Pastor Torp har begjært gjenopptagelse og omgjøring av frifinnelse av Vårt Land i PFU

Pastor Jan-Aage Torp har begjært gjenopptakelse og omgjøring av PFUs frifinnelse 160px-Jan-Aage_Torp_portrettav den religiøse avisen Vårt Lands omtale av ham i forbindelse med en artikkel skrevet av Alf Gjøsund den 2.mars hvor pastor Jan-Aage Torps engasjement i Bodnariu-saken der barnevernet urettmessig fratok et norsk/rumensk pinsevenn ektepar deres fem barn. I artikkelen til Alf Gjøsund ble det hevdet at “(Jon Hustad og) Torps at «signalene deres kan være livsfarlige for noen barn». Dette bør føre til en fellende kjennelse,” skriver Torp på egen blogg. Torp har nå framsatt krav om at Pressens Faglige Utvalgs frifinnelse av Vårt land blir omgjort og at saken blir gjenopptatt. I morgen vil PFU ha sitt månedlige møte der hans begjæring om gjenopptagelse og omgjøring av frifinnelsen av Vårt Land den 26.april vil bli forelagt utvalget. Hvis utvalget ser behovet for det, vil saken komme opp i et senere møte til ny behandling,” skriver Torp videre

pfu-vårt-land“Imorgen har Pressens Faglige Utvalg (PFU) sitt månedlige møte der min begjæring om gjenopptagelse og omgjøring av frifinnelsen av Vårt Land den 26.april vil bli forelagt utvalget. Hvis utvalget ser behovet for det, vil saken komme opp i et senere møte til ny behandling. Ifølge det fagjournalistiske miljøet i Oslo gjør frifinnelsen av Bodnariu-familien den 3.juni at min begjæring er «meget interessant». Mye tyder på at Vårt Lands unnlatelse av å gi meg samtidig imøtegåelse av Alf Gjøsunds påstand den 2.mars om (Jon Hustad og) meg at «signalene deres kan være livsfarlige for noen barn», bør føre til en fellende kjennelse. Dommeren i den aktuelle Naustdal-saken har tydeligvis ment at Bodnariu-faren er ikke farlig for sine fem barn, og dermed kan ikke min støtte til familien gjøre meg farlig for barn heller. Vårt Lands manglende edruelighet i denne saken bør føre til at avisen dømmes, og ikke at PFU fastholder sin overfladiske oppfatning om at «Torp er såpass tydelig tilstede med sine uttalelser, at dette må være innenfor det presseetikken forsvarer». PFU har uttalt seg i strid med premissene som en norsk rett har fastslått. Selvsagt burde jeg ha fått imøtegått dette umiddelbart!

Her er mitt brev til PFU den 8.juni:

Jeg begjærer gjenopptagelse og omgjøring av PFUs frifinnelse av Vårt Land i sitt møte den 26.april (SAK 053/16 – JAN-AAGE TORP MOT VÅRT LAND), og ber om at dette skjer i juni-møtet da denne saken er en belastning for meg. Jeg viser til at PFU tidligere har tatt opp frifinnelser til ny behandling (http://journalisten.no/2015/02/tar-sak-opp-til-ny- behandling).

Jeg mener at PFU ignorerte hva min klage gikk ut på, og at dette er blitt tydeliggjort av en domfellelse i norsk rett i forrige uke. Derfor kommer min begjæring nå.

Hva saken gjelder

PFU frikjente avisen Vårt Land i sitt møte den 26.april 2016. Jeg tok frifinnelsen til etterretning, men fant den meget underlig i lys av de anførsler jeg hadde gjort med bakgrunn i veiledningen til VVP 4.14. Jeg har virkelig lurt på hvorfor PFU engang trengte en slik veiledning når de ikke bryr seg om den likevel.

PFU konkluderte entydig med at jeg trengte ikke å gis samtidig imøtegåelse. Alf Bjarne Johnsen, sekretariatets leder, sa ifølge Journalisten: «Det jeg tenkte først var om Vårt Land kunne føre bevis for at Torp har vært utydelig i debatten, og det gjør de elegant med flere referanser. De har solid grunn for hva Torp har uttalt og Vårt Land er veldig godt innenfor presseetikken i denne saken.» Elegant?

PFU har enstemmig avvist min klage, og endog Henrik Syse som jeg verdsetter som en edruelig kristen, konstaterer at «Torp er såpass tydelig tilstede med sine uttalelser, at dette må være innenfor det presseetikken forsvarer» (Journalisten, 26.april)..

Etter min vurdering hadde PFU nok materiale i sitt møte den 26.april til å felle Vårt Land for brudd på VVP 4.14. Min forventning om å få samtidig imøtegåelse i denne saken baserte seg ikke på mitt syn på Alf Gjøsunds kommentar i Vårt Land den 2.mars. (Personlig syns jeg han skrev en nødvendig og sterk kommentar.), men at Gjøsund skrev om Jon Hustad og meg: «signalene deres kan være livsfarlige for noen barn». Dette må Gjøsund gjerne si og mene, men påstanden om meg (og Hustad) som «livsfarlige for barn» er så grov at den utløser en selvfølgelig, øyeblikkelig imøtegåelse. Hvis jeg hadde påstått om et navngitt individ at dets (angivelige) uttalelser kunne sette andre mennesker i livsfare, da er dette en meget alvorlig påstand som kan ha strafferettslige konsekvenser. Alf Gjøsund, støttet av Vårt lands redaktør, begrunner sin påstand om at «signalene deres kan være livsfarlige for noen barn» med mitt engasjement til fordel for familien Bodnariu i den såkalte Naustdal-saken som den 16.november 2015 ble fratatt sine fem barn fra to måneder til ni år etter et hastevedtak i barnevernet. Jeg engasjerte meg ikke minst som leder for den pan-europeiske bevegelsen av kristne ledere i 33 europeiske land, «European Apostolic Leaders» for at barna skulle returneres til sin mamma og pappa. Dette gjorde jeg i videoer, blogger, taler, appeller, og møter med politiske ledere i en rekke land, herunder Norge. Etter som barnevernet og politiet nektet å uttale seg om noe annet i denne saken enn en henvisning til «oppdragervold», uttalte jeg mitt konsekvente syn gjennom 40 år om at «dask» ikke er noen god løsning, og at jeg selv aldri har praktisert dette overfor mine seks barn, men at «Until 2009, the Norwegian Supreme Court ́s ruling of 2005 stating that «a light slap» is acceptable in the discipline of children was the norm. But then Parliament passed a law stating that even such a slap is «violence».» (The Devastation of a Romanian-Norwegian Family, http://europeanapostolicleaders.eu/ structure/jan-aage-torp-director/director-blog/read3/article/1374419). Enhver kan lese, høre og se av mine uttalelser i Naustdal-saken siden min første uttalelse den 7.januar at mitt fokus aldri var å forsvare «oppdragervold», og at jeg har hevdet hele tiden at barnevernets dramatiske inngripen den 16.november skyldtes religiøse forhold overfor denne norsk-rumenske pinsevenn-familien.

Men Vårt Land har avfeiet meg, og den 26.april fikk de sågar enstemmig støtte fra PFU. Jeg forventet bare å få fortelle i Vårt Land samtidig med Gjøsunds grove påstand mot meg at det ikke er slik som han hevdet.

Tydeliggjøring av norsk rett

Men den 3.juni falt dommen i Naustdal-saken med den følge at barna sendes øyeblikkelig hjem til sin mamma og pappa. Dommen er i fullt samsvar med våre ønsker og krav hele tiden, og jeg har hele tiden sagt at barnevernet heller skulle veilede foreldrene om «dask» – ikke fjerne barna med makt. Dette trengte jeg å fortelle Vårr Lands lesere den 2.mars.

Heldigvis finnes det edruelige reportere, også i Vårt Land. På lørdag 4.juni konstaterte journalisten Tove Bø: «Etter det Vårt Land erfarer skyldes helomvendingen fra barnevernet i Naustdal kommune at vilkårene for omsorgsovertakelse ikke har vært tilstede.» I sitt spørsmål til Naustdals rådmann sier hun: «– Vårt Land er kjent med at det ikke har vært noe grunnlag for omsorgsovertakelse, at det er grunnen til at barna nå blir tilbakeført til foreldrene.»

Vårt Lands journalist skriver den 4.juni det samme som jeg ville ha skrevet i en samtidig imøtegåelse den 2.mars, Men jeg fikk ikke lov. Og PFU ga Vårt Land medhold.

Nå har altså en norsk domstol sendt alle fem barna hjem, og de har dermed konstatert at det ikke er farlig for disse fem barna å bo med sin mamma og pappa. Vårt Lands reporter har i tillegg klargjort at det ALDRI var noe grunnlag for omsorgsovertagelsen.

Her mener jeg at PFU må omgjøre sitt vedtak av 26.april. Vårt Land må felles for brudd på VVP 4.14. PFU bør også beklage at dere gjorde en lemfeldig jobb den 26.april som har påført meg et stempel som en som kan være «livsfarlig for barn».

Vennlig hilsen, Jan-Aage Torp

Saken er opprinnelig publisert på Jan-Aage Torps blogg

Facebook Comments

9 tanker om “Pastor Torp har begjært gjenopptagelse og omgjøring av frifinnelse av Vårt Land i PFU

  1. Forstår det slik at foreldrene fremover skal få rettledning av barnevernet. Dette tilsier at det i hjemmet ikke har vært helt greit for barna. Tror ikke barnevernet har grepet inn uten god grunn.

  2. Kjell; det var både “klaps”(slag) og riving etter ørene.
    Det var såvidt jeg har forstått ikke “bare” “””oppdragervold”””, men også vold utført i affekt.

    • Mine kilder sier at mor ved ett tilfelle dro den ene jenta i øret for å stanse et slagsmål. Når barn slåss kan det bli langt vold enn å bli dradd vekk i øret.
      Kloring, slåing var i hvert fall helt vanlig når jeg slåss med min bror i barndommen og da vanket det langt mer enn å bli dradd vekk i øreflippen. Jeg kaller ikke dette fra Naustdal vold i det hele tatt. Denne familien burde ha saksøkt barnevernet i stedet for å inngå en deal med dem. Barnevernet og deres ansatte slipper alt for lett fra overgrep begått mot familier.

    • Faren har ikke innrømmet vold, men et lett klaps bak som ikke er vold men oppdragelse.

    • Foreldrene har IKKE innrømmet vold. DET står fast. For ente gang: Hadde det vært vold involvert i saken, hadde de ALDRI fått barna tilbake. ALDRI!

  3. Er nok riktig at omsorgsovertakelse ikke var riktig, men det er naivt å tro at det ikke har vært vold inni bildet her. Det er å håpe at dette ekteparet får tett oppfølging, slik at barna unngår å bli utsatt for “oppdragervold”, som ikke bare er straffbart men også svært skadelig for barn.
    Det har vært direkte pinlig å se hvordan Torp og andre blindt har støttet foreldrene.
    Gjøsunds uttalelse mener jeg står seg godt! Det er ingen grunn for PFU å endre avgjørelsen.

    • Så kommer du med dine antagelser igjen. Det har IKKE vært på vold inne i bildet her, annet enn fra Barnevernet. Hadde faren hatt brukt vold, ville han ALDRI fått barna tilbake. ALDRI.
      Du er like håpløs som barnevernet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *