Trumps dilemma: Må velge mellom en umulig krig eller en dårlig avtale

USAs leder, Donald Trump må nå ta et valg. Enten en elendig avtale med Iran som er betydelig dårligere enn den Barack Obama klarte å fremforhandle eller en katastrofal krig som vil kaste både Midtøsten og verden inn i en større krise enn vi allerede befinner oss i. Iran som har kommet styrket ut av den 62 dager lange konflikten sier at USA står overfor et valg mellom militær eskalering og en svak avtale. Samtidig gir Iran Washington en frist på 30 dager for å avslutte blokaden av landets havner.  -Trump må velge mellom en umulig militær operasjon eller en dårlig avtale, sier Irans revolusjonsgarde i en uttalelse til Al Jazeera. Trump administrasjonen har gjennom sin angrepskrig påført USA et strategisk nederlag og Amerikas posisjon i Midtøsten er svekket.

Ifølge iranske myndigheter er meldingen en del av økende press mot USA, samtidig som diplomatiske signaler fortsetter gjennom indirekte kanaler. Iran snakker ikke direkte med Trump administrasjonen men via Pakistan som selv befinner seg i en alvorlig situasjon på grunn av lave lagre av olje og drivstoff. Pakistan er et av de land som raskest vil bli rammet av akutt oljemangel og landet har reserver bare for noen få dager. Det er derfor Pakistan har pushet på for å medvirke til å forhandle frem en slutt på konflikten, men Trump som er svært ydmyket som en følge av manglende militære resultat har så langt avvist alle iranske forslag. Det han nå må velge mellom er å restarte en umulig krig som er upopulær blant velgerne eller en dårlig avtale som Israel neppe vil kunne leve med særlig lenge.

The war of choice – en krig USA aldri kunne vinne

En kommentar skrevet av TS

Før krigen var Hormuzstredet åpent. Skip kom og gikk, økonomiene i GCC-landene blomstret, og Israel kunne late som om det eide hele nabolaget. Så kom USA og Israel med sitt «valgte felttog»: 28. februar 2026, et koordinert angrep som skulle feie Teherans regime til side på dager eller uker. To måneder senere ser regnestykket ganske annerledes ut.

La oss slå fast hva slags krig dette er. Dette er ikke en nødvendig krig. Dette er amerikas valgte krig, The war of choice. Valgt av noen i Washington som trodde krig var enkelt. Valgt av en israelsk regjering som trodde den endelig kunne knekke motstanderens ryggrad. Valgt i blind tro på at teokratiet i Teheran skulle smuldre opp som en kjeks under press.

I dag – 3. mai 2026 – står vi igjen med et helt annet bilde. Ikke bare har Iran overlevd, de sitter nå med muskelmakt. Og hver dag som går uten løsning, er ikke en katastrofe for Iran, slik noen påstår. Tvert imot: det er USA og dets allierte som blør.

Hormuz var åpent. Nå er det Irans våpen
Før krigen – før USA innførte sin marineblokade 13. april 2026 – var Hormuz åpent for handel. Skip gikk fritt. GCC-statene pumpet olje, mat ble importert, og verdensøkonomien gikk på skinner. Det var ingen grunn til stengning.

I dag er Hormuz et geopolitisk pressmiddel i Irans hender – fordi USA valgte krig.

Goldman Sachs slo fast 25. april at Hormuz aldri vil bli åpent slik det var før krigen – med mindre regimet i Teheran faller, noe som ikke skjer. Irans nye ledelse har allerede bestemt at stredet aldri skal tilbake til førkrigsstatus, og landet har presentert en 12-punktsplan for å kontrollere all fremtidig trafikk.

Med andre ord: USA har klart å skape et permanent maritimt mareritt der de selv har mistet initiativet. Iran har gått fra å være mottaker av en blokade til å være portvokter for hele Gulfens energiforsyning.

GCC-økonomiene kollapser: uker unna totalkollaps
Dette er ikke overdrevne prognoser. Dette er Reuters, Oxford Economics og Wikipedia som rapporterer:

GCC-økonomiene er i ferd med å gli inn i sin dypeste krise siden pandemien. Flere av dem forventes å kontrahere i 2026 – fra tidligere spådd vekst på 4,4 prosent til nå minus 0,2 prosent for hele regionen.

Etter at Hormuz ble stengt 4. mars, ble over 80 prosent av GCC-områdets kaloriinntak truffet. Per midten av mars var 70 prosent av matimporten forstyrret. Matprisene steg med 40–120 prosent. Kuwait og Qatar – som får 99 prosent av drikkevannet fra avsaltingsanlegg som nå er angrepet – står på randen av en humanitær krise.

Antallet prosjektkontrakter i GCC-regionen falt fra 84 i januar og 80 i februar til bare 25 i mars. I Saudi Arabia alene falt kontraktverdien med 51,1 prosent år-over-år.

Disse statene er USAs nærmeste allierte i Golfen. De er ingen uker unna totalkollaps – de er allerede i fritt fall.

Israels ydmykelse: fra stormakt til militær utmattelse
Israel – den store seierherren, slik det ble fremstilt – har isteden fått seg en brutal lekse i krigens realiteter:

Israels forsvarsskjold er fysisk utmattet og økonomisk uhåndterlig. Å skyte ned en iransk drone som koster rundt 30.000 dollar, krever en Arrow-3-missil til 3,5 millioner dollar. Et regnestykke Israel ikke kan vinne. Tusenvis av slike angrep har satt den israelske logistikken i sjokktilstand.

Hæren mangler 12.000 soldater, og reservistoppmøtet ligger på bare 50–60 prosent. Befal kaller det den verste bemanningskrisen noensinne.

Hezbollah, Houthi-bevegelsen og andre akselstyrker er ikke brutt – de er kampherdede og bedre samordnet enn noensinne. Israels nordfront er et helvete: titusenvis av israelere er strandet, og de gamle «klipp gresset»-operasjonene fungerer ikke lenger.

Israel er ikke på vei mot seier – Israel forsøker å komme seg ut av dette marerittet med minst mulig ansiktstap.

Konklusjonen: USA har mistet kontrollen
Dette er krigens faktiske tilstand 3. mai 2026: Iran sitter ved bordet og dikterer premissene. Revolusjonsgarden har gitt USA 30 dager på å avslutte blokaden – et ultimatum som iranske myndigheter gjentok 3. mai 2026. Alternativene er en militær eskalering som kan eksplodere i USAs ansikt, eller en ydmyk avtale som Trump ba om å unngå.

Det er derfor dette er The war of choice: Et selvpåført sår som USA står igjen og forblør over, uten noen god utvei. Hormuz var åpent. GCC-økonomiene var stabile. Israel var trygt. Nå er alt snudd på hodet – fordi noen valgte krig.

Og den som velger krigens vei, må også tåle krigens konsekvenser.

9 tanker om “Trumps dilemma: Må velge mellom en umulig krig eller en dårlig avtale

  1. Vi bør ikke glemme : USA ble med Israel i denne krigen mot Iran for å stoppe utviklingen av atombomber . Om iranerne hadde fått slike våpen ; så kunne Israel brått bli til en rykende radioaktiv aske .
    Det er vår allmektige far som styrer det hele frem til Harmageddon – dette slaget blir med konvensjonelle stridsmidler .

    • Ture: Dette har vel aldri vært snakk om å utrydde Iran fra å skaffe seg atomvåpen. Det gjorde han seg ferdig med under angrepene ifjor. Da sa han at atomanleggene fullstendig ble ødelagt. Israel har også hevdet at atomprogrammet er satt flere år tilbake.

      Ja, han anklager til og med både CNN og The New York Times for å lyve når de melder at anleggene ikke ble ødelagt den gangen. For Trump har det vel ikke i seg å fare med løgn?

    • Den siste tiden har president Trump uttalt flere ganger at det går ikke an at Iran har atomvåpen – de kan da også true USA .

  2. Det er underlig og tenke på at Gud skapte Hormuzstredet slik det er for Han kjente enden før begynnelsen. Å slik har Gud også skapt mineralene i verden slik at menneskene skulle bruke dem som olje og gass osv. Ja til og med at vi kan gå ned på atomnivå og anrike uran og lage atombomber. Vi mennesker kan ikke gjøre eller lage noe uten at Gud først har skapt det til en hensikt og vi kan bruke det til ulike formål. Gode eller dårlige. Så alt vi gjør har en hensikt i Guds plan. Gud kunne også ha skapt noe som gjorde at vi mennesker kunne ha laget noe som er enda verre enn atombombe, men Han har satt en grense for hvor langt vi kan nå og den grensen kan vi ikke overstige.

    3
    3
    • Tenk at han skapte atom for å frese ut menneskeheten på bestialsk vis. Det er sykt å tenke på, sadistisk vil sikkert noen mene.

  3. Aril:
    Da kan du og de ateistiske akedemikergudene dine rydde opp da.
    En kjempemulighet til å vise hvor mye dere bryr dere om medmennesker.
    Kjør på 👍🏻👍🏻👍🏻👍🏻👍🏻

    3
    8
    • Kjære, vakre, vene Aravna!

      Folk må gjerne tro på hva de vil så lenge dette ikke ødelegger for andre.

      Men skal vi takle konkrete utfordringer i virkelighetens samfunn, er menneskeheten overlatt til seg selv.

      Selvsagt kan udokumenterte og tildeles ulogiske fantasier om overnaturlig magi og onde og gode spøkelser gi trøst og motivere til gode gjerninger. Men all erfaring viser at de vanskeligste problemene løses bedre av mennesker enn av usynlige ånder og livsfarlig overtro.

      Jeg må altså dessverre atter en gang minne om at det også er megen negativ tro som har medført til kriger og folkemord. Skadelige vrangforestillinger kommer til syne også (og kanskje særlig) blant religiøse ekstremister i disse dager.

      Jeg anbefaler derfor alle gode medvandrere å satse på fornuft og medmenneskelighet fremfor fundamentalistisk overtro, enten den er religiøs eller ideologisk.

      Også blant nasjonalkonservative og faktafornektende evangelikale kristne, islamister og ortodokse jøder er det forvirrede mennesker som ønsker å fremskynde trengsler og verdens undergang og således sikre sin egen angivelige belønning på andre folks bekostning. Den abrahamittiske ørkengud har i følge oldtidens myter dessverre gått foran med skrekkelige eksempler på massedrap og terror.

      PS. Folk flest trenger ikke være enige i fornuft. Men det er utvilsomt en fordel om verdens politiske eliter tar til vettet – til beste for nettopp «folk flest». Disse kyniskemaktmennesker finnes både i de gamle diktaturer og i de antidemokratiske og autoritære høyrepartier i vesten.

      😘

      5
      2
    • For øvrig må jeg si meg enig i Aravnas rop om hjelp hos de kloke og besinnende hoder.

      Det er bedre å søke løsninger hos akademisk kompetanse, demokratisk hensynsfullhet og politisk kløkt, enn hos endetidskåte pastorer og narsissistiske diktatorer. Det kan nok være at enkelte tech-oligarker, finansfyrster og nostalgiske patriarker har fått det bedre de siste år. Men de fleste andre i verden hadde det nok både tryggere og sunnere med det sekulære, liberale og fornuftsbaserte vestlige demokrati for ti år siden enn i høyrepopulismens og dumskapens inneværende æra. Mens dommedagspastorer og krigsministre sikkert elsker den nye fremtid, er tidligere positive utviklingstrekk satt i revers for den store hop,

      Uansett fortjener alle et fredskyss på pannen før natten senker seg. Dette til påminnelse om og ihukommelse av ideen om felles ansvar for felles beste. Så får vi rolig avvente de nye muligheter som stiger opp med morgensolen.

      God natt!

      😘😘😘

      5
      3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *