Seth Nathaniel (20) ble født prematur og legene spådde at han verken ville kunne gå, snakke eller se. Tjue år senere spiller, synger og preker Seth evangeliet i sin menighet på tross av å være autist og Aspergers

“Den 23 oktober 2001 ble en prematur guttebaby født. En måned før det var forventet kom Seth Nathaniel Burke til verden. Allerde ved fødselen var gutten døende og de forventet ikke at Seth ville overleve. Legene sa at Seth aldri ville kunne gå, snakke, høre eller se. Og om han overlevde regnet man ikke med at han ville kunne leve særlig lenge. Et og et halvt år senere sa legene at Seth var på det autistiske spekteret og Asperger. I mai 2017, 16 år gammel startet Seth opp sin You Tube kanal kalt “SNB Channel” og 16 åringens misjon var “å dele sannhet”

Spiller trommer, hammond-orgel, preker og synger og lovpriser Herren

Så langt har den nå snart 20 år gamle Seth fått mer enn 4500 abonnenter, noe som er langt mer enn eksempelvis Filadelfia Kristiansand har oppnådd på sin YouTube kanal. Tjueåringen som bruker sin kanal til å fremme evangeliet gjennom sang, musikk og prekener lar seg ikke stanse av autisme og litt Asbergers. Gud har gjort legenes spådom om at han ikke ville kunne gå, se, snakke og høre til skamme fullstendig. På tross av å være litt rammet av sykdommen stopper ikke det han fra å tjene Jesus Kristus og det vil ikke hindre ham i å lovprise sin Herre, frelser og lege,” lyder presentasjonen som Seth Nathaniel har lagt ut om seg selv. Hans kanal inneholder et glimt inn i en gudstjenesteform som kan virke fremmed for mange, den inneholder sanger hvor Seth selv spiller, synger og presenterer kristentroen slik den blir forstått og levd ut i Bible Way Church In Jesus Name i Raven i Vest Virginia i USA. I videoen under som ble lagt ut i fjor sommer, synger Seth “All My Hope Is in Jesus”.

Menigheten Seth er aktiv i er en apostolisk pinsemenighet som har en møteform og stil de fleste av oss er fremmedgjort for. Seths mest sette video har tittelen “This is apostolic” og tar oss med i en sekvens av møtet der “ånden tar over”. Kan hende det best kan sammenlignes med en blanding av trim og lovsang/tilbedelse. I hvert fall er det slik når ånden faller i forsamlingen. Muligens kunne man se litt av det samme fra gamle pinsemenigheter anno 1950 og 1960 i Norge, og kan hende noen gamle Maranata vil nikke gjenkjennende på hodet.