Møt mormonerne -en britisk dokumentar om De siste dagers hellige

Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige er det formelle navnet på den religiøse gruppe vi gjerne omtaler som “mormonere.  Mormoner, er fellesbetegnelsen for flere trossamfunn som bygger på læren til den amerikanske religionsstifteren Joseph Smith (1805-1844). De ser på seg selv som kristne, og i tillegg til Bibelen anser de blant annet Mormons bok som en hellig bok; den inneholder påstått guddommelige tekster om jøder i oldtidas Amerika, ble «oversatt» og nedskrevet av Smith og utgitt i 1830. I følge Wikipedia teller kirkesamfunnet som mange mener er en sekt omkring 15 millioner medlemmer spredd ut over hele verden.

Dokumentaren “Meet the Mormons” er en tre kvarter lang britisk produsert dokumentar som forteller litt om sekten. I videoen blir vi kjent med hvordan unge mormonere bruker to år av sitt liv på å spre sitt religiøse budskap der kirkesamfunnet beordrer dem til å dra. I dokumentaren får vi et lite glimt av livet i religionssamfunnet som har mer til felles med en religiøs sekt enn en kristen forsamling. I dokumentaren får journalisten lov til å stille spørsmål til en ung fremtidig misjonær som heter Josh mens kirkens mann nøye overvåker og følger det hele litt i bakgrunnen. Videoen tegner dog et bilde av hvordan det er å være misjonær og medlem av det de fleste vil omtale som en religiøs sekt. Hva mener du? Er Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige, en sann eller falsk kirke?

For en ungdom i Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige er det en plikt å bruke to år av sitt liv i kirkens tjeneste. Vi alle har vel sett eller møtt på noen av disse prent kledde unge menn (og kvinner) som er ute for å verve tilhengere til kirken de selv tror er det eneste sanne kirke i verden. For en ung mormoner er kallet til tjeneste og utsendelse på det 24 måneder lange misjonsoppdraget høydepunktet i livet som ung i det omstridte kirkesamfunnet. Åpningen av kallsbrevet som forteller hvor de vil bli sendt og hvilket språk de skal forkynne budskapet i, er et viktig høydepunkt for den unge som skal ut i tjeneste. Klippet under er en såkalt “pranke-video” hvor den vordende misjonær blir lurt til å tro at han skal tjenestegjøre på ikkeeksisterende steder eller i nærheten av hjemstedet.

Facebook Comments

13 tanker om “Møt mormonerne -en britisk dokumentar om De siste dagers hellige

  1. Jodeph Smith var beviselig en straffedømt svindler. Læren og bakgrunnshistorien har så mange åpenbare feil og meningsløse påstander at det er fascinerende hvordan noen likevel tror på dette.

    Kirkesamfunnet er derfor et skoleeksempel på hvordan religiøs overbevisning ikke har noe med fornuft og sannhet å gjøre, men er et psykologisk fenomen som er styrt av følelser og selvbedrag.

    Like fullt kan fortellinger som dette danne grunnlag for en felles moral og en samfunnsstruktur som fungerer greit på mange, om ikke alle, måter.

    • Du skriver “religios overbevisning” i ubestemt form. For meg virker det aapenbart at slike “overbevisninger” ikke skiller seg hverken fra politiske eller filosofiske forestillinger, eller for saa vidt, rene eventyrforestillinger. Og ofte blandes slikt sammen.

      Problemet er at knapt noen menneske kan sies aa vere objektivt i seg selv. Likevel tror alle at de er det. Men nesten ingen greier aa skille mellom det andre har fortalt dem og det de har tenkt ut helt av seg selv.

      Lett aa se at folk kopierer hverandres meninger. Rent statistisk sannsynliggjores dette ved at de fleste overtar hele “sett” av meninger. Dvs, alle de meningene som er politisk korrekte blandt dem man omgaas.

      Jeg spor: Er tankelivet “softwarebasert” eller “hardwarebasert”?

      Hvis man prover aa svare paa dette vil man forstaa at det ikke er noe av delene. Hjernen og tankelivet kan ikke sammenlignes med noe annet. “Sjelen” kan ikke forstaas ut fra naturlovene.

      Det finnes ingen “objektivitet”. Alt forholder seg til referanser. Disse legitimerer normer og verdier. Referanser er som fyrtaarn eller landemerker. Hvis man ikke ser noen slike saa vet man ikke om man er i stillehavet eller rodehavet.

      Visse referanser er konstruerte med dobbelt bunn, slik som sosialismen. Andre bestaar av situasjonsbestemt sysning og tilpasser seg eller forandrer seg hele tiden. Og andre forholder seg til f. eks koranen og sharialovene eller Bibelen.

      Hvordan finne de rette referansene?
      Hvilken referanser kan sies aa ha preget verdenshistorien mest possitivt?

      Og for ordens skyld. De som vil fordype seg i dette vil oppdage at skolelerdommen er like lite objektiv som annen synsing. Den er bare opptatt av aa gi elevene forenklede politiske fremstillnger for aa gi elevene “de riktige meningene”.

  2. Jeg er selvsagt enig i at ingen av oss kan vite ting med hundre prosent sikkerhet. Og at også min hjerne er underlagt samme psykologiske egenskaper som andres. Tanker og følelser lurer meg hele tiden, men heldigvis slik at kroppen overlever hverdagen 😉

    Likevel vil kunnskap som lar seg etterprøve og gi samme resultat ved gjentatte forsøk, utvilsomt ha større praktisk nytte enn virkelighetsbeskrivelser som ikke har slike kvaliteter.

    Vi kan selvsagt tvile på absolutt alt. Men det gjør ikke religiøs gjetning uten konkrete bevis mer troverdig. Hvis alt flyter, gjør virkelig også verdens religiøse konflikter og teologiske uenigheter det også. Selvsagt.

    Og fordi vi ikke kan vite, ville jeg heller satse på sansbar, etterrettelig viten som i alle fall tilsynelatende gir konstante praktiske resultater som vi kan stole på, enn en tenkt forklaring som er usammenhengende, selvmotsigende og kunnskapsløs, som tviholder på uvitenhet og gamle forestillinger selv etter at de for lengst er tilbakevist som overtro, og som skaper så mye unødvendig menneskelig lidelse.

    • Den eneste kilden for kristen tro er Bibelen. Problemet er bare at faa har lest noe serlig i den. De fortolker den heller inn i sine religiose tradisjoner. Og tradisjonene varierer hele tiden. Eller de tar ting ut av sin sammenheng bare for delegitimere kristendommen.

      “Den gamle pakt” hadde sin gyldighet frem til aar 30 eller noe slikt. Men denne er out. I stedet fikk vi “Den nye pakt”. “Den nye pakt” skiller veldig klart mellom hva som er menneskens oppgaver og hva som er forbeholdt Gud.

      Det hele hviler paa frivillighet. Ingen skal tvinges til noe som helst. Men hvis man velger aa bli en del av et kristent samfunn, saa maa man leve i traad med det som staar i Bibelen. Og hvis man vil trekke seg ut kan man det ogsaa.

      Men de “menneskeskapte variantene av kristendommen” har blandet sammen absolutt alt. Blandet samme det sekulere og det kristelige, den gamle pakt og den nye pakt, omvendte kristne og ikke kristne osv. Middelalderkatolisismen er antagelig skrekkeksemplet over alle skrekkeksempler. Og typisk at de maatte forby Bibelen.

      Det finnes imidlertid mange innslag av bibelsk tro opp gjennom historien. Og det var dette som en gang fortrengte de bestialske forkristne religionene og la grunnlaget for det som inntil i dag har blitt akseptert som rett og galt. Faktisk som “sekuler fornuft”, men denne “fornuften” er faktisk ganske ustabil uten Bibelen.

      Den bibelkritiske bibelforstaaelsen som utviklet seg i Tyskland paa slutten av attenhundretallet preget til slutt hele samfunnet. I kjolevannet av dette oppstod det et vakum som lett kunne fylles med hva som helst. Vi fikk bla. Lenins verdenskummunisme, Hitlers nasjonalsosialisme og Jehovas vitners nye religion. I tillegg to helt fryktelige verdenskriger. Tilfeldig? Rent statistisk tror jeg historiske fakta bekrefter at det er en sammenheng.

      Jeg vet ikke om noen annen trosrettning som setter saa absolutte krav til sine tilhengere som den kristne troen. Den opphoyer ingen mennesker. Og hvis man avviker eller benekter noe av det som staar i NT saa er det synonymt med aa avvise den kristne troen.

      Kristen aandelighet gaar i veldig stor grad ut paa at mennesker forandrer seg. I noen tilfeller ganske dramatisk. Og helt ubetydelige mennesker kan havne i situasjoner som faktisk setter spor etter seg i verdenshistorien. F. eks Wycliffe brdr. Weslsey, Finney, Evan Roberts og kanskje vaar egen Hans Nilsen Hauge.

      Jeg tror ikke alt dette bygger paa tilfeldigheter.

  3. (Jeg må for øvrig beklage alle tastefeil i svarene mine her. Slikt kan forstyrre og forvirre, men jeg regner med at de som leser, forstår omtrent hva jeg mener.)

    (Til sammenlikning kan jo nevnes at Bibelens evige og allmektige Gud i følge svært utbredt teologi straffer med uendelig pine den som bryter det annet bud, altså den som sier feil ord på feil sted. “Den guddommelige autokorrektur” er altså umenneskelig streng over all fatteevne når ord om guddommen faller feil. Så takke meg til menneskenes lover der straffen står i rimelig forhold til lovbruddet.)

  4. Artikkel av begrenset interesse – vi fikk vite det meste om mormonkirken da mormoneren Mitt Romney var presidentkandidat i USA i 2012.

  5. Jau, Bibelen er ei samling tekstar som i mange høve stend i motsetnad til kvarandre. Dei kan difor legitimera det meiste. Han har til dømes vorte nytta i kampen for og mot slaveriet. Og mang ein god kristen har slege i hjel ein annan god kristen i moralsk tolmod og bestandigheit.

    Men Gud styrer alt! Han har i sitt store miskunn gjeve oss noko å gruble på, det er så, med krigar og naud som fylgd, men fri vilje trumfar alt! Heller drepte og valdtekne spedborn enn eit paradis på jord utan fri vilje! Dét er gåva den allmektige skapar har gjeve menneska. Allmektig og allvitande. Ein plan for alt. Fortid og notid og framtid. Sorg og blod og tårer. Men i alt: Gud er størst! Betre gudsprov finst ikkje! Me leikar ikkje.

    • Gud straffar og piner i all æve dei som ikkje fylgjer dei moralske boda. Slik er Hans stordom! Lik det eller ikkje, kall Gud sjukeleg sjølvoppteken, omsynslaus og sadistisk, men planen og reglane kan me frittenkjande stakkarar ikkje gjera noko med! Så det er berre å underkasta seg. No med det same. Anten Bibelen stemmer overeins med “moderne fornuft” og “psykologisk forståing” eller ikkje. Heller helvete for nesten enn ei viljelaus verd!

  6. Om man er mormoner,jehovas vitner, eller katolikk,osv så er det Gud som ser til hjerte av tro, sanhet ,og nåde. I hvert enkelt menneske. Men selvfølgelig trenger man en sann rettesnor og visdom fra Guds ånd til å følge kristi lære

  7. Det hevdes at det er feil å forholde seg til “Mormons bok” i tillegg til Bibelen. Men, hva da med lutheranerne, som forholder seg til Luthers bøker?

    • Det er vel få kristne som oppfatter Luthers bøker og skrifter som hellige eller likestilt med Bibelen. Luthersk skrifter er vel heller en form for utlegging eller eksegering av hva bibeltekstene sier. Det finnes kanskje noen ekstreme lutheranere som opphøyer bøker av Martin Luther, men jeg tror nok et flertall av kristne aldri ha bladd i en bok skrevet av Luther.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *