I etterkant av Anders Torps bok: Demoner og onde ånder -fornuftens formørkelse eller ren overtro

I de siste ukene har tematikken “demoner og demonutdrivelser” igjen blitt satt på vi-som-elsket-jesusdagsorden både i den sekulære og kristne presse etter at Anders Torp utgav sin bok om sin oppvekst i Oslokirken. Nå har også hans søster Christine Andreassen  skrevet et stykke på nettsiden til “ungdomsarbeid.no” som er nettside drevet av ulike lutherske ungdomsorganisasjoner, deriblant studenter fra det liberale MF, et studiested for mennesker som skal gi seg i kast med en tjeneste hvor homoseksuelle mennesker skal få Guds velsignelse over sin seksuelle praksis. I Christine Andreassens artikkel bli hendelsene Anders Torp sier han skal ha hatt under den såkalte “Joel Armt Boot Camp” i regi av det danske Faderhuset ytterligere dramatisert. Hennes storebror skal angivelig ha blitt utsatt for tortur og den gamle historien om demonutdrivelser i regi av noe i Zambia får mer kjøtt når noe som skal ha skjedd når hun var 11 år er blitt bearbeidet av hennes mor som var i bitter skilsmisse konflikt med sin tidligere mann.

De fleste kristne trossamfunn samt de troende i Norge har i realiteten en religiøs praksis som avviser og forkaster ideen om at onde ånder eksisterer. Dersom de i det hele tatt tror meditasjons-prestinnepå onde ånders eksistens, er det utelukkende en plikttro, -da det ikke sømmer seg for en tilsynelatende bibel-troende kristen å benekte noe som er omtalt flere ganger i Bibelen. Selv om disse i realiteten i sitt liv og tjeneste viser at de ikke tror på onde ånder, vil de likevel, dersom de blir direkte spurt, av sur plikt bekrefte at de tror at onde ånder eksisterte, men de vil også kjapt legge til at de tar avstand fra den praksis som har vært diskutert i kjølvannet av Anders Torps bok. Jesu demonutdrivelser er lettere å forholde seg til, og i en tid der det er opp til hver prest og bestemme hva som er Guds ord eller ikke i Bibelen. Selv prestene som er klekket ut fra Menighets Fakultetet er forgiftet av den liberale ånd som preger den historie-kritiske skole og som må lese pensum som gjør store deler av Guds Ord om til myter og fabler, og selv mye av den fag-teologi som ble servert på 1990 tallet i ulike teologiske institusjoner her i Norge, var liberal-teologi som omgjorde levende kristne til tørre liberale teoretikere som får jobb i en kirke som vektlegger eksamenspapirer i stedet for Guds kall. Mens den første menighet tok ut sine tjenere etter bønn og søken til Gud, så blir vår tids tjenere tatt ut etter noen tall på et eksamenspapir.

At demonutdrivelse og troen på at det eksisterer onde ånder er enten fraværende eller i beste fall teoretisk er noe etterdønningene av Anders Torps bok viser. De bibeltro konservative i lutherske miljøer som alle har en teoretisk tro på at onde ånder eksisterer 2016-03-jesus-soldatenpå grunn av en sur plikt om å være tro mot Bibelen sitter musestille, så er det nå synsere som Levi Fragell samt liberale røster i den kirkelige presse som lar seg ryste når de hører dramatiserte skildringer fra en virkelighet de selv ikke forstår, fordi vår vestlige moderne kultur forlengst har forkastet den praksis vi møter i Bibelen og som blir praktisert av kristne spesielt i de land hvor evangeliet har fremgang. Selv i bibeltroende miljøer har man nå rasjonalisert bort de onde ånders eksistens og gjort dem om til myter eller et bilde som ikke skal tolkes bokstavelig. Vi må ikke glemme at vår tids teologer og lærde er dommere over Guds ord og derfor kan avvise nådegaver som forteller om evnen til å prøve ånder. Men bruken av disse gaver er ikke uten konflikt og utfordringer. Jesu eget eksempel er tydelig: Makthaverne og folkemassene kunne bli rasende (Lukas 4:14-30). Paulus havnet i fengsel når han avslørte korrupte mennesker som bedrev menneskehandel da han kastet ut en spådomsånd av en slavinne (Apgj 16:16-24; 17:5-9).

Demonutdrivelser er ikke et fenomen som er begrenset til Afrika, også i hjertet av Europa skjer slike demonutdrivelser daglig i ulike kristne sammenhenger

Et komplisert minefelt 

Det er ikke tvil om at dette med demoner og onde ånder er et særdeles vanskelig og kontroversielt tema for mange. Allerede i 1981 frarådet det religiøse lederskapet i den norske statskirke (bispemøtet) demonutdrivelser, og en uttalelse het det at bispemøtet «vil på nytt og med enda større tyngde understreke at det ikke er tilrådelig å stille diagnosen nei-til-utdrivelsebesettelse når en står overfor sjelelige forstyrrelser og vanskelige problemer i en sjelesorg-situasjon. Det er ingen som har sikre kriterier til å stille en slik diagnose.» Videre uttaler bispemøtet at det å bli karakterisert som besatt kan føre til den dypeste sjelelige fortvilelse. Imidlertid blir det utført en slags eksorsisme av djevelen i spedbarnsdåpen.       “I dåpen gis barnet korsets tegn før det får tre håndfuller dåpsvann over hodet. Korsmerkingen kan forstås som en rest av eksorsisme, skrev  Nemnd for gudstjenesteliv i sitt forslag til ny dåpsliturgi for Den norske kirke. Dermed kan man kanskje si at i  barnedåpen får barna djevelen drevet ut og i dåpen blir barna frelst og født på ny, og dermed er Guds barn uansett om de tror eller ikke. Videre hevdet bispene da at en gjenfødt (barnedøpt)  Verken Pinsebevegelsen, Frikirken eller Det Norske Baptistsamfunn har et offisielt standpunkt eller retningslinjer for åndeutdrivelse. – Tilsynsordningen vår vil forhåpentligvis fange opp de mest usunne tilfellene av demonutdrivelse innenfor Frikirken, sa synodesekretær Terje Solberg til avisen Vårt Land i 2009. (foto: Faksile Vårt Land)

Åndenes makt

Et litt merkelig tegn å se innenfor det norske religiøse livet er at mens demonutdrivelser blir ansett som noe ekstremt og sprøtt, nærmest som et slags åndelig overgrep eller åndelig voldtekt, og kristenfolket i redsel for å bli stemplet sitter musestille og håper å unngå å bli spurt, har vi i TV programmet “Åndenes makt” sett en renessanse i forhold til troen på sjeler som lever videre og forstyrrer bolighus. I ukeblad ser vi gjerne hvordan åndenes-maktalternativ religiøsitet blir lovprist, mens kristne som holder fast på det bibelske “åndsbildet” blir stigmatisert av avhopper-historier med mer eller mindre tvilsomme motiv. Fra tidligere tiders religiøse avhopp vet vi at avhoppere i den første fasen dramatiserer og forsterker det de angivelig skal ha opplevd, og dette er en prosess man foretar for å bearbeide seg selv. I tilfellet med familien Torp vet vi at en bitter skilsmisse-konflikt har pågått samtidig og dette er noe vi tydelig ser komme til uttrykk i de uttalelser som foreligger fra begge Torp barna som nå har stått frem. Mens Anders Torp har fått seg “hjelpelinjen” som plattform og dersom man kikker grundigere på hva slags “hjelp”  Hjelpelinjen tilbyr, ser vi flere klare spor av ny-religiøs New-Age tenkning, og vi betviler sterkt objektiviteten i dette arbeidet.  Datter til Torp, Christine Andreassen, som nå studerer til å bli prest har angivelig som motiv “å ville hjelpe mennesker”, -og alt dette er godt og prisverdig for en som vil bli hjelpearbeider, terapeut eller sykepleier, men ikke for en prest i Guds kirke, der prestens oppgave er å forkynne Guds Ord, samt å være hyrde for Guds hjord, -og da blir “hjelpe mennesker” både vagt og utydelig.

 

Demoner, virkelighet eller forklaringsmodell for det uforståelige?

I Jesu og apostlenes liv og tjeneste var demoner og onde ånder en levende realitet. Den hellige Skrift er fylt av beretninger om mennesker som fikk drevet ut forskjellige slags ånder av seg, Fra afrikansk kristenliv berettes det om de samme fenomener når evangeliet går frem, mens vi i Vesten rynker litt på nesa men forferdes dersom det kommer oss nær. Og kommer det riktig nær, i form av pastor-sønnens beretning, tar vi alle avstand, men glemmer lett at det er praksis bibelen forteller om  vi tar avstand fra. Jeg tror svært mange kristne i vårt eget land hadde rynket fælt og tatt avstand dersom Jesus selv hadde vandret rundt i Norge og jagd onde ånder inn i griseflokker så hadde styrtet i døden. Både VG, Vårt Land og Dagen hadde trykket sine advarsler og et samlet bispemøte hadde kommet med sterke fordømmelser. Andre troende igjen som gjenkjente fenomenet fra bibelen hadde forholdt seg musestille og bedt om å unngå å bli involvert. Andre troende igjen hadde tatt frem sin hjemmesnekrede teologi hvor de karismatiske nådegavene omtalt i 1.Kor 12 er avskaffet og dermed kan man bare proklamere at det er djevelen som står bak. I videoen under ser vi en demonutdrivelse fra gata i Toronto

Propaganda

Det er ikke tvil om at undertegnede og sikkert mange andre troende i dette landet syntes problematikken omkring onde ånder er svært vanskelig og håndtere. Både fra det sekulære media og fra den kristne pressen har det i etterkant av Anders Torps bok kommet massiv kritikk -som primært var ment skulle ramme pastor Jan Aage Torp som en form for hevn i en stadig pågående familietragedie som den ene siden i konflikten tjener på å holde gående. For det er langt mer penger i en bok og den publisitet en bok gir, enn et skikkelig oppgjør på kammerset hvor tingene blir drøftet i all åpenhet. Vi har i Anders og hans søsters beretninger fått servert et dramatisert bilde av noen demonutdrivelser som skal ha skjedd i Zambia og vi Anders søster fortelle: “Reisen var lang, og plutselig satt jeg alene på et rom med jordgulv og en afrikansk dame. Hun ba meg puste i avispapir rullet sammen som et kremmerhus. Jeg hørte skrik og jammer overalt, men gjorde som jeg ble fortalt. Jeg pustet og gråt. Jeg var redd. Jeg skalv. Da vi var ferdige krysset hun av på en liste med ulike demoner jeg hadde i meg, sjalusi var en av dem. Hun sa jeg måtte komme tilbake for flere demonutdrivelser. Mamma avverget det,” heter det videre. Men et stort og nødvendig spørsmål å stille er dette: Er dette noe som virkelig skjedde eller har historien i ettertid blitt former av hennes mors mangeårige konflikt med far? Vi ser her at “far” får skylden for absolutt alt, men det er også grunn til å etterspørre mors rolle i det hele. I fru-torp-i-baal-konfrontasjon-med-barnaAnders Torps bok er mors navn bare nevnt med fornavn. Det blir noe søkt og lite troverdig når mamma Torps rolle i det hele så til de grader bevist blir tonet ned og dekket over, for det var en meget autorativ barne-pastor vi møter i seierskirkens arkiv. “I sin flammende, dramatiserte undervisning utfordrer Ann-Christin barna til å konfrontere Baals profeter og Islams ånd. Barna var trygge på hennes kraftige appell fordi slik var det hun hadde opptrådt søndag etter søndag siden vinteren 1990 i “JesusSkolen” i Lillestrøm. Ann-Christin var en meget populær barneleder som ledet barna til frelse, dåp i vann, åndsdåp med tunger som tegn, åndelig krigføring og alt annet som presenteres i Bibelen.

Hele pakka

En kristen som tror på at Bibelen er Guds ord må også ta med seg de ubehagelige siden om onde ånder og demonisk virksomhet. I det bibelske verdensbildet er det onde eller den onde, det vil si djevelen og hans demoner, en del av totalbildet vi ikke kan overse. At vår
ny-hedonistiske kultur har avsatt de kristne termene omkring det onde og erstattet den av akseptert ny-åndelighet forteller oss om at vi også tapte den runden. Fordi vi var redde for å gå i utakt med det sekulære samfunnet forkastet vi i praksis store deler av det bibelske bildet av den åndelige verden, for å tekkes verden, og straks kom alternativ religiøsitet inn med sin alternative tenkning, med New-Age og populære tv serier som “Åndenes makt” er. Som ellers i vårt sekulære samfunn er det bibelske blitt erstattet av noe annet og i mange liberale trossamfunn i den vestlige verden har fenomener fra New Age trengt inn i kirkerommene med yoga-kurs, spirituell “coaching” og alt annet vi mennesker finner ut kan erstatte for alt det vi gav opp for å tekkes det sekulære og gudløse samfunn. I alle spill er det gjerne slik at en eller annen blir svarteper, og i spillet om Torp familien er det ikke tvil ann-christin-torpom det har blitt far i huset som er blitt syndebukken i en konflikt som burde vært løst på en annen måte. Jeg tror også at mor og far Torp har trådt feil i barnas oppvekst som mange foreldre også har gjort. Jeg tror ikke var noe lurt når begge foreldrene Torp tok barna sine med til misjonsmarken i Zambia. Jeg tror heller ikke det var lurt av foreldrene Torp å sende barna sine på Boot-Camp i regi av Faderhuset selv om det i den gruppen var kvinnen Ruth Evensen som var gruppens “sterke mann”. Jeg tror heller ikke det var klokt av mor Torp å la barna bli involvert i åndelig krigføring mot Baal og Islam på Karmel fjellet i Israel slik som fant sted under hennes ledelse som barnepastor.

 

Etterord

Å avslutte en artikkel som omhandler alt fra den kompliserte tragedien som rammet ekteparet Torp og etterdønningene av konflikten og Anders Torps bok og samtidig være tro mot hva Bibelen lærer er slett ikke lett. De fleste av oss har liten eller ingen erfaring med onde ånder og vår kjennskap begrenser seg primært til historier vi har lest i Bibelen eller sjokkoppslag i pressen om Torp saken som involverer en rekke elementer som ikke blir fortalt. Langt på vei må de siste måneder ha blitt opplevd som en heksejakt for pastor Torp som av naturlige grunner ikke vil gå ut med detaljer som kan ramme noen han forgjeves strekker en hånd ut til. Samtidig som vi ser at det kan ha skjedd ting vi ikke er selv er fortrolig med, må vi unngå å begå den tabben mange allerede har begått, nemlig å ta avstand fra en praksis vi kan lese om i Bibelen “..og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham” (. Luk 9,39)  og  “.For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.” (Apg 8,7)   “Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.  Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger, Mark.16,15-18. Fra Jesu eget liv og virke i forhold til dette med å drive ut ånder har vi ikke annet enn historiene vi leser om i evangeliene og selv om enkelte har forsøkt å illustrere det i spillefilmer om Jesu liv, vet vi ikke helt om det vi kan finne videoer fra angivelige demonutdrivelser er saksvarende i forhold til det som skjedde på Jesu tid og i den første kristne menighet.  Det vi bør passe oss for, er å gå i opposisjon til bibelske fenomener, fordi vi ikke liker det bildet Anders Torp og hans søster nå tegner av en praksis vi selv ikke er fortrolig med. (Jeg vil avslutningsvis legge til at onde ånder og demonutdrivelser er kontroversielt også for undertegnede og det er grunn til å være ytterst forsiktig og trø varsomt -men vi må samtidig ha det tydelig for oss at Guds Ord faktisk taler om demoner og demonutdrivelser enten vi liker det eller ikke. Dette er tekster vi faktisk må forholde oss til for å kunne kalles oss bibeltro -og selv lutherske misjonærer jeg har møtt, har fortalt om konfrontasjon med onde ånder de har måttet ta på misjonsmarken, så hensikten med å bruke bibeltro lutherske kristne i denne saken -har primært vært å peke på at i debatten i etterkant av Anders Torps bok, har disse tydelig forholdt seg tause og dermed blir det skapt et bilde av en teoretisk tro i lutherske kretser) Den mest kjente saken med demonutdrivelser i regi av luthersk kristendom, finner vi i den såkalte “Os-saken” som er omtalt på Wikipedia. (link)

 

Facebook Comments

24 tanker om “I etterkant av Anders Torps bok: Demoner og onde ånder -fornuftens formørkelse eller ren overtro

  1. Et spørsmål til Seaman; Hva legger du egentlig i karismatikk? At en menighet eller forsamling er karismatisk?

    Kan nevne at første gangen jeg var på Ellel Grange, for 6 år siden, var jeg der i 9 dager. Da var det en ung kvinne fra Østlandet der. Hun var oppvokst i,og gikk aktivt i DELK.
    Hun var overrasket over hvor rolig og balansert alt var på Ellel Grange. Hun sa at søndagsmøtene i DELK var atskillig friskere en møtene/samlingene i Ellel:-)

  2. Seaman; Jeg har bare en kommentar til deg; “det er alltid enkelt å ha en mening om noe man ikke vet noe om”.-)

    Det du skriver, og det som står i linkene er en salig blanding av løgn og ren svada!

    Jeg har vært der 10 ganger, på to ulike sentre, og jeg vet hva jeg snakker om, men det gjør helt åpenbart ikke du!

    Når det gjelder NAR, så har Ellel ingen tilknytning til dem, eller andre slike sammenhenger. De tilstreber å være tverrkirkelige, og det er svært vanskelig å plassere dem i en bestemt retning. Men, som sagt, de er alt annet enn karismatikere:-)
    PS! Seaman; det er altså ikke alt som står på internett som er sant;-)

  3. Seaman; man finner negativ informasjon om alt på internett, men i noen tilfeller er informasjonen åpenbart feilaktig. I dette tilfellet er satans forsøk på å sverte Ellel meget gjennomskuelige:-)
    I de tre linkene finner jeg omtrent ingenting som er sant, og jeg gidder derfor ikke å bruke tid på å tilbakevise alt.
    Men jeg vil ta opp et par ting; Navnet Ellel; i en av linkene pønsker han som har skrevet artikkelen ut en mer eller mindre mystisk forklaring på navnet. Sannheten er at Ellel Ministries første senter, Ellel Grange ligger på stedet Ellel ved Lancaster, og derav navnet:-)

    Sekt?:-) Kommentar unødvendig.
    Det hevdes at man er medlem i Ellel. FEIL!

    Det hevdes at de er karismatiske. Vel, de er omtrent like “karismatiske” som DELK eller et gjennomsnitts bedehus. Du finner ikke tungetale, voldsom musikk, hallelujarop eller roping og skriking.

    Kritikken av at de har “mansions”, er meget enkelt å forklare; disse har Gud gitt dem til svært fordelaktige priser. Dette er bygninger som har vært i dårlig forfatning, men de har pusset opp litt etter litt, gjennom årene. Men, de holder en meget enkel standard. Det positive med disse eiendommene, er at de har 30-40 rom, slik at de kan ta i mot mange mennesker.
    “Healing-retreat”, som de holder hver måned ved hvert senter, er gratis. Man betaler heller ikke for overnatting og mat.(går over 3 dager).

    Kun lederen ved senteret får lønn(en begrenset en, sådan). Alle andre medarbeidere er der på kost og losji.

    Jeg har vært 3 ganger på Ellel Grange og 7 ganger på Glyndley Manor, jeg har lest et utall bøker av sentrale skikkelser i Ellel, som Peter Horrobin, Fiona Horrobin, David Cross og Denis Cross.
    Det er ingen som helst holdepunkter for å hevde at deres virksomhet ikke er solid forankret i Guds Ord.

    Jeg kan utfra linken konstatere at forfatterne aldri har vært ved et Ellel-senter, og det har heller ikke Seaman.

    Kort oppsummert; dette var kun et dårlig forsøk av satan til å sverte en tvers gjennom bibelsk og sunn virksomhet, som gjennom 30 år har gjenopprettet og satt fri titusenvis av mennesker!

    • Jeg ser svaret, men står fast på min kritikk av Ellel. De er i Sverige også der de har samarbeidet med en god del tvilsomme sekter. De er ansett som ett av sju fjell den tvers i gjennom falske NAR bevegelsen står for.NAR er den “Ny apostoliske reformasjonen” hvor menn som Todd Bentley og Bill Johnson er sentrale. Selvfølgelig sammen med Maldonado.
      Jeg kan ikke med min konservative lutherske forståelse innestå for at Ellel er noe å samle på.og jeg mener noen burde undersøke grundigere hva det er.
      Her er en link til noe i Sverige http://www.elvorochjanne.se/laror-debatter/sverige/KJ_MarketplaceEnglish_sep12_NAR.pdf
      Ellel er en del av den karismatiske forførelsen som tilbyr usunne befrielser som vi kan sammenligne med demonutdrivelse.
      Det er flere moment med Ellel, de hevder blant annet at kristne kan bli besatt, noe som er i strid med den lutherske tanken om at et menneske i frelsen er rettferdiggjort og Satan og Jesus deler neppe hus.

      En annet spørsmål en troende må spørre seg er dette: Disse kursene Ellel gir, er de nødvendige? Trengte disiplene kurs på Ellel før de gikk ut å gjorde det som var der oppgave? Forkynne evangeliet,helbrede de syke og kaste ut demoner?
      Jeg ville ikke ha sluppet disse til mot mine barn.
      Jeg håper indelig ikke at Søkelys går god for Ellel?

    • Jeg har lite kunnskap om denne gruppen, men har foreløpig ikke fått store motforestillinger. Det kan være jeg må ta en sjekk men vil foreløpig ikke mene for mye.Red

  4. Jepp, har vært på Grosås også. Men, det var ikke en god opplevelse. Det kan ikke anbefales!
    Er litt redd for at Ellels navn skal dras inn i Torps noe tvilsomme demonutdrivelser. Har som sagt selv vært på dette kurset deres, som de kun har på Ellel Grange:
    https://ellel.org/uk/events/2016/07/receiving-healing-through-deliverance

    Etter samtaler med sentrale skikkelser på Ellel Grange og Ellel Glyndley Manor, finner jeg det heldigvis helt utenkelig at de har vært i Norge og drevet opplæring av Torp, når det gjelder demonutdrivelser!

  5. Vel, Kjell; her er det nok flere ting som skurrer. Peter Horrobin stiftet og var internasjonal leder for Ellel Ministries+Ellel UK, men de har hele tiden hatt hovedkontor på Ellel Grange, Lancaster UK. De har kun hatt marginal aktivitet i USA!

    Det er uansett utelukket at Ellel offisielt har drevet opplæring til Torp om utfrielse.
    Men, muligens på andre områder?

    • Jeg forholder meg til det den informasjon jeg har. Ellers er det vel dette det siktes til: http://ellel.org/cee/
      Ellers har du jo http://ellel.org/usa/ også men detaljer og navn på hvem hva hvor har jeg ikke i hodet.
      Som sagt, jeg finner det nokså utenkelig at infoen er feil
      Sjekk også ut http://www.vl.no/jan-aage-torp-svarte-leserne-7.156662
      (litt ned i saken)
      Det ser ut som om de faktisk har et kontor her i Sør også. Jeg lurer på om det var en annonse for Grosås senter jeg så i avisa. De holder til på Iveland nord for Vennesla

      http://www.virkeligfri.no/

    • Ser at Torp har hatt kursing av Ellel ministries som om det er noe som skal bedre seriøsiteten.
      Vil bare gjøre oppmerksom på at Ellel har en okkult praksis og fundament, og det gjør ikke den organisasjonen spesielt spiselig for oss som tror på Bibelen: http://hubpages.com/religion-philosophy/THE-BIBLE-AND-INNER-HEALING-A-FOCUS-ON-ELLEL-MINISTRIES

      Det er grunn til å være uhyre kritisk til folk som er involvert i Ellel ministries som er en del av en farlig stømning.
      http://www.christiandoctrine.com/christian-doctrine/heresy-and-error/521-ellel-ministries-an-assessment

      Ellel ministries er del av en forførelse i den kristne kirke som det må advares sterkt mot: http://www.deceptioninthechurch.com/orrel21.html

      Noen vil nok også si at Ellel er en kult.Se her:
      Hi Everyone,
      I have a (best) friend who got involved with this group and has completely dropped all contact with me, most of his family except for his parents, and all the rest of his friends.
      I believe this group is a cult, but I wanted to post here to see if others have the same impression. Here’s the behaviors I’ve witnessed from my friend:
      He was made to feel terrible for past “transgressions” and was forced to undergo “exorcism” to remove his “demons”. FYI – the guy is about as innocent of a guy as you can imagine, and probably the nicest, most thoughtful guy I’ve ever known.
      He cut off contact with all of his former friends, including myself. We have been very close friends for over 20 years. He was the one guy who would never forget to call you on your birthday. Now he doesn’t respond to my texts / calls, etc. even though I know he is getting them (he does respond on a very limited basis to his parents, which is how I know he still reads the texts on the particular number).
      He seems to be absolutely devoted to his wife (whom he married just prior to joining the group) and this group and feels that they hold the truth and everyone else in his past was leading him astray.
      It seems that the leader of this group, Peter Horrobin, has a large following of people who don’t question his teachings or actions.
      The group appears to conduct the aforementioned “exorcisms” quite often.
      He has gone through at least 4 training sessions, called “Never Ever The Same (NETS). These seem like indoctrination sessions and take several weeks at a time for each session.
      He has completely left his old life behind – he was an Senior level engineer with a Masters from a highly regarded University working for a major international company. Now he works part time at one of the Ellel properties.
      Reddit, any suggestions on how I help get this guy out of the group? Has anyone else had a friend / loved one stolen by this group? Any former “Ellel” members on Reddit that can shed light on it?

      Jeg håper dette har vært avklarende.

  6. Kjell; sannhetten kan ofte være “mangfoldig”:-) Det kan jo tenkes at det er noen som har fått mye opplæring hos Ellel, som har vært hos Torp?

    Hvilke skikkelser fra Ellel har vært på sørlandet? I hvilke menigheter? Trodde ikke de reiste rundt, men jeg syns for all del det ville vært flott om det var tilfellet.

    • Dette er svaret Godfredt:”Ellel er organisert i flere geografiske seksjoner. Norge har vanligvis gått inn under ELLEL Vest Europa med sentra i Storbritannia. Men Oslokirken fikk spesial-behandling fra Ellel Øst Europa med base i Budapest. Ledere der fram til 2009 var Otto & Sharon Bixler fra USA, og deretter Roger & Christine Pook fra England. Ellel globalt ble ledet av Peter Horrobin, mest fra USA. Ellels kontor i Lørenskog Frikirke forholdt seg til Storbritannia. Horrobin holdt stor konferanse i Storsalen i 2004, behørig dekket i Vårt Land. Horrobin ble tolket av Trond Løberg.

    • Svar nr 2. Jeg så det i en annonse i fjor høst… Et navn fra Ellel ministries kommer til oss i kveld”
      Jeg kan ikke huske hvilken forsamling det var.

  7. Kjell: Det er nok ikke riktig at Ellel har vært og kurset Torp og hans menighet. De reiser overhodet ikke rundt og “lærer opp” noen. Alt foregår på sentrene deres, i hovedsak i UK, men også ellers i verden!
    De har også et senter i Norge(Iveland), men de har også være på Ellel Grange for å få opplæring. Hun som startet Ellel Norge, var et år på Ellel Grange, før hun fikk starte opp så smått her hjemme!

    Så her er det nok en misforståelse…

    • Vel, i så fall bestrider du utsagn som Jan Aage Torp har meddelt offentlig: “I vårt arbeid i Oslokirken er vi positivt preget av en internasjonal bevegelse som heter Ellel Ministries. Vi har mottatt vår viktigste trening gjennom dem. De kjennetegnes av kjærlighet og en mild form, uten å være dogmatiske om metoder, noe som passer oss godt.” og Torp fortsetter videre: “Det skjedde under rolige og sømmelige former, og det var nettopp med hjelp fra internasjonale Ellel-ledere som bodde i vårt hjem i Lillestrøm i to uker.
      -Ellel har en norsk avdeling som holder til i lokalene til Lørenskog Frikirke. De gjør en utmerket gjerning. Ellel har medarbeidere fra flere pinse- og lutherske menigheter. I 2004 gjennomførte Ellel en stor konferanse i Storsalen menighet i Oslo. Vi er glad for å være knyttet til en så sunn bevegelse.
      Hentet herfra: https://torpblog.wordpress.com/2011/04/18/tror-vi-pa-demonutdrivelse/

      Jeg regner med at Torp ikke taler usant og videre har jeg sett at representanter fra Ellel har besøkt menigheter her på sørlandet.

  8. Mor Torps rolle har ikke kommet fram i pressen som bare har vært opptatt av å kritisere far. Mor Torp er tydeligvis en sterk og selvstendig kvinne som i sin iver har overtrådte grenser for hva barn skal utsettes for. Hvor hører det hjemme ar barn skal drive med åndelig krigføring? Godt at bildet nå kan nyanseres.

  9. Torp har fått mye kritikk for å ha tatt ugreie beslutninger, men hva med Torps ekskone som leder av barnearbeidet? Jeg stiller meg undrende til at hun sørget for at små barnesjeler fikk opplæring i å kjempe mot Baal og Islam. Hvorfor er det ingen kritikk av noe så alvorlig?
    Kanskje fruen bør tre frem i lyset og beklage?

  10. Glemte å si at jeg var selv til stede for 6 år siden på deres kurs “Healing Through Deliverance” ved Ellel Grange i Nord-Vest England.

    Det var et grundig kurs, bibelsk fundamentert undervisning. Erfarne “Ministry-teams” som var involvert. Mange ble satt fri fra demonske påvirkninger/besettelser. Dette manifisterte seg på høyst ulikt vis, men var forholdsvis rolig, i forhold til mye av det vi hører og ser andre steder fra.

    De holder kun en slik samling hvert år, da det krever meget godt utrustede mennesker til å være med på det, og naturlig nok er det ingen av de andre tingene Ellel har som møter så sterk åndelig motstand som nettopp dette! Det krever utrolig mye av underviser og ministry-teams i forkant, og de er utslått i etterkant. Dette er VIRKELIG mektige krefter som er i sving!

  11. Når det gjelder utfrielse av demonske krefter, er det nok ingen som har så mye kunnskap og erfaring som Ellel Ministries.

    Grunnleggeren Peter Horrobin, har skrevet flere andre viktige bøker, som “Forgivness-Gods Masterkey”.
    Men, når det gjelder utfrielse, så har han skrevet denne svært grundige og 100 % bibelsk fundamenterte boken om emnet:
    https://peterhorrobin.com/healing-through-deliverance/

    Her er en samtale med Peter Horrobin, som omhandler “sex and the demonic”. Kanskje spesielt aktuelt i disse dager, når homofili normaliseres og veden infiseres av pornografi:

    https://www.youtube.com/watch?v=eYTGDTEZ0aI

    • Ellel skal flere ganger besøkt Oslo kirken og kurset dem i forbindelse med slike ting. Men igjen, det er et vanskelig område, og man må trå varsomt.

  12. Jeg synes dette er en godt skrevet artikkel, som også utfyller bildet og mulige forklaringer av hendelser og reaksjoner. Men jeg synes den urettmessig bidrar til å uskyldiggjøre Jan-Aage Torp som tross alt var sjefen og lederen i den eksorisme-praksis han introduserte i Oslo.
    Torp hadde misbrukt flere gode sjanser til å etablere og bygge solide kristne aktiviteter, men kjørte i grøfta gang etter gang. Han så nå et nytt potensiale i demonutdrivelser, allierte seg med en gruppe afrikanere som rapporterte om betydelig suksess i kampen mot de onde ånder, og åpnet et Healing Center i Dronningens gate i Oslo i 2007, hvor mennesker som slet med psykiske plager ble invitert inn til «befrielse». Hans egen kompetanse som demonutdriver, beskriver han selv på sin blogg:
    ”Jeg har drevet demoner ut av folk i Norge og i utlandet som har utkjempet en kamp over flere timer, ja endog over flere dager, med de personifiserte demoner som har tatt bolig inni dem. Her pågår det nærmest en “holmgang” i ånd, sjel og kropp mellom Gud og satan, engler og demoner. Min overveldende erfaring er at Navnet Jesus Kristus skaper sjokkbølger inn i de demoniske sfærer, og de prøver alle utveier for å holde fast på sin “bolig” i en menneskekropp: Frekkhet, debatt, gjemsel, frykt, raseri, ynkelighet – før de til slutt MÅ slippe taket. Fråding, bjeffing, skjelving, skriking er bare menneskelige uttrykk for den krigen som utkjempes i dette mennesket. Etter Jesu eksempel har jeg tilogmedbefalt demonene å gå inn i dyr i nærheten! (Stakkars dyr, hehe…) Les Markus 5:1-20.»​

    • “Ondt skal ondt fordrive”, sies det. Få steder passer vel dette bedre enn her.

    • Det er ikke tvil om Levi, om at feil er blitt begått underveis i denne tragedien.For oss som kjenner saken fra innsiden er det ikke tvil. Skylden må fordeles på begge sider. Jeg mener at man alltid skal være forsiktig med slike ting, mennesker i vår del av verden er totalt fremmedgjort for slik praksis vi ser, og jeg er betenkt over det jeg ser i klippene som jeg har limt inn i saken.
      Jeg legger til dette. I etterkant av saken har jeg fått er par “sinte” mail fra konservative lutheranere som ønsker å ha seg frabedt å bli omtalt som noen som har en “teoretisk tro” på demonutdrivelser, så dette må vi tolke dithen at artikkelen har provosert også noen lutheranere som hittil har vært temmelig tause. Så kanskje det trengs et kritisk søkelys på demonutdrivelser i luthersk regi også.

      Som troende kristne må vi legge bibelens ord til grunn i vurderingen av et vanskelig felt, og jeg skal ærlig innrømme at jeg finner det jeg har sett og hørt omkring demonutdrivelser som et vanskelig minefelt. Som kristne har vi klare ord i NT å forholde oss til, samtidig som vi må se med kritiske blikk på det som skjer. I Torp saken kan vi ikke fraskrive begge foreldrenes ansvar, og jeg er betenkt hvis en flokk unger skal kjempe mot Baal og Islam i regi av fru Torps barnemøter. Samtidig kan vi som forholder oss til bibelen ikke avskrive alt som myter og overtro, og det tvinger oss til å stille kritiske spørsmål i begge retninger. I Torp saken ligger det mer bak som bare vi aner og hører løse rykter om. Det trengs etter mitt syn en grundig debatt om et tema som er vanskelig og fylt av potensielle miner.

    • Nå er det vel vanskelig å nå frem til en ateist som Fragell om at demoner faktisk finnes, så en debatt med han om Torps utkasting av demoner har lite for seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *