En ubøyelig Christensen akter ikke på noen måte å ta fylkesmannens vedtak alvorlig. I stedet for mener Christensen at han også av fylkesmannen er utsatt for maktmisbruk og myndighetsovergrep og Christensen som ikke aktet å etterkomme noe som helst, fremsetter i stedet oppreisningskrav både overfor fylkesmannen og PBE i Oslo som begge avkreves for kroner 500 000 av den standhaftige blogger og evangelisten. Christensen mener at han blir utsatt både for maktovergrep, forskjells-behandling og ikke minst diskriminering av de offentlige instanser. Derfor nekter bloggeren og etterkomme pålegg og krav fra instanser han anser som korrupte og grovt diskriminerende

Krever erstatning av fylkesmannen og PBE i Oslo

Blogger Jan Kåre Christensen har ingen planer om å etterleve vedtaket om å rive muren eller betale noen av de rigide tvangsmulktene han er ilagt, dette fordi bloggeren mener at vedtaket ikke er seriøst og derfor ikke kan etterleves. “Selv de mest elementære forhold hvorfor vi blir slik forskjellsbehandlet, diskriminert og trakassert blir ikke nevnt. At vi er blitt utsatt for makt- og myndighetsmisbruk er hevet over enhver tvil. Dere skriver at det er nå fritt frem å gi oss bøter og alt annet. Men vi har kommet med hundre innvendinger, og null svar. Vi har kommet med hundre ting som taler til vår fordel om dispensasjon og fordelen med det. Vi har imøtegått alle vedtak som PBE har kommet med, og «svaret» har kun vært å gi oss et nytt vedtak som er enda strengere og mer rigid enn det forje. Det vi er utsatt for som vi har dokumentert så kraftig i alt annet vi har skrevet. Er ikke noe annet enn makt- og myndighetsmisbruk.
Samt det er mobbing, hetsing og diskriminering!,” slår bloggeren fast i et skriv som er sendt til fylkesmannen og publisert på Christensens egen blogg.

Domstolen har null troverdighet og diskriminerer oss

“Vedtaket som her er gjort, ligner bare på de andre vedtak som er gjort. Der en overkjører oss. At saken vår har vært gjennom rettsapparatet og vi tapte har ikke noe innvirkning på sannhetsgestalen. Rettsvesenet i Norge har liten troverdighet da Norge topper statistikken i Strasbourg i menneskerettsdomstolen i Strasbourg i Frankrike.
Det er de samme dommerne og rettsvesen som har dømt i disse sakene.
Norge ligger på topp eller bunn, alt etter som en ser det. Under Albany, Tyrkia og resten av Europa. Troverdigheten til Norske myndigheter og rettsvesen er på et lavmål, derfor å nevne dette i vedtaket bare understreker at vi har rett. Vi blir utsatt for forskjellsbehandling, trakassering og diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. -Vi blir diskriminert når en overhode ikke vektlegger noe som er til vår fordel. Alle andre får erfare at det som er til ens fordel, blir vektlagt, ikke vi. Her blir alt brukte imot oss. Har en ikke noe en kan ikke bruke imot oss, da hoper en over argumentasjonen for dette.
Men bare fabrikkerer noe imot oss, vi skal tas uansett. Selv om det er ikke hold i noe av hva PBE, Sivilombudsmannen, Fylkesmannen eller domstolene kommer med overfor oss. Alt er bygget på synsing og antipatier ovenfor oss. Fylkesmannen og PBE er på linje når en ikke gode grunner og sakelige argumenter å svare oss med, da skal «pisken» tas frem gjennom bøter og når Fylkesmannen oppfordrer de til å bli enda saftigere. Da vet enn at hatet og trakasseringen er stor,” skriver Christensen vider

Dette skriver Marius Vamnes i skadefro:
“Sett i lys av sakens lange forløp og at tiltakshaver har fått fristutsettelse i til sammen nesten fire år for å prøve gyldigheten av avslaget på søknad om ettergodkjenning, mener vi at den nye fristen 15. oktober 2019 er rimelig. På tidspunktet hvor ny frist ble satt, 19. august 2019, kan det ikke lenger være forståelig eller akseptabelt å unnlate å rette seg etter pålegget som var gitt i 2015. Av de samme grunnene kan vi heller ikke se at den nye tvangsmulkten på kr 30 000,- er uforholdsmessig eller urimelig. Den første tvangsmulkten ble innkrevd mer enn to måneder etter fristen, og den nye fristen ble satt ytterligere to måneder frem i tid. Den første tvangsmulkten har åpenbart ikke virket etter sin hensikt, og må da anses som nødvendig å øke størrelsen på tvangsmulkten. Kommunen ber Fylkesmannen ta stilling til kommunens praksis med å øke tvangsmulkten med 50 % ved ileggelse av ny tvangsmulkt. Fylkesmannen kan ikke på generelt grunnlag ta stilling til denne praksisen. Størrelsen på tvangsmulkten må tilpasses i hvert tilfelle, slik at den er høy nok til å virke etter sin hensikt og bidra til at pålegg etterleves, men samtidig slik at den ikke er uforholdsmessig høy sett i lys av ulovlighetens art. Selv om det i dette tilfellet etter vår vurdering er forholdsmessig å øke tvangsmulkten med 50 %, vil det ikke nødvendigvis være det ved eventuelle senere tvangsmulkter i samme sakskompleks.  (sitat slutt.)

Vil ikke forandre på noe

At vi ikke kommer til å forandre på noe, har ikke minst sin berettigelse at når det gjelder muren før vi bygget den. Var det sørpete og en ekkel skrånede kant ned nesten på veibanen som bl.a. naboen vår har det. Det er både stykt, ikke anvendelse, sørpete og den ligger mye mer ut i veibanen enn en pen og funksjonell mur som vi har det i dag.
At vi skal rive muren, føre alt tilbake til hvordan det var før. Så søke om å få bygge en mur på ½ meter. Hva forskjell blir det da? Praksis ikke noe, da muren vår ligger på en rett strekning. Det er ikke noen form for effekt med å rive muren vår, søke på nytt, og bygge en lavere mur. Eneste «positive» vil være at PBE, Sivilombudsmannen og Fylkesmannen får det som de vil.  I praksis så står vi som den tapende part her, uansett. Selv om PBE har veiledet oss til å bygge denne muren.At vi skal rive den, og føre eiendommen vår tilbake slik den var før. Så søke på nytt, og bygge. Samme muren, men lavere. Når det er en rett strekning, så har det null verdi disse påleggene fra PBE og Fylkesmannen. Og søker vi ikke å bygge ny mur, men tilbakefører alt til slik det var før.Så får vi en bratt ekkel sørpete skrånet kant som ligger mye mer ulovlig ute i veibanen enn vår enkle og pene mur. Vi kunne også tenkt å kle vår mur inn med noe stein, slik at den hadde blitt penere.Det igjen vil kun være positivt for hele område da huset vårt ligger ute imot veibanen og er godt synlig.

Utsatt for diskriminering, mobbing og trakassering

Det vi er blitt og blir utsatt for, er åpenbart diskriminering, mobbing og trakassering, det er en urimelig forskjellsbehandling av grunner vi ikke vet eller forstår.
Det er et regelrett makt- og myndighetsmisbruk.
Hvilken hensikt er det å rive muren? Alt til det verre, og når PBE ved vår daværende saksbehandler fikk oss til å bygge muren som vi gjorde.
Da blir PBE og Fylkesmannens beslutninger ikke noe annet enn uforståelige og meningsløse beslutninger. Så må vi fylle mold og dritt ut i veibanen? Vi skal jo man ha det som vi hadde det før! Det vi er blitt utsatt for, er ikke noe annet enn at det er to etater som har sviktet sin oppgave like mye.

Det er Fylkesmannen og PBE, derfor krever vi også oppreisning.

§ 12.Oppreisning og erstatning
Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 38 annet ledd første punktum, arbeidsmiljøloven § 13-9 og skipsarbeidsloven § 10-9. Nemnda kan enstemmig treffe vedtak om erstatning ved brudd på bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd, dersom innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

Det vi er utsatt for, av Fylkesmannen i Oslo og Viken. Med følgende adresse:

Fylkesmannen i Oslo og Viken
Postboks 325
1502 Moss Krever vi 500.000, – kr i oppreisning av.

Og PBE her i Oslo, med adresse:

Plan- og bygningsetaten Oslo
Boks 364, Sentrum,
0102 OSLO  Krever vi også 500.000, – kr i oppreisning.

Ikke minst med bakgrunn at dette har pågått så lenge og vi aldri noen gang er blitt behandlet på samme måten som andre.
Som har fått dispensasjon og veiledning på en god og forsvarlig måte.
Vi har fått kun sterkere og mer rigide pålegg og vedtak trådd ned over oss når vi har kommet med innvendinger og sagt ifra,” skriver Christensen som har tatt kontakt med diskrimineringsnemda om denne saken.

Hele Christensens siste utspill kan leses her: http://blog.janchristensen.net/2020/02/nr-2673-fylkesmannen-gir-pbe-grnt-lys.html