“Lesere som har levd en stund vil huske Jens Solli. Han var økonomisk medarbeider i NRK Dagsnytt. Solli var i årene 1976-1978 ansatt som informasjonssekretær i Finansdepartementet. Her ga han jobben et nytt innhold og ytret seg offentlig som om han var en del av departementets politiske ledelse. Dette skapte mye spetakkel.
Det ville vært en overdrivelse å si at Nordli-regjeringen hadde en heldig hånd med den økonomiske politikken og det var mye uro om landets økonomiske utvikling. Morgenbladet, som ennå var en dagsavis, laget en enquête hvor kjente politikere ble spurt om hva de ville ha gjort om de var finansminister,” skriver Ragnar Larsen, i dette innlegget

Høyres parlamentariske leder Kåre Willoch svarte slik: – Først ville jeg gitt Jens Solli sparken og deretter ville jeg tatt av meg frakken!
Når vi drar fem denne 40 år gamle episoden, er det fordi vi mener finansminister Siv Jensen bør gjøre det Kåre Willoch tenkte når hun i morgen onsdag har et nytt møte med adm. direktør Christine Meyer i Statistisk Sentralbyrå. Hvis Meyer ikke straks skrinlegger planen om å rasere byråets forskningsavdeling, bør hun få reisepass for å ha utvist «grov uforstand i tjenesten», som det heter med et rettslig uttrykk.
SSB-direktøren har uttalt offentlig at hun gjerne går i demonstrasjonstog for å sette større fart i islamiseringen av kongeriket. Hennes professorektemann Victor Norman har tatt til orde for at Norge bør ta imot 100 000 muslimer for varig opphold, uten at vi skal legge hans tankesammenbrudd til fruens byrde.
Men med sine holdninger har Christine Meyer røpet at hun har en underliggende dagsorden for byråets omorganisering, hvor forskningsavdelingen skal slankes med en tredjepart av sine årsverk. Fru Meyer liker ikke at det forskes på innvandring eller mer presist: Den langsiktige økonomiske virkningen av fjernkulturell masseinntrengning.
Dermed krenker hun en grunnleggende menneskerettighet: Retten til å vite. Folk skal ikke få kjennskap til hva som blir resultatet hvis politikerne lar humla suse og hvor lang tid det tar før Oljefondet er tømt for å holde liv i mengdeinnvandrede sosialklienter.
Men omorganisering av SSB handler ikke primært om innvandring. Dette er bare en liten del av samfunnsoppdraget. Byrået er kanskje landets viktigste premissgiver og leverandør av økonomiske data og fremskrivninger til offentlig sektor, næringsliv, organisasjoner og det politiske miljø.
SSB produserer økonomiske prognoser ut fra egenutviklede makroøkonomiske modeller. Dette er erfaringsbaserte beregningsmodeller, som har gitt mer treffsikre fremskrivninger enn de som andre offentlige premissleverandører har klart å beregne.
Byråets materiale har så høy troverdighet at det legges til grunn for de nasjonale lønnsoppgjørene. Trepartssamarbeidet mellom LO, NHO og staten er en hjørnestein i den såkalte norske modellen. Det er mye som står på spill hvis SSB-forskningen svekkes og arbeidslivets parter ikke lenger føler samme tiltro til byråets beregnede fremskrivninger.
Christine Meyer har allerede skadet SSBs anseelse og troverdighet så sterkt at finansminister Siv Jensen i morgen bør gjøre det samme som Kåre Willoch hadde tenkt å gjøre med en av datidens privatpraktiserende statlige tjenestemenn.
Regjeringen kan ikke la en troverdig statsinstitusjons omdømme bli satt i spill.