Teoriene omkring “Shemitah”, sensommerens økonomiske rystelser i Hellas, Kina og kollapsen i den internasjonale oljeprisen er kulissene for denne analysen av det jeg tror ligger foran oss i ukene og månedene som kommer. Selv om mange kanskje ikke enser det, manifesteres det stadig flere tegn på at det kan komme et sammenbrudd i aksjemarkedet. I løpet av sensommeren og tidlig-høsten har det manifestert seg flere “tegn”, deriblant tre “death Cross signals” i ulike indekser som innenfor markedet tolkes som varsler på at noe alvorlig er i gjære i markedet, og det verserer en rekke rykter om at flere store aktører helt eller delvis har brukt høstens turbulens til å selge seg ned i forkant av kollapset mange ser komme

Aksjemarkedet har i hele sensommeren og høsten vært preget av dyp usikkerhet om kursen videre, og selv ikke torsdagens nyhet om at den amerikanske sentralbanken ikke kom til å heve renten (slik mange har fryktet) gav fart i markedet.  På tross av denne “gode” nyheten falt Dow Jones indeksen torsdag og samme trend så vi fredag da Dow Jones indeksen var ned nesten 300 poeng. Det er enormt mye forvirring ute å går nå. Den ene dagen ser vi dype fall i størrelsesorden 200-300 poeng og ekspertenes snakketøy går nærmest varmt i forsøket på å berolige nervøse investorer. Neste dag ser vi oppturer på 200-300 poeng og mange som hadde trodd at børsene bare ville komme til å falle blir forvirret.

-Sannheten er at det vil bli et totalt sammenbrudd i markedet, men vi må også forvente perioder og dager med bråe svingninger opp og ned. Et perfekt eksempel er hva som skjedde i aksjemarkedet under finanskrisen i 2008. Hele ni av de tjue største en dags fallene på Wall Street hendte nettopp dette året, men vi fikk også i 2008 se ni av de tjue største en dags oppturene under krisen. Med andre ord var markedet i 2008 preget av en uro investorene som liker forutsigbarhet, ikke liker å se, sier Michael Snyder.  –Dersom vi er på vei inn i en større finansiell krise -slik mange hevder vi er, må svingningene og usikkerheten vi ser forståes som solide signaler som varsler “fare, fare” skrev Michael Snyder tidligere i denne uken.  -Faktum er at alle finansielle kriser i USAs historie har vært preget av nettopp brede oppturer og dype endagsfall som gjør investorer usikre og som dermed heller ikke gir markedet den forutsigbarhet som trenges for å skape ro.

-På tirsdag steg Dow Jones indeksen flere hundre poeng, og mainstream media feiret det med optimisme. -Men det de ikke var i stand til å se, var at dette var et nytt stort rødt faresignal. Onsdag var igjen markedet tilbake på usikker grunn og tidlig i handledagen var Dow Jones indeksen opp 171 poeng, men når bjellen ringte for stenging, var indeksen ned 239 poeng, fortsatte Snyder. Torsdagens handledag ble av mange ansett som avgjørende og det store usikkerhetsmomentet var den etterlengtede avgjørelsen om hvorvidt sentralbanken ville sette opp renten. Fem minutter før sentralbanksjefen offentliggjorde beslutningen var Dow Jones indeksen opp 75 poeng, presis klokken 20 slapp nyheten, renten forble uendret, man hørte et “jubelbrus” i bakgrunnen og Dow Jones indeksen bykset opp 50-60 poeng. Noen få minutter senere falt den tilbake og ved stengetid var indeksen ned 65 poeng tross gode nyheter om renten. Fredag fortsatte nedturen da Dow Jones indeksen endte ned nye 290 poeng samtidig som oljeprisene igjen gjorde et dypp nedover.

I seg selv betyr ikke disse få dagene så altfor mye. Men en nøkkel er å se dem i lys av situasjonen, og dersom vi ser nøkternt på det har vi allerede nå vært vitne til det mest dramatiske krasjet i markedet siden finanskrisen. Det vil komme flere dager med sterke svingninger. Ingen børskrasj i USAs historie har bare ledet i en retning konstant. Det har ved alle tilfeller vært stemningsbølger som har ført til panikksalg eller paniske kjøp av aksjer av redsel for å gå glipp av oppturen eller gjort i den tro at markedet har nådd bunnen. Men det er svært mye som kan endre den stemningen. En større naturkatastrofe, et overraskende terrorangrep eller krigsutbrudd kan være nok til å skremme kjøpere og igjen få selgere til å dumpe aksjer i panikk. I vår tid med krig og uro kan alt skje

-Gjennom årene har vi sett et mønster som blir repetert igjen og igjen og det er at markedet pleier å stige i rolige tider, mens det faller når ting er urolige og usikre. Investorer liker når ting er rolige og forutsigbare, men når tingene er usikre og endres hurtig blir de veldig veldig nervøse. I månedene som ligger foran vil milliarder av dollar ble tapt på aksjemarkedene verden over. Man kan kjenne smerten for pensjonister og hardt arbeidene familier som kommer til å ble rammet av dette, men ikke føl deg ille til mote for bank og finanseliten. Disse har nytt godt av alle kvantitative lettelser og blitt styrtrike mens resten av befolkningen har gått gjennom vanskelige økonomiske tider.

.Mange vil komme til å bli lamslått denne gangen fordi de ikke vet hva de skal gjøre. De har ikke hørt på advarslene som er blitt gitt, og mange som hadde tenkt å selge seg ut før det bli virkelig galt, vil bli tatt på senga. De store opp og nedturene i aksjemarkedet gjør dem forvirret og usikre, mens mainstream media med sine eksperter forteller at alt bare er fint. Hvis man venter på at markedet skal gi flere advarende signaler før man selger seg ut, tror jeg at man venter forgjeves. Rett foran våre øyne har det i hele høst vært signal på signal som bebuder en stor nedtur. -Å gå etter datoer for et krasj i markedet har aldri vært videre klokt og sett på bakgrunn av Jonathan Cahns teorier om 7-års sykluser basert på det jødiske sabbat-året så var det bare i 2008 og 2001 at noe skjedde på dato. I 1994 som også var et “Shemitah” år opplevde man en massakre i bond markedet som gikk over 9 måneders periode, og 1987 kom børskrakket tjue dager etter at 29 Elul var passert. I 1980 skjedde heller intet konkret på dagen, men selve “shemitah-året” er blitt betegnet som “The early 1980s recession”. I 1973 kan man heller ikke sette en bestemt dato for nedturen i Shemitah året som kom som en følge av OPECs reaksjon på vestens holdning under Yom Kippur krigen mellom Israel og en rekke arabiske nabostater. I 1966 som også var et jubelår i den jødisk kalender ble innledet av noe som historisk er kalt “The Forgettable Crash of 1966″ og endte med seks dagers krigen i 1967 som gjorde at Jerusalem kom tilbake på jødiske hender.

Mens enkelte har gjort kort prosess med Jonathan Cahn og fastslått at han er en “falsk profet” på basis av at intet skjedde i markedet søndag 13 september (eller fredagen før eller mandagen etter) har andre et mer balansert syn på det hele. Cahn selv har aldri fremmet en eneste profeti, og hans bidrag er å vise til historiske mønstre omkring profetiske hendelser som kan knyttes opp mot det jødiske sabbatsåret. Vi er nå inne i det som er omtalt som et jubelår som strekker seg fra 14 september 2015 til og med 2. oktober 2016 så jeg tror på ingen måte at dette er over. Jeg tror at ut fra selve det historiske mønsteret Jonathan Cahn har påvist, så gjør vi klokt i å ha aktsomme øyne på hele perioden og jeg tror på ingen måte at dette nødvendigvis er over. For meg ser det ut som første fase i et krasj.

Kilder: Utdrag fra Michael Snyder rapport

.