Fjorårets Shemitah slår inn over Norge, mot tøffere kår for folk flest

vinteren-kommerbDe profetiske ord omkring fjorårets Shemitah som er et bibelsk mønster som går ut på at hvert sjuende år blir verdier visket ut, en velsignelse for nasjoner som lever rett og hellig overfor Gud og en forbannelse for nasjoner i opposisjon til Gud, er nå i ferd med å slå inn over Norge. “Festen er nå over, en lang fin sommer er definitivt slutt,” og nordmenn må nå forberede seg for vanskeligere økonomiske tider, er budskapet den norske sentralbank-sjefen nå forkynner til det norske folk. 

Den norske økonomien er nå på vei inn i et dystert mørke og folk flest vil i stadig sterkere grad komme til å merke konsekvensene av dårligere økonomiske tider. Etter at teoriene om fjorårets Shemitah ble innfridd på en litt annen måte enn mange forventet, men likevel er milliarder på milliarder blitt visket ut og ikke siden forrige Shemitah i 2008/2009 har
situasjonen vært dystrere enn nå. Mens mange i forbindelse med Shemitahen forventet et børskrasj ala 17 september 2001 eller krasjet under finanskrisen i 2008,  har fjorårets turbulens fortsatt i uke etter uke, og for Norges del er det verdien av olje det gikk hardest ut over. Siden 31 august 2015 har oljeprisene stupt fra 53 dollar fatet og helt ned til 28 dollar i januar i år. Dette er et fall på hele 47 prosent og er nærmest en halvering på bare seks måneder. Dette markerte fallet kom etter verdien av olje gjennom hele 2014 hadde stupt med hele 54 prosent  fra 115 dollar fatet til 53 dollar fatet i august i fjor. Siden råvare-kollapsoljeprisene var på sitt høyeste i mars 2012 med nesten 125 dollar har verdien av hvert fat olje formelig kollapset med mer enn 75 prosent. Samtidig har også aksjekursene sunket med rundt 16 prosent og kronen har svekket seg betydelig. Summen av alt dette -tross en kunstig lav rente som presser frem en boligboble som kan sprekke, merker vi nå hver eneste dag, i form av oppsigelser, dyrere matvarepriser og dyrere import. Konsekvensene av Shemitahen og nedgangen i forkant er nå over oss, og festen er definitivt over. Samtidig som verdens aksjemarkeder har blitt tynt betraktelig i et marked som har vært svært råvare-priserturbulent og preget av frykt og usikkerhet, kan vi også snakke om et kollaps i prisen på råvarer. Dersom vi ser på Commodity Price Index,  (indeksen over råvarepriser) så vi frem til finanskrisen i 2008 (som var et Shemitah) år, -en jevn oppgang på pris hvor toppen ble nådd i juli 2008. Deretter fulgte ett brått og brutalt fall som en følge av finanskrisen, for deretter å stige relativt hurtig mot topppunktet i april 2011. Så fulgte en periode med fall og svingninger frem til juli 2014. Etter det har det bare båret nedover og nedover, og nivået i januar 2016 er det laveste siden juli 2004. Også råvare-priser-matprisene på råvareindeksen for mat har vist nesten samme utvikling. Indeksen viser jevn økning frem til februar 2007, deretter en brå økning frem til juli 2008 hvorpå indeksen stuper og når en bunn rundt juletider samme år. Deretter øker indeksen frem mot 2010 og deretter en brå økning frem mot mai 2011, deretter en periode med svingninger frem til april 2014, for så å falle sammenhengende frem til november 2015, hvor bunnen ble nådd, og i 2016 en forsiktig oppgang.

Prisoppgang for deg og meg tross nedgang i råvareprisene

Mens prisene på råvarer på mat har falt internasjonalt opplever likevel norske forbrukere tildels betydelig prisvekst på mat og drikke. Siden nyttår har nær sagt prisene på alle matvarer i butikkhyllene skutt i været, dette på tross av at norske lønnstagere i fjor hadde svært moderat oppgjør, mens pensjonister og andre trygdede har måttet finne seg i lavere kjøpekraft. Nesten hver eneste gang man oppsøker Rema-1000 eller en av de andre matvarebutikkene har prisene gjort et byks på en krone eller to. For morro skyld la jeg i fjor høst til side et større antall kassalapper, og når jeg sammenligner med kassalappene jeg får nå, må jeg bare konstatere at prisene på nær sagt alle matvarer har gjort to eller tre party-timebyks oppover. Et par eksempler, i oktober i fjor kostet 4×1,5 liter Pepsi Max 72,90 der jeg handler, nå koster de 89,90. Favoritt pizzaen min, Grandiosa Helmax, kostet da 69,90, nå er den oppe i 79,90.  Selv katta merker prisøkningen da favoritt-tørrforet gjorde et byks fra 38,80 til 45,50 og slik kunne vi fortsette og fortsette. Allerede nå tror jeg mange, spesielt uføretrygdede, minstepensjonister, sosialklienter og arbeidsledige for alvor kjenner konsekvensene av den globale utviskingen av verdier som i forkant og etterkant av Shemitah: “Festen er over,” som var tittelen på en eldre bok av David Wilkerson kunne nesten ha vært overskriften for sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige tale for makteliten og fiffen torsdag. I sin tale sa sentralbanksjefen at “vinteren er på vei, og at han stålsetter seg for en «krevende årstid» for norsk økonomi,” noe som vil bety lavere kjøpekraft og mindre å rutte med for folk flest. Spesielt vil dette komme til å ramme de som har hatt det trangt tidligere.

Bør gjøre kutt

“Vinter i økonomien” vil for mange bety mer arbeidsledighet og mindre penger å bruke i hverdagslivet. Allerede nå bør man ta noen grep for å kutte utgifter til unødvendige ting som å holde lokalavisa, jeg har sagt opp Fædrelandsvennen å sparer da ca 3000 i året. En annen mulighet er å  kutte i TV kanalene, kutte ned til den billigste pakken samt å redusere farten på internett. Et alternativ er å bytte ut de matprodukter man er vant til og erstatte det med “First Price” eller tilsvarende billigprodukter. Når det gjelder sløsingen rundt jul og nyttår burde kristne gå foran å ta til orde for en mer nøktern julefeiring. Den Frelseren hvis fødsel vi feier i jula, ble født i trange kår og her kan vi alle gjøre enorme kutt. En sann og ekte julefeiring har Jesus i sentrum og ikke den glamour og vellevnet mange praktiserer i dag.

Være vis som Josef

I det gamle testamentet i Bibelen møter vi i 1:Mosebok en person som hette Josef. Selv om den moderne teologi ser på ser på historien om Josef som en mer eller mindre fiktiv fortelling fra 400-tallet f.Kr., satt inn i Toras fortelling for lage en forbindelse mellom fortellingene i Første Mosebok og beretningen om utvandringen fra Egypt, kan ikke en seven-kuersann kristen slå seg til ro med slik vantro teologi. For oss som tror at Bibelen er Guds ord, var Josef en historisk person hvis liv ble nedtegnet i Den Hellige Bibel. I fortellingen om Josef møter vi en spennende historie om en mann som går fra å være fange, fengslet på falske anklager, -til å bli en av Egyptens mest betydelige statsmenn, fordi Gud hav han evnet til å tyde drømmer. I førte Mosebok 41,2ff leser vi at Farao i Egypt hadde merkelige drømmer som gjorde han urolig, Han så først sju fete kyr og deretter sju magre kyr, deretter hadde han nok en drøm hvor han så sju frodige aks og deretter sju tørre og tynne aks, svidd av solen. Disse to drømmene gjorde den egyptiske herskeren urolig, men ingen tegnutlegger eller drømmetyder kunne si ham hva drømmene betydde. Etter en stund får den rådville farao høre nyheten om en jøde i et fengsel som forstod seg på slikt, og denne fengslede jøden ble raskt hentet ut og fikk fortred for Farao. I motsetning til Farao’ egne spåmenn var Josef en mann med relasjon til Gud. Og som kjent Gud gav Josef svar på hva Farao drømmer betydde, nemlig at det ville komme sju gode år, og deretter sju magre år, og allerede i denne teksten ser vi basis for Guds 7-års mønster som også danner basis for ideene om sabbat-år og hviledager. Og det er nettopp på basis av dette mønsteret eller sykluser at vi har fått teoriene omkring Shemitah. Vi har nå som nasjon gjennomlevd sju fete år og kanhende vi nå er gått inn i de sju magre år, og dersom det er tilfelle, er vi forberedt?  Mens Josef og Egypt brukte de sju fete år til å spare å legge til side, har vår generasjon brukt de forgående sju år på å nyte og forbruke. Jeg tror vi gjør klokt i å være vise i denne tid, -og forberedt både for gode og vanskelige tider. “Vinteren er her, og den kan bli tøff og lang. Må Gud gi oss visdom.

Mener aksjemarkedet i USA er overmodent for nedtur

Gregory Mannarino, en investor som opererer i aksjemarkedet og som har vært omtalt et par ganger her i Søkelys sa torsdag kveld til sine følgere at markedet nå trekker sine siste stønn foran et større fall etter å ha hoppet ca 800 poeng på en lang uke. I følge Mannarino står vi mest sannsynlig overfor en større nedtur.

Facebook Comments

4 tanker om “Fjorårets Shemitah slår inn over Norge, mot tøffere kår for folk flest

  1. Kanskje er det under dette jubelåret at det meste faller, blant annet dollaren.
    Israel har, ifølge Cahn, fått tilbake både landet og Jerusalem under jubelår. Er det tempelberget som står for tur denne gangen?

  2. Hos oss har vi blombert tv-en, sendte dokumentasjon til NRK-lisenskontoret og fikk fritak fra lisensensen, har dermed ingen tvpakker, satser på Internett/ web-tv. Lokalavisen er oppsagt for mange år siden og greier oss lenge med nettavisene

    • Nei, jubelåret som følger hver sjuende Shemitah er september 2015 til september 2016, også det er et år i utviskingens tegn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *