Utfordrende bok fra Anders Torp om sin oppvekst som pastor-sønn i den karismatiske Oslo-kirken

torp-bok-2Anders Torp med ny-gammelt oppgjør om sin oppvekst som sønn av profilert karismatisk pastor:  “En ulykke kommer sjeldent alene,” heter det i et kjent  ordtak.  Det samme kan nok også sies om de prøvelsene vi som kristne av og til kan møte, for ofte føles det som om de kommer på rekke og rad. -En av dem som har fått erfare mange  slike prøvelser de siste årene, er pastor Jan Aage Torp. Torp som er en profilert pastor har lenge stått på barrikadene for karismatisk kristendom, har tidligere møtt utfordringer og motbør, ikke bare fra blogger Jan Kåre Christensen som gjennom flere år har hetset ham, men også fra sin egen sønn, Anders Torp, -som hoppet av det hele, allierte seg med Levi Fragell og stod frem som “pastor-sønnen” som vendte ryggen til Gud, sin egen far og menigheten han var oppvokst i. Anders Torp har nå skrevet en bok som vil bli sluppet om få dager. En bok som forteller historien som ble fortalt i 2010, men som likevel vil kunne bli en ny prøvelse for en pastor som uredd har våget å mene noe der mange andre tier (foto fra Facebook)

Det vil bli mange som kommer til å glede seg til Anders Torps bok eller andre oppgjør med
karismatikk, sin far og sin oppvekst i en karismatisk menighet. En som allerede gleder seg, og som ikke skjuler sin glede over at Jan Aage Torp og karismatisk kristendom igjen vil får på pukkelen av et eksmedlem i en kristen-karismatisk bevegelse er Levi Fragell. Allerede bønn-for-nasjonenfør boken er kommet ut ser det ut til at Fragell som selv er en frafallen pinsevenn ser frem til “oppgjørets tid” og som også uttrykker det i ord: “Mens vi nå venter på boken om pastorsønnen Anders Torps oppvekst (om få dager), og mens min egen bok “Vi som elsket Jesus” fortsatt er tema for debatter, men det vil vel ikke utelukke et oppgjør – som kan skape samhold og tryggere forhold for andre unge (og eldre) som er krenket – eller kan bli misbrukt i det miljøet dette gjelder.” skriver Levi Fragell som er kjent som pinsepastor-sønnen og predikanten som ble humanetiker. Fragell som har markert seg som en sterk kritisk røst til alt som smaker av bibelsk kristendom er allerede i gang med å promotere Anders Torps bok på Facebook hvor han omtaler boken som har fått tittelen “Jesus soldaten” -Han som skulle vinne landet for Gud” som “tidenes ryddesjau i kristen ukultur” og han fortsetter: “For fem år siden kjørte Aftenposten (A-magasinet) Anders Torps avsløringer om serier av demonutdrivelser og annet rystende misbruk av barn i evangelisk/karismatisk miljø i Norge. Om få dager vil journalist Tonje Egedius’ bok om Anders være i bokhandelen.”

Gammelt nytt -men likevel nyttig

Anders Torps bok om sin oppvekst som sønn av en en høyt profilert og omdiskutert pastor i en karismatisk menighet i modning og på jakt etter vekst og utbredelse, vil uten tvil være nyttig lesning selv om historien er fortalt og kjent fra før. Pastor Jan Aage Torp vil uten tvil komme til å oppleve dette som en prøvelse, spesielt siden boken er skrevet av hans egen sønn. Jan Aage Torp (bildet) som aldri har vært noen typisk “Word Of Faith” predikant, 160px-Jan-Aage_Torp_portrettkan nok mer korrekt beskrives som en klassisk pinsevenn -som stadig luktet på noe nytt. Trosbevegelsen som gjorde sitt inntog på 1980 tallet gjennom menn som Ulf Ekman, (Livets Ord) Åge Åleskjær (Oslo Kristne Senter) Enevald Flåten (Levende Ord i Bergen) og Jan Hanvold (Ny Visjon i Drøbak) -hadde ikke spesielt mye til overs for pastor Jan Aage Torp som en kort tid var innmeldt i Ulf Ekmans predikant-ring for predikanter i trosbevegelsen. Medlemskapet i dette predikant fellesskapet varte for Torps del bare i seks måneder, før han meldte seg ut. I en samtale med Søkelys sier Torp at det var spesielt Ulf Ekmans djervhet og evne til å kommunisere noe nytt som virket positivt og ikke dogmene om Jesu åndelige død (JDS læren) eller tankene om at “mennesker er guder” som Torp fant farbare. JDS læren tok pastor Jan Aage Torp allerede tidlig på 1990 tallet skarp avstand fra, -for det var i klassisk pinse-karismatisk teologi pastor Torp følte seg hjemme i. Sent i 1994 gjorde de gamle pinsehøvdingene Thoralf Gilbrandt,  Emanuel Minos, Morgan Kornmo og Hans Svartdahl forsøk på å hente Torp tilbake til den klassiske pinsebevegelsen og tidlig i 1995 ble Jan Aage ønsket velkommen tilbake i den norske pinsebevegelsen.

Pastor Jan Aage Torp har opp gjennom årene vært en markant personlighet som har engasjert seg både i kampen mot partnerskapsloven, fosterdrapsloven og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ble innført for noen få år siden. Pastor Torp’s til tider bråkete engasjement eksempelvis i abortkampen da han og unge medlemmer av Seierskirken kastet seg inn i abortkampen sammen med Ludvig Nessa og Børre Knudsen ble på mange måter for problematisk for menn som Åge Åleskjær som hadde en annen tilnærming til abortspørsmålet. Parallelt med sine mange engasjement i viktige etiske saker var pastor Torp og det som etterhvert ble Oslo-kirken kanskje litt for ukritisk til dem som ble invitert. En kort periode var det samarbeid med Faderhuset i Danmark -og det var der Anders Torp ble introdusert til en “åndelig boot-camp” som også pastor Torp i ettertid har sett ble vel uheldig. Et samarbeid med en gruppe troende fra Zambia som praktiserte demonutdrivelser i den form at demonene skulle bli kastet opp som når man spyr, ble inngått, uheldige ting skjedde rask og etter bare en måned ble Torp tvunget til å sette en stopper for. Underveis i det hele gikk hans sønn, Anders i gang med ekstrem fasting og enhver foreldre vet å vanskelig det er å holde kontroll på en ustyrtelig ungdom i brann for saken. Mye av det Anders beskrev i sitt oppgjør med sin far i Aftenposten samt på verdidebatt, for noen år tilbake, som nok også vil bli omtalt i hans kommende bok, må  tilskrives perioden fra omkring 1998 til senest 2007 eller 2008 da Anders tok sitt brudd med menigheten, sin far -og sin kristne tro han hadde brent så kraftig for. Feil ble helt sikkert begått, også på det åndelige området, men underveis i prosessen har Jan Aage måttet både lytte, feile og lære som alle mennesker.

Feil og kalle Jan Aage Torp en klassisk “Word Of Faith” forkynner

I et innlegg med tittelen “Helbredelsen skjedde ikke!” postet på Verdidebatt i januar 2013, -begår pastor Jan Aage helligbrøde med å erkjenne at han tross av sin tro og på tross av at smertefølelsen var borte likevel ikke ble helbredet -slik det stod å lese i Korsets Seier i hagin1997. For en skikkelig innbarket Kenneth Haging eller Kenneth Copeland tilhenger -er slike utsagn nærmest å regne for helligbrøde siden man i følge klassisk “Word Of Faith” teologi har rett til å kreve eller ta ut sin helbredelse i tro. “Name it and claim it” heter det i denne type tro -og bekjennelsen er selve nøkkelen. I trosbevegelsens teologi finnes det mange bøker og undervisnings-materiell som omhandler “positiv bekjennelse” som lærer oss hvordan vi har makt med våre ord. En av tesene som blir beskrevet i bøkene til menn som Kenneth Hagin, Kenneth Copeland for å nevne to, er ideen om at man etter at man er blitt bedt for, i tro skal proklamere at man er frisk-selv om man åpenbart ikke er det. Slik var det, og slik er det ennå, -i mange trosmenigheter -som nekter å innse virkeligheten -som er at ikke alle som blir bedt for blir helbredet. Det er denne virkeligheten pastor Jan Aage Torp med sitt innlegg i 2013 søkte å få fokus på. Det vår tid trenger,uansett om man er karismatiker eller ikke, er en teologi som er ærlig, på linje med Guds ord og samtidig så virkelighetsnær at den tar hele mennesket på alvor. Som kristne uansett  om vi er karismatiske eller ikke, må vi ha sans for frimodig bønn, trå Gud nærmere som Abraham gjorde -men også forstå at bønn er noe annet enn å kreve. Når vi nå om noen dager leser om Anders Torps bok og kanskje også kjøper den, bør vi lese den kritisk men samtidig være villig til å lytte, lære og ta selvkritikk. Vi har alle begått feil og vi har alle noe å lære. Vi gjør derfor klokt i å ta bokens forfatter på alvor -og ta noen skritt tilbake -for å forsøke å se vår virksomhet i lys av hva en annen skriver. Anders Torp er på ingen måte den fortapte pastor-sønnen slik Aftenpostens artikkel for fem år siden lød. Man kan snarere kalle ham den bortkomne pastor-sønnen -som en gang kan finne tilbake til en tro på den allmektige Gud.

Etterord

At Anders Torps bok vil bli en prøvelse for pastor Torp og hans kone er vel nokså åpenbart selv om deler av kritikken har blitt hentet frem tidligere. Massemedia og aviser kommer til å skrive om boken og pastor Torp vil nok få ulike og kritiske spørsmål fra media som allerede i utgangpunktet er negative til alt som smaker av kristendom. Pressen vil også gå til kristne personligheter å be om kommentar, -og noen kommer kanskje til å uttale seg ufordelaktig om pastor Torp og det Anders beskriver. Jeg tror at kristenledere som eventuelt vil måtte uttale seg om boka gjør klokt i å velge sine ord med omhu -og samtidig forstå at dette er en subjektiv beskrivelse av noe Anders Torp skal  ha opplevd under sin oppvekst i Oslokirken.  Samtidig må vi alle ha i bakhodet at tingene som beskrives er noe som har skjedd, -og at man har lært underveis. Feiltrinn er helt sikkert begått både av far Jan Aage og av menigheten Anders var en del av under sin oppvekst. Ting som har skjedd har skjedd -og vi kan ikke forandre historien eller gjøre den om, men vi kan erkjennelsens navn -ta lærdom av et medmenneskes erfaring -selv om den er subjektiv -og med Guds hjelp kan vi forsøke å forandre vår virksomhet slik at den ikke påfører mennesker utilsiktet skade. Personlig gleder jeg meg til å lese Anders Torps bok som jeg tror vil være nyttig lesning for alle som står i en tjeneste hvor man håndterer medmenneskers relasjon til Gud, menighet og hverandre. Når Anders Torps bok ligger i bokhandelen, er det en bok vi bør ta med oss hjem. Lese, føle og lære. Det er ikke “Djevelen som har dryppet pennen” gjennom historien til Anders, men et medmenneske som har gjort seg sine erfaringer i en bevegelse preget av en rekke åndelige barnesykdommer. Som kristne skal vi ta Anders bok på dypeste alvor, og lytte for å lære. Samtidig må våre tanker også være hos en pastor-far som kan ha trødd feil, vært naiv eller nektet å se. Boken til Anders Torp vil foreligge omkring 16 mars og den imøteses!

 

 

Facebook Comments

27 tanker om “Utfordrende bok fra Anders Torp om sin oppvekst som pastor-sønn i den karismatiske Oslo-kirken

  1. Torodd F; med all respekt å melde, det du kommer med her er det rene svada.
    Selvsagt kan Fragell ha positive egenskaper og gjøre gode handlinger, men det utelukker ikke det faktum at satan bruker ham til å sverte kristendommen, og stjele sjeler.

    Jeg har lest at Pol Pot var en fremragende far, som aldri la hånd på sitt barn;skal vi da trykke hele mannens gjøren og laden til våre bryst?

    • Minstekrav til en debattant er at man er fakta basert samt at man vet hva man snakker om. Noe som helt mangles her.

      Jeg trekker meg fra den debatten av den aarsak.

  2. Torodd Fuglesteg: jeg kan ikke se at jeg har fått et slikt spm? Jeg har aldri forsvart vold mot barn(ei heller klaps o.l), hverken blant troende eller ikke-troende. Den kommentaren din igår kveld er irrelevant til mitt innlegg, og gir ingen mening!

    • Tull.

      Levi Fragell har vert meget kritiske til de overgrepene mot barn og voksne i pinsemenighetene og andre menigheter. Jeg kan ikke se eller huske at han har angrepet selv troen. Den er som han selv sier et filosofisk spm.

      Paa bakgrunn av hans kritikk mot overgrepene som nevnt over, mener du at han er for de onde. Jeg kan ikke se at forsvar av barn og voksne mot overgripere kommer fra onde aandsmakter som du selv skriver. Det faar meg til aa erkjenne at du selv er paa lag med de onde aandsmakter. OK ?

    • Her har du helt riktig frede. torodd har nok tatt litt for mye “møllers tran” i går kveld;)
      Dessuten er det feil det han hevder at Fragel ikke angriper troen, selvsagt gjør han det. Han kjemper med HEF i ryggen mot ALT som lukter av kristendom, og her står selvsagt troen helt sentralt!

  3. Takk for saklige og interessante kommentarer (med forståelige unntak). Jeg er også takknemlig for den innledende oversiktsartikkelen, som etter mitt syn viser noe mer enn rimelig forståelse for Torp senior, men som ved sitt saklige preg gir god bakgrunnskunnskap. Jeg håper selv at hele den kristne “grasrota” vil lese Anders’ sin bok, og så kan vi ta debatten etterpå!

    • Jeg konstaterer at du av forståelige grunner finner det jeg skriver svært ubehagelig og avslørende, og umulig å svare på.

    • Jeg kan ikke se at du har svart paa om at din motstand mot Levi bunner i at du forsvarer all barne mishandlingen i kristne miljoer, Frede Hansen.

      Jeg synes Levi har gjort en god jobb i aa avslore slik barne mishandling og jeg kan forstaa at enkelte ikke liker det.

    • Nå var ikke kommentaren til meg Torodd. Jeg er selvfølgelig ikke glad for at Levi Fragell har valgt bort Gudstroen, men hans kritikk mener jeg er verd å lytte til, debattere, vurdere. Jeg har en følelse av at mange kristne erfarer Levi’s brudd med kristentroen så sårt at de ikke er villig til på noen måte å ta kritikken fra Fragell alvorlig eller opp til vurdering. Selv vil jeg mane kristne til å lytte og i hvert fall vurdere saklig kritikk også fra Fragell, i og med at han har en kunnskap og erfaring fra møter med ulike mennesker jeg mener vi må ta på alvor. Derfor imøteser jeg Anders Torps kommende bok med stor interesse. Jeg tror at en levende kristen tro tåler å få slik kritikk. Men Torodd -siden du er Torps “puddel, stråmann og lakei” i følge en viss blogger hadde jeg nesten ventet at du hadde gått rett i strupen på Levi. Smil

  4. Jeg synes all kritikk er bra.

    Jeg har selv endel meninger, verdier og et livssyn. Men jeg synes fremdeles at kritikk av disse er meget nyttig.

    En hage som stelles blir alltid full av ugress. Og slik er det ogsaa med (tros)samfunn og livssyn som ikke kritiseres. De blir fulle av ugress som tar livet av rosene, gronnsakene og gresset. Derfor synes jeg kritikk mot f.eks Levi Fragell som et indirekte angrep paa boka og dets meninger er for dum. Slike dumheter fremmer ogsaa ugress.

    Les boka og vei argumentene i den opp mot dine egne meninger. Deretter kan man avgjore om man allikevel er saa fast i sin tro som man trodde at man var.

    All heder og honnor til Levi Fragell som utfordrer mitt livssyn.

  5. Både Anders Torp og jeg har kritisert ekstreme forhold i pinse- og trosbevegelsen, som vi mener kan skade medmennesker, og særlig barn og unge. Vi har begge kristne venner, og jeg har for min del også gitt ros både til predikanter ( som min far og flere av hans kolleger). Det faktum at jeg ikke tror på noen Gud er er et filosofisk tema, som jeg kan diskuterte hvis jeg blir utfordret av troende, men jeg går nok sjeldnere til “angrep” på troen – enn kristne venner utfordrer min ateisme.

    • Levi! Det er en ting som for meg er ubegripelig… Hvis du i løpet av ditt liv har tatt i mot Jesus og mottatt DHÅ. Hvordan kan du påstå at alt er løgn? Personlig var min opplevelse med Gud så sterk at jeg aldri kommer til å tvile på at han finnes. Det er en selvfølgelighet! MEN hvis du aldri har tatt det standpunktet der du ønsker Jesus velkommen inn i ditt liv, da kan jeg mer forstå. Men det er fortsatt ille at du setter troen vår i et dårlig lys, for en dag vil du også oppleve sannheten og da vil du angre på det valget du har tatt.

    • Levi. Velkommen.
      har vært opptatt med andre ting i dag og ikke hatt mulighet til å sjekke kommentarer.
      Søkelys anbefaler våre lesere å lese boken, les, føl, lær og jeg oppfordrer kristenledere til å ta noen steg tilbake, forsøke å se virksomheten man driver ut fra andres ståsted, være villige til å ta selvkritikk -og være villige til å erkjenne feiltramp.
      De aller fleste av våre artikler er sterkt kritisk til eksempelvis det som skal skje i regi av Jan Hanvold med “apostel” Maldonado og vi ser grunn til å advare mot billige løfter om helbredelse, en filosofi som lærer at man kan kjøpe Guds velsignelse med “å så inn” penger til velstående forkynnere.
      Samtidig ser jeg at en troende har motforestillinger mot deg på grunn av ditt eget brudd med pinsebevegelsen.
      Jeg tror nok mange opplevde dette som smertelig og vonde følelser kan sitte igjen. Men jeg oppfordrer likevel til å lese Anders bok, den vil være Anders subjektive erfaringer -men likevel-skal vi ta hans erfaringer på alvor, og jeg selv oppfatter meg som en “karismatiker light” og jeg oppfordrer pastorer og ledere -til å lese boken, -med et åpent hjerte -og jeg tror at enhver kristen organisasjon og bevegelse gjør lurt i å lytte til dem som forteller om sine negative erfaringer med en religiøs bevegelse. Jeg er selv meget kritisk til det som eksempelvis skjer i regi av IMI kirken i Stavanger som har tette bånd til Bethel Church og pastor Bill Johnson. Samtidig vet jeg at det er en balansegang her, og mitt håp er at norske kristenledere uansett teologisk farge -tar Anders bok på alvor -og ikke avviser det som om det er “djevelen som har dryppet pennen”.

    • Levi Fragell: min gamle kjære bestefar fortalte meg nylig om din ungdomstid i Egersund, som en brennende pinsevenn. Blant de aller ivrigste til å gå fra dør til dør å forkynne evangeliet, og dele ut traktater!
      Hvordan er det mulig for en som har kjent Den Hellige Ånds kraft, som har opplevd bønnesvar, som har opplevd/sett helbredelser og mirakler, ja kort sagt som VET at Gud finnes, og er helt sikker på at Jesus døde i ditt sted, å vende seg bort? Og samtidig hevde at det ikke er en Gud? Dette blir med all respekt å melde for dumt. Da må du nesten være såpass ærlig at du innrømmer at du har byttet side, og kjemper for den onde, for å stjele sjeler for ham!

      Og du er ikke alene; pressesjefen i sekta de er av samme ulla, levende åndsdøpt pinsevenn, som bytter side og kjemper mot en Gud de “ikke tror på”. Men, sannheten er at dere tjener en helt annen “herre”.
      Dere er gjennomskuet!!!

    • Saa angrep paa barnemishandling og annet maktmisbruk som skader mennesker i pinsemenighetene er altsaa angrep paa Gud der man kjemper for det onde ?

      Hvis du mener dette, Frede Hansen, tjener du selv den onde.

    • Vi har alle ansvar for våre egne liv, uansett hva man måtte ha opplevd, negativt/positivt. Mange opplever ekstreme traumer i familier med vold /alkohol avvisning og lignende. Hvem skal man da klandre ? Jo, som oftest blir det foreldrene som har sviktet sine barn på ulike måter. At man velger å legge mye av skylden på Gud for dårlige opplevelser er sikkert menneskelig, men
      det er ikke derved riktig. Skriften sier noe om den sunne lære, og også om at det skal komme et stort frafall i den siste tiden.

      Det er synd om man ikke blir lært opp i den sunne lære som barn, og får lære at det er viktig å få lov og stille spørsmål og reflektere over troen selv. Troen kan ikke tvinges på noen, men en sunn opplæring i troen som barn tror jeg er en nøkkel til at man beholder barnetroen og har den i sitt hjerte hele livet. Selv fikk jeg aldri prakket troen på meg i form av tvang, men hadde en bedene mor som ba når jeg ikke levde med Gud. Det som er trist med dette, er at man stempler budskapet om Jesus og de kristne som noe som er ekstremt/farlig osv.

      Som barn fikk jeg høre historier som idag ville vært ansett som skadelig, men har aldri opplevd å bli tvunget til handlinger som stred mot min egen vilje. Har ikke alltid vært kristen, men har alltid trodd på Gud. Ble kristen i voksen alder og har aldri angret på det valget. Det er synd at forlater troen på Jesus og overlater å tro ene og alene på seg selv, hjelpeløse som vi er som mennesker når livet virkelig er i ferd med å ta slutt. Har man engang opplevd Jesus, da er det vanskelig å fornekte at Han er veien/sannheten og livet.

  6. Dette burde si oss mye om nødvendig varsomhet når det gjelder sarte barneskoler! En søndagsskolelærer sa en gang til mine to barn at djevelen satt under stolen deres når de bråkte.. Da ville de ikke gå dit mer og det forstod jeg godt.. Men Torp visste vel ikke hva han gjorde – ellers hadde han ikke gjort det. Vi elsker alle våre barn og når slikt skje er det bare en dyp tragedie for alle parter men det er alltid barnet som lider mest ..
    Jesus Kristus VIL og KAN lege ALLE OG ALLES SÅR – men dessverre i vår tid er Sannheten om Han blitt forvrengt og fortrengt av mengder av falske doktriner, falske apostler og falske profeter og Paulus ord om at “jeg vil ikke vite noe annet iblant dere enn Jesus Kristus og Han korsfestet ” er druknet i alt dette.
    Et ps til slutt; rettssaken mellom Torp og Christensen er i mine øyne bare en eneste lang tragedie og en vanære for Bibelens budskap til oss alle..

  7. Fin og velskreven og balansert artikkel Kjell. Jeg forstår din oppfordring om å ta Andrs Torps kritikk alvorlig, men jeg kommer ikke til å ville kjøpe Anders Torps bok av en hovedgrunn. Levi Fragell. Jeg så han kommenterte denne saken på sin Facebookside og i mine øyne så det ut som om han ikke engang hadde tatt seg bryet å lese artikkelen før han postet sitt antikristelige søppel på Facebook. Levi Fragell er en av de som kanskje har gjort mest skade på den tradisjonelle pinsebevegelsen i Norge. Vi som er vokst opp i pinsen ved hvor mye vondt Levi Fragell har gjort Guds folk, og for å være ærlig. Hvis Levi Fragell anbefaler en bok er det lurt å styre unna. For det finnes knapt i Norge en person som har talt verre om vår bevegelse enn Levi Fragell. Hans “humanisme” kan ikke akkurat omtales som tolerant mot oss som tror Guds ord og som holder fast i pinseilden. Levi Fragell er en av dem som har smakt hva himmelen kan gi, men som har forkastet den nåde han ble gitt. Derfor er hans sinn formørket og jeg mener vi intet har å lære av Levi Fragell. Derfor sier jeg også nei takk til Anders Torps bok.

    • Har han smakt hva himmelen kan gi? Sånn jeg ser det, kan det umulig være tilfelle, for hvis han hadde opplevd å motta DHÅ ville han aldri vendt ryggen sin slik han har gjort.

    • Forstår at det kan føles sårt, men likevel tror jeg det er fullt mulig å lese boken -selv om den kanskje kan føles sårende. Jeg er av den oppfatning at vi skal lytte til enhver kritikk som kommer. Ta den på alvor og i hvert fall undersøke om det kan være noe i kritikken. Vi har alle noe å lære av andre menneskers erfaring -og det burde være fullt mulig å lese en bok som kritiserer oss og samtidig bevare troen på Kristus. Samtidig må det også være fullt tillat å være uenig i kritikken dersom den erfares usaklig og eventuelt diskutere for å lufte erfaringer og synspunkter.
      Jeg har ikke den fulle oversikt over hvordan pinsebevegelsen taklet Levi’s avhopp i sin tid. Jeg skjønner at det kan være sårt -og kanskje også mange erfarte det som et stort sjokk og da har kanskje mange reist et forsvarsverk for å forsøke å minimalisere skaden av det som skjedde. Jeg var selv ikke gamle karen og i hvert fall ikke opptatt av kristen tro -når Levi skapte bølger i pinsebevegelsen. Men jeg skjønner jo at det har føltes sårt.

    • Hvorfor i all verden skal jeg lese denne boken? Det som skjedde er noe far og sønn må snakke om på kammerset. Forstår at Anders Torp har hatt en traumatisk oppvekst, men å skrive bok om det er ikke veien å gå. Det smaker av hevn.

  8. Trist at Anders Torp lar seg bruke slik av Fragell. Ille er det også at han velger å helle ut barnet med badevannet. Synes at Anders Torp burde ha spart seg for å skrive denne boken.

    • Jeg forstår at Anders Torp har en historie å få ut og jeg forstår også din reaksjon. La oss møte Anders budskap med respekt og lære og lytte.
      Han er et medmenneske og har følgelig også krav på vår respekt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *