut fra. Det er ikke vanskelig å være enig med Dr Brown og hans oppgjør med frafallet-

 

 

Én tanke om “Dr Michael Brown om den åndelige tilstand blant amerikanske kristen-rockere

  1. Takk for morsom satire! Ja, kristendommens sinnsvake vrangforestillinger og interne stridigheter er en utømmelig kilde for en god latter! Samtidig er det trist at det finnes overtroiske, godtroende og hjernevaskede mennesker som faktisk tror på det livsfiendtlige, hatske surret i Bibelen og tolkningstradisjonene siden. Så den rette karakteristikken er vel heller religiøs tragikomikk?

Det er stengt for kommentarer.