Den norske kirke- Fra kirke til kulturhus

oddernes-kirkeDnK har dessverre endret seg til et kultur- og samfunnshus. Frykten for å gå i utakt med flertallet og det kulturelt- og politisk korrekte er større enn frykten for å gå i utakt med Guds Ord.  Høyres Kirkeminister Linda Hofstad Helleland fastslår at DnK er Norges viktige kulturhus. Dette synet på kirken eksisterer ikke bare i det offentlige rommet og hos en rekke politikere, men ser også ut til å etablere seg blant flere av kirkens teologer. Den norske Kirke qua Jesu Kristi Kirke ser derimot ut til å svinne hen; trist nok med økende hastighet år for år. Det er ikke lenger bibelen, bekjennelsen og tradisjonen som er øverste autoritet i DnK, men hva som p.t. samfunnsmessig anses som kulturelt- og politisk akseptabelt: Altså settes Guds Ord ut av kraft av hensyn til samfunnets overleveringer og tradisjoner, skriver Pål Georg Nyhagen i et innlegg på Verdidebatt

Aftenposten presenterer en undersøkelse onsdag den 23.mars og melder: “Flertallet av statskirkens medlemmer er ikke (!) kristne”. (Dvs at bare 48% av DnK sine medlemmer svarer bekreftende at de er kristne). Like vel skal altså flertallet av DnK sine medlemmer avgjøre hvordan DnK sin troslære skal forstås og hva som skal være liturgi eller ikke i kirken. Vi har f.eks. dermed nå den absurde situasjon i DnK hvor det skal etableres en liturgi som fullstendig går på tvers av Guds Ord. Ganske enkelt fordi flertallet av medlemmene ønsker det. Hyrdene løper visst hit og dit når truslene fra flertallsmakten kommer? Men det er altså ikke folkestemninger, eller folkeavstemninger, som skal avgjøre hva som er sant og riktig i kirkens troslære eller ikke. Flertallet i en kirke kan ikke ha rett om evangeliet og kirkens troslære når flertallet samtidig bekrefter at de IKKE tror.

DnK HAR (eller hadde) faktisk en adekvat referanse; altså som nevnt bibelen, bekjennelsen og tradisjonen.

Linda Hofstad Helleland har faktisk helt rett: Den norske Kirke har dessverre endret seg til nettopp et kultur- og samfunnshus. Tragisk nok ikke bare legitimerer flertallet av DnK sine teologer denne kirkelige demonteringen, men de bidrar desto verre aktivt til den. Frykten for å gå i utakt med flertallet og det kulturelt- og politisk korrekte er visst størrre enn lojaliteten mot Guds Ord og Jesu Kristi sanne kirke.

Eneste to ufravikelige trossetninger som gjenstår i DnK er: “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil” og “Størst av alt er kjærligheten”. Og hvordan dette skal forstås er opp til den enkelte. I tvilstilfeller avgjør det ikke-troende flertallet. Innlegget opprinnelig publisert på verdidebatt…Følg debatten

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *