Donald Trump stopper pengestrømmen til utenlandske organisasjoner som støtter fosterdrap

President Donald Trump signerte nylig en presidentordre som forbyr offentlig pengestøtte til utenlandske organisasjoner som støtter fosterdrap. Dermed ser det ut som om president Trump akter å følge opp sine løfter til evangeliske kristne som reagerte sterkt på at skattepenger ble brukt til å fremme fosterdrap utenfor landets grenser. President Trump gjeninnfører med dette et forbud tidligere president Obama opphevet i 2009. Forbudet som nå er gjeninnført gjør det straffbart å yte statlig bistand til internasjonale grupper som utfører eller sprer informasjon om abort.

Reguleringen ble i sin tid innført av republikanske administrasjoner, men har siden 1984 blitt opphevet av demokratiske presidenter. Barack Obama hadde ikke vært mange uker i presidentstolen før han opphevet forbudet slik at amerikanske skattepenger kunne brukes til å fremme abort rundt forbi i verden. President Donald Trump som er en av de amerikanske presidenter som lar seg veilede av konservative kristne. En av de kristne figurene som ser ut til å ha påvirket Donald Trump i evangelisk retning er den amerikanske predikanten Franklin Graham. Frankling Graham som skal holde korstog i Norge den 11 og 12 november 2017, er sønn av den legendariske predikanter Billy Graham.  Franklin Graham som er en av USAs fremste forkynnere av Guds ord er en varm forsvarer av barnet i mors liv og han var heller ikke redd for å refse tidligere president Barack Obama offentlig.

 

Facebook Comments

3 tanker om “Donald Trump stopper pengestrømmen til utenlandske organisasjoner som støtter fosterdrap

  1. Pill råttent system.
    Det handler om penger penger penger og hør her hva hun sier om ungdom mellom 13-18 år.

    Carol Everet
    Former Indipendent Abortion Clinic Owner

    “We had a whole plan that sold abortions….., and that is called sex education.
    Break down their natural modesty and separate them from their parents and their values and become a sex experts in their life so they turned to us, when we would give a low dose pill that they would get pregnant on, or defected condoms because we didn`t buy the most expensive condoms. We bought the cheapest condoms.

    Our goal was 2-3 abortion from every girl between age 13-18.”

    “Pizzagate Former Abortion Provider Speaks. Shocking ”

    https://www.youtube.com/watch?v=k41fNiN5igY

  2. Hei Søkelys.
    Veldig bra at det blir skrevet om temaet abort , slik at barnet i mors mage ikke blir glemt bort. Jeg har klippet noen setninger fra bloggen til forsker og filosof Dr theol Marius Timman Mjaaland:

    “Hva er et menneskeliv? Når begynner det? Hvem skal avgjøre hvilket liv som skal leve og hvilket som skal dø? Hvilke politiske momenter spiller inn når det gjelder valg av aborter? Er det kriterier som lar sosialismen og sosialdemokratiet minne mer om nasjonal sosialisme?

    Nærmest mot min vilje er jeg blitt trukket inn i denne debatten. Det er en debatt der mannlige stemmer betraktes med skepsis. Det er en symbolsak for mannens undertrykkelse av kvinnen, kanskje særlig undertrykkelsen av kvinnens kropp. Her settes gammel tradisjon opp mot moderne forståelse av menneskets frihet og selvstendighet. Det har i det hele tatt vært en sterk frigjøringspatos i denne debatten lenge. Og hvem vil vel tvinge kvinnen inn under det gamle åket?

    Kontrasten er sterk mellom de store ordene og den prosaiske hverdagen. Det dreier seg om et femtitalls skjebner hver eneste dag, bare i dette lille landet. De få jeg har snakket med opplever det veldig forskjellig. Fra den store lettelsen og gleden til en svært traumatisk hendelse som preger resten av ens liv. Men for de aller fleste en tomhet, et fravær, som en helst glemmer og i hvert fall ikke snakker om i offentligheten. Litt trist, men først og fremst taust. Bare fornemmelsen av at mange kjenner ubehag ved dilemmaet gjør at en helst holder munn.

    Marianne Mjaaland, som jeg kjenner godt og har visse familiære bånd til, gjør det stikk motsatte. Hun snakker der andre tier, og ikke minst der andre forventer at hun skal tie. Hun har kjempet for abortloven i Kvinnefronten, har selv tatt abort og som lege foretatt hundrevis av aborter på andre. Men så skriver hun bok. Fortsatt er hun for loven, men mot abort. Og hun er forholdsvis dramatisk i sin beskrivelse av en ung kvinne som tar abort i 15. uke – og av legen som med ett står der med et barn mellom hendene. Et barn som skal dø.

    Jeg skjønner ikke alltid hva denne kvinnen vil, men jeg lar meg engasjere av debatten, som i Morgenbladet i sommer, fordi det endelig kommer noe mindre forutsigbart, et rom for å tenke fritt. Det er jo svære spørsmål, dette her, men det er spørsmål vi ikke kan løse. Det er spørsmål som jeg ellers sysler med fra en filosofisk eller en teologisk vinkel: Hva er et liv? Hva tenker vi om livet i møtet med døden? Hvordan preger vår omgang med døden de grunnleggende verdier i livet? Hva er det som gir et menneske verd?

    Alle disse spørsmålene ligger innvevd i abortproblemet, men brått er de sterkt ideologisk ladet. Det kan virke som om mange er redd for at noen skal tenke fritt. Eller stille ubehagelige spørsmål. For bare det å stille spørsmål oppfattes som en hån eller en undertrykkelse, det mistenkeliggjøres som politisk suspekt”….

    Han skriver om Marianne Mjaaland, som er hans søster. Jeg hørte et intervju med henne på NRK. Det var grotesk å høre hennes beskrivelse av abortinngrep, der hun fortalte hvordan det var å høre på lyden av brusk som knaste når hun brukte tangen inne i livmoren.
    For ca tre-fire år siden ble det skrevet i avisene om et sykehus hvor jordmødre var fortvilt over at de måtte se på at aborterte barn på 22 uker ble lagt til side for at livet skulle ebbe ut, mens det på avdelingen ved siden av, arbeidet for prematurbarn på 22 uker skulle overleve.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *