Zion Fevik starter opp møter igjen etter Corona-pause

Pinsemenigheten Zion Fevik sparker nå i gang med møter igjen etter den mer enn to måneder lange pausen Corona pandemien har gitt. Det hele sparkes i gang med et sang og vitnemøte førstkommende lørdag på Vik bedehus og ikke i menighetens faste lokale i sentrum av Fevik. Bedehuset på Vik er noe større enn menighetens faste forsamlingslokale og er derfor bedre egnet under dagens Corona situasjon. Møtet begynner som vanlig klokken 19. Også søndag kveld klokken 18 arrangerer Zion møte hvor David Langeland taler. Av smittevernhensyn minner menigheten om maksgrensen på 50 stk i lokalet. Menigheten vil fortsette med møter på Vik bedehus både i mai, juni og juli.

Programmet for menighetens virksomhet resten av våren ser slik ut:

Onsdag 20.05 kl 19.00 Bønnemøte, Søndag 24.05 kl 18.00 David Langeland, Onsdag 27.05 kl 19.00 Bønnemøte. Fredag 29.05 kl 19.00 Ungdomssamling

Juni 2020 (Alle samlinger er på Vik bedehus)

Andre pinsedag: Mandag 01.06 kl 19.00 Eirik Syvertsen /Misjonsoffer, Onsdag 03.06 kl 19.00 Bønnemøte, Søndag 07.06 kl 19.00 Odd Helge Johnsen/Byggeoffer. Fredag 12.06 kl 19.00 Sommeravsluttning Ungdomssamling, Lørdag 13.06 kl 19.00 Geir Standhal,  Søndag 14.06 kl 19.00 Geir Standhal, Onsdag 17.06 kl 19.00 Bønnemøte. Lørdag 21.06 kl 19.00 Gordon Tobiasen, Søndag 22.06 kl 19.00 Gordon Tobiasen. Onsdag 24.06 kl 19.00 Bønnemøte. Lørdag 27.06 kl 19.00 Jon Erling Henriksen Søndag 28.06 kl 11.00 Jon Erling Henriksen

Juli 2020.

Lørdag 04.07 kl 19.00 Vidar Aronsen, Søndag 04.07 kl 11.00 Vidar Aronsen /Misjonsoffe

Facebook Comments

3 tanker om “Zion Fevik starter opp møter igjen etter Corona-pause

  1. Tror mange menigheter lever i fortiden. De tenker fremdeles på vekkelsestidene i mellomkrigstiden og etter 2. VK. Men i dag er alt forskjellig. Siden de fleste ikke-kristne ikke har noe forhold til kristendommen er det knapt noe å vekke opp. Noe annet er at veldig mange som kaller seg kristne skiller seg lite fra alle andre. De fremstår som ganske verdslige.

    Hvis en menighet ønsker vekkelse tror jeg den må begynne med seg selv. Alle som lever med et bein i himmelen og ett i verden må settes på valg. Og hvis de velger verden så må de ut av menigheten. Dette er helt grunnleggende lære fra Bibelen.

    Og når de henvender seg til ikke-kristne så må de gjøre dette med tanke på at de nettopp er ikke-kristne. Det disse legger mest vekt på er hva slags inntrykk de kristne selv gir. Religiøse fasader eller “hellige væremåter” blir oppfattet som hykleri. Høylytt sang som ingen ikke-kristne kan og følelsen av at alle andre enn dem selv er “helt i hundre” vil også lett oppleves negativt av ikke-kristne. Alt som er “menneskelig utagerende” skaper avstand. Og sannynligvis noe Gud aldri vil stille seg bak.

    Hva gjør inntrykk? Normale mennesker som oppfører så normalt at ikke-kristne kan identifisere seg med dem samtidig som de fornemmer “noe” de ikke helt vet hva er. Noe som får folk til å forstå at det mangler noe i livene deres. Dette “noe” har jeg opplevd noen få ganger i mitt liv. Og jeg tror at ikke-kristne helst opplever dette hvis de kristne ikke prøver å skape dette selv.

    Egentlig burde “nådegaven til å snakke normalt med andre” være en av de viktigste. Vissnok var Hans Nilsen Hauge veldig flink til dette. Noen kan det og andre ikke. Men ofte er det slik at de nådegavene folk har fått er de som de helst vil holde for seg selv. De bidrar heller med noe de ikke kan. Kanskje føles dette “tryggere”.

    En ting er å få folk interessert. Noe annet er det å representere, eller tilby noe som kan erstatte mye av det livet man skal omvende seg fra. Jeg tror Gud leter etter muligheter for vekst og fornyelse men innser at de fleste kristne er alt for opptatt av seg og sitt. For mange vil det å “omvende” seg bety at de må forandre livet totalt. Og hvis man tror at det å gå på noen møter av og til kan gi det nye livet alt nødvendig innhold, så er dette nettopp en slik “tro” som har avviklet kristendommen i Norge.

  2. Jeg var faktisk innom denne menigheten for noen år siden. Vet egentlig ikke om jeg synes slike møter burde publiseres offentlig. Tror eventuelle utenforstående som dukker opp vil føle seg litt som fremmedlegemer.

    Mange menigheter tar opp misjonsoffer men vet ikke om de misjonerer noe her i landet. Og Norge er vel et ganske avkristnet land.

    Det sies at det største anntallet kristne ikke har noen menighetstilknyttning og jeg er en av dem. For min del har jeg aldri lært en “menighetskultur” og kjenne. Og jeg tror aldri jeg vil evne å bli en del av en slik. Det handler ikke om bibelkunnskap eller tro men om sosial kodeks og måten det sosiale systemet er bygget opp. Og ikke minst hvordan mange skiller mellom dageliglivet og det som skjer i løpet av et møte.

    • Jeg kan ikke si at du nødvendigvis tar feil. Å ta imot og inkludere nye er noe enhver forsamling må være bevist på. Er man ikke bevist på det området, vil mange kunne få den erfarig du har gjort deg.
      Jeg håper at forsamlingen der har endret seg, og har tatt grep for å hindre det du beskriver. Zion Fevik driver misjon og barnehjem i India og har et stort engasjement der.
      Når det gjelder misjon på hjemmebane er de neppe bedre eller dårligere enn andre menigheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *