Russiske styrker kutter vann og elektrisitet til ukrainske baser mens det hersker full forvirring om hvorvidt Russland har gitt ukrainske styrker på Krim et ultimatum

På tross av innstendige vestlige oppfordringer om å søke politiske løsninger på konflikten mellom Russland og Ukraina er det få tegn på at Russland planlegger tilbaketrekking fra de okkuperte områder. Dermed velger president Putin å neglisjere både EU og Hussein Obama’s krav om at Russland må trekke sine styrer ut av Krim.. I følge tidligere meldinger skulle Russland tidligere mandag ha framsatt et ultimatum som gikk ut på at ukrainske styrker i forlegninger på Krim måtte overgi seg innen klokken 04 norsk tid i natt eller bli stormet. Nå, bare timer før fristen går ut hersker det full forvirring om hva Russland egentlig kommer til å gjøre. En offisiell representant for det russiske forsvarsdepartementet sier nå til avisen Vedomosti at nyheten om ultimatumet er “bare tull” og det er også tvilsomt om Russland ser seg tjent med en militær konfrontasjon med ukrainske styrker. Uten å ha løsnet et eneste skudd har Russland sendt mer enn 6000 soldater til Krim, overtatt kontrollen over store deler av den strategisk viktige halvøya og satt den midlertidige regjeringen i Kiev nesten sjakkmatt fordi at disse vet at de ikke kan forvente militær støtte fra Vesten.

Ikke siden Cuba-krisen har stemningen mellom Øst og Vest vært mer spent enn akkurat nå og i Europa og USA arbeider man nå på spreng med å forsøke å få på plass en politisk løsning. Imidlertid virker den russiske presidenten akkurat nå lite interessert i å avbryte den store militæraksjonen man har iverksatt, og dette fordi den russiske lederen vet at verken EU eller USA er villige til å støtte Ukraina militært i en eventuell konflikt. Selv om både EU, USA og flere vestlige land har fordømt den russiske aggresjonen, og samtidig til det kjedsommelige har gjentatt at Russland bryter folkeretten. At slike fordømmelser og kritikk gjør inntrykk på den russiske presidenten er heller tvilsomt fordi Russland bevist  har kalkulert med at NATO og saueflokken i EU ikke kan gjøre annet enn å true med å kansellere russisk deltakelse i G8 møtet samt innføre begrensede økonomiske sanksjoner. Den vestlige trusselen om at Russland blir isolert rent politisk vil knapt bli følt som annet en litt kjølig bris i Moskva, og de vestlige reaksjonene frem til nå har neppe imponert Putin i nevneverdig grad. Den russiske presidenten synes fast bestemt på å sikre det han oppfatter som vitale russiske interesser og dette vil han kunne gjøre uten å forårsake blodsutgytelser og tap av liv.

I lys av det bibel-profetiske

Russland som kan være identisk med det bibelen omtaler som “Maggogs land, Ros, Mesjek og Tubal” blir i Skriften omtalt som et enormt rike symbolisert av en bjørn. Fra Daniels bok siterer vi: “Og se! – et dyr til, det andre. Det lignet en bjørn og ble løftet opp på den ene siden. Det hadde tre ribbein i gapet, mellom tennene, og det ble sagt til det: «Reis deg og ét mye kjøtt!” (Dan,7,5)  Den unike situasjonen den russiske lederen nå befinner seg i er på mange måter historisk og han øyner åpenbart en mulighet til å gjenoppbygge noe av Russlands tapte ære i og med kommunismens sammenbrudd i 1991. I følge den mest vanlige fortolkning av avsnittene i Bibelen omkring “Gog og Magog” (Esekiel 38-39) er det dagens Russland og en rekke av deres naboland som vil utgjøre den alliansen som i “endens tid” vil angripe Israel og ble slått ut av Gud selv. Selv om Ukraina på ingen måte direkte er nevn i bibeltekstene har man antatt at også det som er dagens Ukraina vil være en del av den alliansen som skal gå mot i Israel i de siste dager.

Knuste drømmen om tettere forbindelser til EU

Rent umiddelbart har Vladimir Putin i hvert fall satt foten ned for Ukrainas tilnærming både til EU og ikke minst NATO. For Russland vil det være tilnærmet en katastrofe dersom Ukraina skulle bli medlem av NATO og på grunn av de tradisjonelt dype bånd mellom de to land vil Russland også være kritisk til et ukrainsk EU medlemskap. Etter at Sovjet samveldet gikk oppløsning på slutten av 1980 og begynnelsen av 1990 tallet fikk Russland nærmest NATO inn på dørstokken og dersom Russland også skulle miste Krim og den strategisk viktige flåtebasen der ville det ha vært en katastrofe for Moskva. Når folkeopprøret i Ukraina fikk en blodig utgang og den russiskvennlige ekspresidenten Viktor Fedorovytsj Janukovytsj ble avsatt og skulle pågripes, hadde Putin i realiteten få valg. Alt han kunne gjøre var å vente på avslutningsseremonien i Sotsji og så sende tropper inn på Krim. Når konflikten ennå ikke har utviklet seg til regelrette krigshandlinger skyldes det først og fremst at Ukraina ikke har gjort forsøk på å forsvare seg mot den russiske aggresjonen. Imidlertid kan mye skje dersom Russland bestemmer seg for å storme de ukrainske forlegningene eller også sende styrker dypere inn i Ukraina. Alt som skal til er et skudd eller en misforstått ordre og så kan blodsutgytelse ble en realitet.

En ny kald krig dersom det utvikler seg militære konfrontasjoner

De sterke vestlige reaksjonene på den russiske invasjonen av Krim forteller for alvor at Vladimir Putin er i ferd med å skru klokka flere ti år tilbake. Den kalde krigen mellom Øst og Vest er i ferd med å vende tilbake og forholdet mellom USA og Russland befinner seg nå i en dyp krise. Kombinasjonen av en sterk politisk leder i Russland og en historisk svak amerikanske president er et “bad omen” om det som ligger foran. Både Polen og de baltiske land føler seg nå truet av den russiske fremferden. For Hussein Obama kommer krisen på et verst tenkelig tidspunkt da han allerede har tapt all troverdighet og autoritet etter blunderen med Syria i fjor høst. Som kjent hadde den amerikanske presidenten trukket en rød linje overfor president Bashar Assad og lovet militær intervensjon i Syria dersom kjemiske våpen ble brukt i den syriske borgerkrigen. Når Obama etter sin massive styrkeoppbygging trakk seg bort med halen mellom beina fikk tilliten til den amerikanske presidenten et alvorlig smell. Overfor krisen i Ukraina har både Obama og NATO utelukket bruk av militærmakt for å hjelpe Ukraina som dermed i realiteten står uten allierte og “partnerskapet” med NATO har i realiteten ingen betydning. Dersom det skulle komme til militære konfrontasjoner mellom russiske og ukrainske styrker ville det kunne bli et omfattende blodbad som vil skade forholdet mellom Øst og Vest for svært lang tid fremover.