Bibeltro og åndsfylt i en tid der kirke etter kirke bøyer kne for frafallskreftene

bingo-in churchApostat.kristendommen har gjennom de siste 30 årene vunnet kraftig frem, spesielt innenfor de tradisjonelle kirkesamfunnene. Samtidig som dette har skjedd har medlemsmassen gradvis tørket inn, og mange av apostat-kirkene har tydd til ulike grep i et desperat forsøk på å samle mennesker til ulike religiøse tilstelninger. Katolikkene spiller bingo (foto), og i mange Bedehus spilles det ludo eller ping pong for å samle de unge.  Andre igjen tyr til gammeldans i kirkelig regi mens de unge tilbys rock, pop eller annen høvelig musikk. I noen kirker har man tatt i bruk klovner som løper rundt å gjør sine spillopper mens de deler ut saft og bokstavkjeks som nattverd til barna, mens andre arrangerer ball, kirkelig Halloween eller kirkelige “gaming” eventer hvor de unge sitter å skyter på spøkelser i luthersk regi. Hva har egentlig skjedd med den kristne kirke? Jesus sa en gang noen viktige ord som jeg tror er dekkende også får vår tids troende: ” Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft? (Mark 12,24)

En sann og balansert kristen tro holder fast med alle elementer i den bibelske åpenbaringen som er en blanding av Skriften og Kraften som er i Den Hellige Ånd. Mange
tomme-kirker2av våre lesere som har lest vår kritikk av Bethel Church, av velstandsevangeliet og av mange av de mildt sagt ubibelske fenomener vi ser innenfor deler av den karismatiske bevegelsen, har kanskje trukket den feilaktige konklusjon at Søkelys representerer konservativ anti-karismatisk tro som er kritisk til absolutt alt som smaker av ånd og karismatiske gaver. Å ha et slikt syn kan på ingen måte defineres som å være tro mot Bibelens Ord, da vi i NT møter mange tekster og beretninger som forteller om en kristentro full av “ånd og kraft”:  “Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende,” skrev Paulus til menigheten i Korint  (1.Kor 12,1) -og dette er ord vi som bibeltroende kristne må ta på ramme alvor. De åndelige gavene (gresk Charisma) ble praktisert av den første kristne menighet og inneholdt elementer som “tungetale, tydning, helbredelse, kraftgjerninger osv osv. Selve det greske ordet som blir anvendt betyr egentlig en gave som blir gitt av uforskyldt godhet, og tanken her er at dette er ikke noe den troende får som belønning. Bibelens Gud er en suveren Gud som utdeler sine gaver som han selv vil.  “For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;  men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,  og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,  for at intet kjød skal rose sig for Gud. (1 Kor 1,26-29)  Mens vi mennesker ofte måler ting og andre ut fra det våre øyne ser og hva vi forstår, opererer Gud på et helt annet plan. Gud som er Gud møter mennesker i sin tid -når Han selv -fordi Han er den suverene Herre og Skaper. Når vi i første Kor 14 møter en formaning om å “strebe” etter nådegavene, må dette med “strebe” bety den daglige vandringen med Jesus -at vi i livet søker å sette Hans vilje over vår egen og at vi fullt og helt fortrøster oss på Ham. Paulus som talte med apostolisk autoritet slo fast at han “ønsket at alle talte med tunger, men heller at de talte profetisk” og dette forteller noe om de muligheter som er i Kristus Jesus. Likevel ligger nøkkelen i disse ordene som Paulus skriver i 1 Kor 12,7 “Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.”

Mange troende i endel kristne sammenhenger er skeptisk til det som utspiller seg i mange pinsemenigheter verden over. Mennesker i alle aldre priser Gud i nye tungemål med en spontanitet og innlevelse mange ikke er vant med, kan virke uvant på mange, -og da pinsevekkelsen slo inn over Norge tidlig i forrige århundre var det mange som rynket på nesen og tok avstand fra det hele. Nå er det gått mer enn 100 år siden pinsevekkelsen slo inn over Norge, men fremdeles finnes det kristne som er mer enn skeptiske til slike fenomener og ennå bruker betegnelsen “svermer” og er virkelig på hugget dersom noe skjer som er litt på siden av det rasjonelle. En figur som lenge har fungert som en fiende av alt som smaker av ånds-utgytelse som ikke kan forklares rasjonelt er humanetikeren Levi Fragell. Fragell er som kjent pinsepredikanten som falt fra troen og har i årene etter vært en av de skarpeste kritikere av karismatikk i alle former. Han har nå fått en “alliert” i den kontroversielle bloggeren Jan Kåre Christensen som i dag slår et slag mot de pinse-karismatiske i denne artikkelen.  – “Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.  Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.  Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.  Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.  Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og ble forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål; (Apg 2,2-6)

Jeg er ganske så sikker på at mange av vår tids pinse-karismatiske motstandere hadde vært like oppbrakte og på hugget dersom de hadde vært vitne til pinsens under i Jerusalem for snart 2000 år siden. Det som da skjedde på pinsedag var grensesprengende og førte til kjapp vekst for den kristne kirke, og stadig nye mennesker sluttet seg til troen på Jesus Messias. Nå, 2000 år senere opplever den vestlige kirke det stikk motsatte av vekst og gamle tradisjonelle dogmer blir tonet ned i forkynnelsen og erstattet med tidsriktig teologi som inkluderer selv mennesker som ikke tror. Den lutherske folkekirke er falt og vil snart åpne for likekjønnede vielser, mens vi har titusener av karismatiske kristne som har latt seg besnære av en forkynnelse som presenterer et velstands-budskap som har byttet ut Guds ords “alt av nåde” tanke med en “name it and claim it” teologi som oppfordrer tilhengerne til å “så inn i” ulike Minestries for deretter selv å høste økonomisk velstand av det. Denne type forkynnelse i kombinasjon med suggerende og manipulerende lovsang ble i fjor presentert i regi av Jan Hanvold og apostel Maldonado som også i år kommer til Norge for å fremføre sin etterligning av det kristne budskapet. Mens Madonado og mange av vår tids trosforkynnere ser ut til å ha penger og velstand som primærmål -hadde den første kristne kirke som mål og utbre evangeliet og danne nye menigheter der troens folk fant sammen om bønn, brødrene og opplesing av Skriften. Når vi leser eksempelvis om den første menighet i Jerusalem ser at heidi-baker-deler-ut-demonervi at koinonia tanken var særdeles i sentrum, noe som gjenspeilte seg i det faktum at de troende holdt sammen og praktiserte en form for “kristen-kommunisme” vi i dag finner i den norske menigheten Pilegrimsfolket i Oslo. Et moment med ur-pinse-kristendommen ser ut til å ha vært vektleggelsen av fellesskapets beste, mens vår tids lykke-guruer ser ut til å spille på individualismen -og at hver og enkelt bidrar med gaver til “The Ministry” ved “å så inn” for deretter å individuelt ta ut velsignelsen av å gi. Denne individualismen i kombinasjon med at man vektlegger at individet skal få en kraftig belønning i form av en åndelig erfaring “med skjelvinger, hyl og skrik” -ofte fremkalt med manipulerende teknikker, intens lovsang, eggende rytmer og forkynnere som løper fra den ene siden til den andre i den visshet at forsamlingens øyne følger med og folk blir mentalt slitne. Et annet moment vi ser blant disse er timelang lovsang hvor folk står på beina, deltar med klapp og svaier frem og tilbake -noe som selvfølgelig gjør dem litt slitne

En merkverdig allianse

For oss som har fulgt de ulike debattene som har vært omkring pinsevenner, åndens dåp og fenomener som tungetale osv osv -har vi opp gjennom årene sett merkelige allianser ta form. For i forhold til det karismatiske har vi sett -og ser at kristne har stått sammen med menn som Levi Fragell med et felles mål. Nemlig å fortelle hvor destruktiv og farlig tungetale og åndelige fenomener kan være. Vi har sett det på Verdidebatt, hvordan troende stod sammen med Levi Fragell med en felles agenda -og dømme nedenom å hjem pinsefenomenet som millioner av kristne verden over opplever som noe genuint, som et dypt og livs-forvandlende møte med Den Hellige Ånd. Det er til tider noen merkelige “allianser”  vi kan se mellom troende og ikke-troende som rykker ut sammen dersom de kan “ta” en karismatiker for et eller annet. På verdidebatt finnes det en rekke “debatter” som til tider ligner mer på en heksejakt mot navngitte karismatiske personligheter. Noe blant annet denne debatten og denne debatten vitner om. Nå skal det ikke legges skjul på at kritikkverdige forhold har skjedd i regi av ulike karismatiske strømninger, og mye har blitt gjort feil, selv av troende med en relativt sunn og bibelsk teologi. Mye kan ha skjedd i nidkjærhetens navn og mye må helt klart tilskrives ukloke ledere og lederskap. Samtidig må vi heller ikke i angst for det ukjente, kaste barnet ut sammen med badevannet og Guds Ord oppfordrer oss til å prøve alt og holde fast på det gode. La oss derfor med visdom og klokskap søke det genuint ekte i troskap mot Guds Ord -og ikke se ned på troende brødre som ser annerledes på dette enn vi selv. Jeg forstår selvfølgelig at alt misbruk av karismatiske fenomener har gjort mange oppriktige brødre både mistenksomme og avvisende -og dette har jeg stor forståelse for. Tilsist vil jeg oppfordre bibeltroende kristne i alle leire til å stå sammen i denne vanskelige tid. Vi vil kanskje kunne komme til å se forskjellig på enkelte ting, men har vi respekten for Bibelens Ord som felles ballast har vi allerede på det et grunnlag for å stå sammen og kjempe for den tro som en gang ble overgitt til de hellige. Vi har i dag en situasjon på Flekkerøy hvor konservative lutherske brødre er i nød fordi den kirke de vokste opp i og fant fellesskap i, ikke lenger har rom for dem i sin gudstjeneste -og som bibeltroende karismatiske kristne må vi stå sammen med disse våre brødre i bønn og støtte. Bibel og tro er en blogg som lenge har vært talerør for konservativ bibeltroskap på Flekkerøy og vi anbefaler denne sterkt.

.

Facebook Comments

2 tanker om “Bibeltro og åndsfylt i en tid der kirke etter kirke bøyer kne for frafallskreftene

  1. Ja… Paulus skrev at vi skulle strebe etter nadegavene og etter a tale profetisk. Men jeg blir litt svimmel nar jeg tenker pa det. Jeg vet litt om hva dette vil si og hva slags reaksjoner det utloser.

    Hvis man sier: arakamatasakkorotorosikirisikitiromatasakaba, og tyder det som: “sa sier herren, dere skal fa stor styrke og ga frem med veldig seier, sier herren”, sa blir alle fornoyd.

    Men hvis man gjor som Paulus sier, eller f.eks minner om hva som staar i samme kapittel som oppfordringen det referes til, sa vil man erfare de fleste ikke bryr seg om hva som staar i Bibelen i det hele tatt.

    Som i alle kristne menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Og videre: Den som ikke godtar dette blir selv ikke godtatt.

    “Kristen tro” har levd sitt eget liv og kommet mer og mer pa avstand fra den opprinnelige troen. I dag lever den sitt eget liv og refererer seg kun til en slags religios kultur som tillegges mye mer vekt enn hva Bibelen selv sier. Og dette fungerer antagelig fordi folk flest i liten grad studerer Bibelen. Og i den grad de gjor det sa blir den fortolket inn i tiden vi lever i.

    Trossamfunn som bygger pa en slik kultur dor enten ut sammen med de eldste menighetene. Eller sa ma man holde liv i dem med underholdning og spektakulere show.

    Trossamfunn som bygger pa Bibelsk tro vil generere vekkelse og/eller motstand og forfolgelse. Men historien viser at gamle “religiose kulturer” skjelden greier a fornye seg. Det var nok derfor Gud lot mange av de store vekkelsene oppsta pa mater ingen ventet. Og pa samme mate som Jesus ble avvist ble disse ofte avvist av de dode eller halvdode etablerte kirkesamfunnene.

  2. Flott og avklarende artikkel som viser en sunn og balansert forståelse av dette med nådegaver og åndens fylde. Kanskje vi pinsevenner har vært litt vel overfladiske i vår holdning til dem som har et mer tilbakeholdent syn på disse tingene. Jeg må understreke at vi alle ser stykkevis og delt. Vi som tror helt og fast at hele Bibelen er Guds ord burde nok krype opp av skyttergravene og søke å finne en åndens enhet med våre søsken i andre sammenhenger som ser annerledes enn det vi gjør på tingene. Vi har våre erfaringer med Åndens dåp og nådegaver, mens konservative lutheranere har en mer solid tilnærming til andre sider i Guds ord.
    Vi burde stå sammen i stedet for å krige mot hverandre og aksepterer at vi kan ha forskjellige syn på enkelte ting. Jeg tror du har rett i at vi må forsøke å støtte våre lutherske søsken på Flekkerøy og løfte disse opp med bønnens vinger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *