Styrker fra folkerepublikkene Donetsk og Luhansk støttet av russiske stridsvogner og regulerer bakkestyrker har nå vendt blikket mot storbyen Mariupol som ligger i den sørlige del av Donbass. Ukrainske styrker har nå kontroll på byen og områdene omkring, men de nylig anerkjente folkerepublikkene, gjør krav på byen som er overveiende russisk-talende. Donetsk- og Luhansk- militære styrker, godt hjulpet av vanlige russiske hærstyrker, heiste flagget til «Novorossiya» (Ny Russland), den nye staten som sannsynligvis vil bli dens endelige navn, og beveget seg mot Mariupol.
Samtidig fortsetter den russiske hæren å øke sine styrker både i Belgorod i retning Kharkov og i Kursk i retning av de nylig uavhengige statene. Samtidig ble 30 Ka-52 «Alligator»-angrepshelikoptre oppdaget i Gomel-regionen i Hviterussland, 35 km fra den ukrainske grensen. Det er bare et tidsspørsmål når russiske styrker sammen med soldater fra Luhansk og Donetsk retter et avgjørende angrep for å ta tilbake kontrollen over Mariupol. Hvorvidt de ukrainske soldatene i regionen velger å trekke seg frivillig eller vil kjempe for regimet i Kiev er et åpent spørsmål. Onsdag ettermiddag meldes det videre at den ukrainske regjeringen nå har kalt inn alle reservister mellom 18 og 60 år til tjeneste for ett år.
Ukrainske myndigheter har svart på den russiske invasjonen ved å kalle inn reservister til tjeneste og vurderer også å erklære unntaktilstand. Polens president Andrzej Duda og Lituaens president Gitanas Nauseda er i Kyiv for hastemøter med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Det melder Polen på presidentens offisielle Twitter-konto. Det er det første møtet med vestlige ledere i Kiev siden Russland anerkjente utbryterregionene Donetsk og Luhansk som selvstendige stater.
Russland har hatt store styrker liggende klar til angrep over lang tid. Dette sliter mye på avdelingene – særlig når det er vinter og kaldt – og de har dødsfrykt å kjenne på. Om Putin vil angripe Ukraina : Så må det snart skje.
Vinteren 61/62 gikk jeg på Befalsskolen for Hærens Samband på Jørstadmoen ved Lillehammer. Kring en måned låg vi på Kittilbu i Gausdal vestfjell – der temperaturen var nede i minus 25 grader. Flere av oss fikk frostskader – noe jeg må slite med resten av livet. Men dødsfrykt hadde vi ikke….
Du er rett og slett en satans tjener, Kjell. Du kaller ukrainake myndigheter om okkupanter. Hvordan er det mulig å i fullt alvor beskylde ukrainske myndigheter for okkupasjon av eget land. Det MÅ være noe som skjedde på da du var på sykehuset. For du var fylt av en satanisk ånd da du begynte å skrive artikler igjen.
Har du tørnet fullstendig nå? Du er så langt borte fra Gud du kan komme. Bli frelst og født på nytt Birgir og søk og bli kvitt dine urene ånder. Så lenge du ikke er gjenfødt så leser du bibelen slik fariseerne leste loven
Birgir faller stadig dypere. Trist å se en tidligere broder ende så til de grader i frafall og mørke.
Men som jeg har skrevet tidligere. Når man forakter det rene vann fra Herrens brønn og søker til denne verdens urene brønner, da vil det ende i frafall og åndelig mørke.
Dine ord Hermansen er av en slik karakter at du burde skamme deg og omvende deg. Dine onde utfall burde strengt tatt neglisjeres av alle. Det vitnesbyrd du har etterlatt deg er en motbydelig stank i Guds nese. Du må omvende deg til Jesus.
Tre stk her som reagerer straks på stygg ordbruk. Kan forstå det, men hvorfor har dere aldri kommentert her til Rune lye? Bare lurer på hva dere egentlig holder på med?
Hannah.
Birgir Hermansen har kalt Kjell for “satans tjener”
Han mener også at Kjell er nazist og skriver også at han “var fylt av en satanisk ånd etter å ha vært på sykehus.
Virkelig “gode” ord fra Birgir Hermansen.
Dersom Birgir Hermansen virkelig mener det han skriver er han slett ikke en kristen bror.
Han burde omvende seg, be om tilgivelse og angre.
Men jeg tviler på at han kan omvende seg. Stolthet er et problem mange religiøse sitter fast i.
For tjue år siden hadde vi en nabo som gikk på et luthersk bedehus. Det var bare bråk og spetakkel. De klaget på alt og alle. En nabo tok seg den frihet og skjære vekk en gren fra ett av bedehusmannens epletrær som hadde vokst inn på sin eiendom.
Det skulle han aldri ha gjort. Etter det ble bedehusmannen så fylt av Jesus at han klippet helt ned en hekk som skilte eiendommene.
De to snakket aldri mer sammen, men det var glede i nabolaget da den gretne bitre bedehusmannen fikk slag og endte på sykehjem. Det er slik død religion gjør med sine følgere