Unibuss avviser fullstendig at de skal ha diskriminert Christensen på grunn av hans spilling av religiøse program på bussens radio. I sitt tilsvar til diskrimineringsnemda skriver Unibuss at de baserer sin tjenestepåtale på bakgrunn av kundeklager som gikk på at Christensen spilte radioen altfor høyt og at dette var plagsomt for kundene. Christensen selv avviser dette og kaller det løgn. “Volum på maks,” “høyt”, “veldig høyt” eller høylytt eller veldig høylytt. ” I følge instruksen må sjåførene være nøye på at volumet ikke forstyrrer kommunikasjon med kundene,” eller “forstyrrer kundene” som det heter i den oppdaterte utgaven av sjåførhåndboken. I følge skrivet er det ansatt folk i Unibuss fra 50 ulike opprinnelsesland og at de fleste religioner inngår i ansattegruppen.

Unibuss klarer ikke å se at de har diskriminert Christensen og viser til at misjonering elller religiøse aktiviteter ikke er tillatt på arbeidsplassen og at Unibuss er et kollektivselskap og at deres kunder har rett til å ikke bli påtvunget religiøs propaganda. Unibuss avviser også Christensens påstand om at han ville blitt behandlet annerledes dersom han var muslim. Videre viser de til det faktum at det har kommet klager fra kunder og at dette ikke innebærer noen form for religiøs diskriminering. “I denne saken har kundene ikke bare reagert på radiobruken og tatt dette opp med sjåføren. Christensen har da gått i diskusjon med passasjerene,” skriver Unibuss og viser til klagen hvor en eldre kvinne med dårlige bein klaget på lydnivået og da angivelig fikk beskjed om å sette seg lengre bak i bussen. Dette er noe Christensen har bestridt, men arbeidsgiver Unibuss står på sitt og avviser å ha diskriminert Christensen som skal ha spilt program fra kristne nærradioer i Oslo.