Kirkeledere reagerte med avsky på abortbrev -men følte ingen avsky for barna som blir slaktet i mors liv

Kirken var frafallen allerede for 35 år siden. “Både kirkeledere og politikere reagerte med vemmelse og avsky på et abortbrev de mottok av de to profetrøstene Børre Knudsen og Ludvig Nessa. De to abortmotstanderne sendte tilsammen 51 brev, tilsvarende tallet på det antallet fosterdrap som ble utført daglig ved norske sykehus. Både den ugudelige kongen, statsråder, partiledere og biskoper i folkekirken var blant de som mottok abortbrevet.

Lederskapet i den norske kirke og presteskapet følte avsky og vemmelse da de mottok et oppsiktsvekkende brev i posten. Brevet inneholdt nemlig en liten dukke som skulle illustrere et lite barneliv i mors liv, og et bilde av “skrik”, et oppned kors og en knytteneve som klemmer livet ut av de ufødte barna. Daværende kirkestatsråd Kirsti Kolle Grøndahl sa hun anså brevet som en avskjedssøknad fra prest Ludvig Nessa. Avdøde Børre Knudsen og Ludvig Nessa var to av de redskaper Herren reiste opp for å advare nasjonen om å fortsette å vandre på den onde vei, og deres tale nådde til det ganske land. De to prestenes advarsler ble neglisjert både av ugudelige myndigheter og en allerede frafallen kirke. For disse var Børre Knudsen og Ludvig Nessa`s abortbrev mer avskyelig enn forvridde barnelik, døde barn i bøtter og drap av babyer som skulle ha hett Lukas, Markus, Rebekka, Marit eller Kurt. Disse barna som ble myrdet på slutten av 1980 tallet Børre Knudsen og Ludvig Nessa symboltungt opererte som Herrens profeter, skulle i dag ha vært i midten av tredveårene, de skulle vært gift, og kanskje selv ha vært en far eller mor. I stedet endte de i sykehusenes avfallssystem, svært få fikk en grav, men deres blod roper til Gud fra jorden. Gud vil holde dom over nasjonens religiøse lederskap og dommen er at de har gått videre i synden. Nå tillater de endog sodomitter å praktisere som prester og prestinner og biskoper i folkekirkene som har mer til felles med Baals tempel enn med Jesu Kristi kirke. Vi har nå en folkekirke som velsigner seksuelle relasjoner som Bibelen kaller “en styggedom eller vederstyggelighet”, og vi har frikirker og organisasjoner som trekker i samme åk med disse og deltar i fellesmøter med folkekirken og deres lederskap. ” Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord.” (Jes 5,24)

Frikirkene har også sviktet

Mer enn 30 år er gått siden Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner ble reist opp som vaktmenn på muren. De tre prestene forsøkte å vekke en slumrende kirke, men til ingen nytte fordi lederskapet i folkekirken allerede da var fordervet av aksept for synd og redsel for verden. Nå, i 2022 blir det ennå utført fosterdrap i Norge og kristenfolket har vendt det døvet øret til og hører ikke det ufødte barns tause skrik. I dag er abort en ikkesak i norsk kristenhet. Abort er akseptert av pastorer og det åndelige lederskapet i store deler av kristenheten og ingen roper ut og advarer mot den synden. Den røst i frikirke-Norge som advarte aller tydeligst om fosterdrap var gamle Emanuel Minos som forkynte at fosterdrapene vil få sin konsekvens. Men også Minos ropte forgjeves og var en vekter for Norge, men nå er det knapt noen igjen. Men fremdeles drepes det barn i mors liv, og fremdeles gjelder Guds ord som sier: “Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord. Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes.” (Hos 4,1-3) og sannheten i Guds ord blir stadig mer tydelig: “Jo flere de blev, dess mere syndet de mot mig; deres ære vil jeg skifte om til skam..” (Hos 4,7) “Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.” (Hos 13,6) Dette er vel ord som er svært treffende for det norske folk. Vi har hatt det godt. Hatt gode tider -og Gud og gudstroen har vi klart oss godt uten. Og siden vi har vært badet i evangeliets lys og lullet oss inn i en forestilling om at Gud ikke tar ting så nøye -føler vi oss hevet over ulykken som kommer. Men en dag vil nådetiden være forbi. Det kan bli som med Farao, Egyptens konge -som lot den rette tid gå seg forbi.. Jer.46,17

 

 

 

Facebook Comments

7 tanker om “Kirkeledere reagerte med avsky på abortbrev -men følte ingen avsky for barna som blir slaktet i mors liv

    • Tvert i mot Bettina så er det hele fullstendig målrettet. Meningen bak er å ØDELEGGE KRISTENDOMMEN og berede grunnen for en ateistisk, diktatorisk verdensregjering. Da må to ting fjernes. Nemlig a)demokrati og b)kristendommen.

      Dette har pågått lenge og man er snart i mål. Russlands nasjonalisme og russisk ortodokse kirke må bare elimineres først. (Selv ikke Document ser ut til å erkjenne dette fullt ut, der de lar Øyvind Thuestad undergrave redaksjonen.)

      Poenget er altså å ødelegge Vesten og ødelegge dens befolkning og kristendom. Bak globalarkitektene står Satan Djevelen, som med stor suksess fører full krig mot menneskeheten i sin alminnelighet og og de sanne kristne i særdeleshet. Det er altså full åndelig krig på jorden etter at Satan og hans demoner tapte krigen i himmelen rundt 1914, da de ble kastet ut og ned til jorden og dens nærhet. Og der er vi nå.

      3
      1
  1. Å gå i tog med plakater og rope mot abort er nytteløst. Å bare ha en sterk mening imot noe hjelper ingen. Ord og gjerning må gå hånd i hånd.
    En menighet i Kristiansand med en ung kvinne i spissen har startet et arbeid rettet mot jenter som opplever uønsket eller uventet graviditet. Her får de både praktisk hjelp til det meste og fortrolige samtaler. De blir møtt med forståelse og kjærlighet. Alt dette kan resultere i at jentene velger og føde barnet.
    Dere har sikkert sett denne unge kvinnen stå fram enten i avisa Norge Idag eller på TV Visjon Norge, senest i går.
    Et slikt arbeid burde enhver litt større menighet ha. Men det krever selvfølgelig mange ressurser både når det gjelder penger og overgitte medarbeidere.

    • Kvinner skulle blitt belønnet for å føde barn. Engangsstønad for jenter som ikke har opptjent rett til foreldrepenger får 90000,- Dette beløpet burde ha vært mye høyere. Enkelte politikere har fremmet et slikt forslag, men det har ikke blitt noe av.
      Økonomien er en vanskelig sak for mange, noe de burde få hjelp til. Ethvert født barn blir en ressurs for samfunnet etterhvert, som skaper verdier og goder.

    • Det høres ut som om du har gitt opp abortkampen.
      Skjønner du ikke at Gud mener alvor med sitt ord?
      Gud vil sende mange mennesker til fortapelsen på grunn av vår likegyldighet til abort.
      Gud er hellig og rettferdig, så han er tvunget til å dømme skyldig dem som ikke omvender seg.
      Alt du skriver om å hjelpe og hva kirkene burde gjøre for å hjelpe er rett og riktig, men det tar likevel ikke bort Guds vrede,
      Gud ser med vemmelse på hvert barn som blir myrdet -og det verste er, dette er en synd vår nasjon og våre kirkelige ledere fastholder som godt og riktig.
      De vemmes over en dukke og et brev.
      Gud i himmelen vemmes over den likegyldighet og har derfor “overgitt dem til et sinn som ikke duger.
      Derfor har de gått videre i synden og repeterer nå Sodomas synder. Et evig brennende helvete er i vente dersom de ikke omvender seg.

  2. Jeg er enig med Otis. Menighetene må ha resurspersoner som står opp for det ufødte barnet. Resurspersoner må heies frem. Menighetene må utarbeide hjelpetiltak, og ikke minst – det må stråle av tillit slik at mennesker kan få en samtale uten å bli fordømt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.