Lørdag var det en ny demonstrasjon mot praksisen til det norske barnevernet utenfor Stortinget i Oslo. Denne gangen hadde protestantene plassert gravsteiner med R.I.P malt på, foran talerstolen. Ikke uten grunn. Barnevernets praksis tar liv. Både foreldre og barn presses til selvmord. En tidligere forskningsrapport offentligjort av Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR, viste det i bare 2001 døde 114 barn og unge som hadde hatt barneverntiltak.Noen døde etter fylte 18 år, men tallet er likevel skremmende. I perioden fra 1990 til 2001 døde 702 barnevernsbarn. Undersøkelsen viste at det er barn med norsk bakgrunn som bidrar til den høyere dødeligheten blant barn i barneverntiltak. Utenlandske barn og unge i barneverntiltak har en noe lavere dødelighet enn de norske.

I 2001 døde 168 personer i alderen 1 til17 år i hele barnebefolkningen. Dette tilsvarer en dødelighet på 0,17 per 1.000 barn og unge. Dette er et svært lavt tall i forhold til barnevernsbarna, selv når man tar hensyn til at barnevernsbarnas dødstall ble målt over en mye lenger periode og at noen av de unge i barneverntiltak hadde kommet over myndighetsalder, står det i forskningsrapporten.
Særlig såkalte voldsomme dødsfall (trafikk- og andre ulykker, selvmord og drap) var utbredt. 150 av de 702 dødsfallene var selvmord. Dette betyr en vesentlig høyere selvmordsdødelighet i barneverngruppen (16 per 10.000) enn i den vanlige barnepopulasjonen (2 per 10.000) i perioden, fremgår det også.
Siden barnevernets praksis ikke har endret seg til det bedre de siste 15 årene, er det liten grunn til å tro at en undersøkelse foretatt i årene etter denne rapporten til Norsk institutt for by- og regionforskning ville gitt et annet resultat.
Også foreldre skyves utfor stupet av barnevernet. Frie Ytringers redaktør besøkte for tre år siden en norsk kommune og pratet med en tilsynelatende ressurssterk far, vurdert utfra hans yrkesbakgrunn. Han hadde mistet barna til fosterforeldre fordi barnas mor, som han var skilt ifra, hadde psykiske problemer. Han kjempet hardt med hjelp av en kjent politiker for å få medieomtale for saken sin og barnevernet til å omgjøre sin beslutning. Da Frie Ytringers redaktør kom tilbake til samme kommune og spurte om hvordan det gikk med saken, var svaret at mannen var død. Han hadde tatt sitt eget liv.
Han er ikke den eneste. Under demonstrasjonen i Oslo mot barnevernet i sommer fikk broren til Frie Ytringers redaktør en sms med melding om et annet selvmord. Både psykologer, advokater og andre som har vært i berøring med ofrene for barnevernet kan underskrive på hvilke alvorlige psykiske problemer en usaklig omsorgsovertagelse kan få for de som rammes av den.”