Ragnar Larsen: Unormal situasjon krever unormale tiltak

Fra Rett på sak med Ragnar Larsen

flykninger-dom“Det er godt mulig at tvangsreturen av asylsøkere tilbake til Russland over Storskog i Sør-Varanger er på kant med FNs flyktningkonvensjon, men saken er en aktuell illustrasjon av at behovet for nasjonal selvråderett må gå foran når vitale nasjonale interesser er truet.
Når det ukentlig kom 1 000 fremmede mennesker syklende i flokk og følge til Norge for å søke asyl, sier det seg selv at noe effektivt må gjøres for å hindre etnisk oversvømmelse. Regjeringen nølte for lenge i fjor høst med å treffe tiltak. Da Regjeringen omsider, og med mandat fra Stortingets brede asylforlik, utferdiget en ny asylinstruks og innledet fornyede samtale med russerne, førte dette til at asylstrømmen umiddelbart så å si stoppet opp,” skriver Ragnar Andersen i “Rett på sak”

Nå har Regjeringen innledet uttransporteringen av asylsøkere uten utsikt til å få innvilget asyl. Hittil har bare 1 prosent av asylsøkerne fra Russland fått søknaden innvilget. Tirsdag ble en gruppe returnert til det landet de kom fra. Asylsøkerne slapp å sykle. Det ble busset fra Kirkenes til Murmansk. Transportene fortsetter i dag og frem til oppdraget er utført.

Vi har registrert at organisasjoner og advokater har forsøkt å stanse uttransporteringen. Utsendingen ble forleden brakt inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD), men der vil en ikke behandle saken i det hele tatt. Det kan følgelig ikke dreie seg om noe opplagt brudd på menneskerettighetene. Da ville EMD ha grepet inn.
Og om utsendelsen likevel skulle være et brudd på menneskerettighetene, dreier det seg for Norges del om nasjonal nødrett. Nasjonalt selvforsvar må gå foran. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Alle land har rett til å beskytte sine territoriale grenser. I motsatt fall vil de langsomt opphøre å være nasjonalstater. Ingen norsk regjering kan sitte med hendene i fanget og se at landet oversvømmes av fremmede.
Det er ikke første gang selve den faktiske situasjon skaper nye rettsregler. Det skjedde under 2. verdenskrig. Nasjonal Samling var et lovlig norsk parti frem til 9. april 1940. Senere vedtok den norske regjering i London med hjemmel i Stortingets Elverum-fullmakt at NS-medlemskap var å anse som straffbart landssvik. En ny bestemmelse i straffeloven ble gitt tilbakevirkende kraft. Det samme ble gjeninnføringen av dødsstraff.
Grunnloven forbyr lovbestemmelser med tilbakevirkende kraft, men selve den faktiske situasjon gjorde dette likevel nødvendig. Den herskende folkemening ville aldri ha akseptert at NS-medlemskap skulle være lovlig og at Vidkun Quisling og Henry Rinnan skulle unngå dødsstraff. Selve situasjonen skapte en ny rettslig tilstand. Fordi folkemeningen også er en rettskilde, ble suspensjon av Grunnloven ansett som gangbar jus.
Det er ikke det minste påfallende at asylsøkere returneres til det landet de kom fra. Dette er i samsvar med EU-landenes Dublin-avtale. Denne avtalen er blitt overkjørt av selve omfanget av migrasjonen fra Asia og Afrika, men etterleves nå av stadig flere EU-land. Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn vil ikke høre tale om asyltilstrømming og har i praksis stengt sine grenser. Hvis Angela Merkel vil overleve politisk etter opprøret i folket og egne partirekker, må Tyskland også senke grensebommene. Og for at Hellas og Italia ikke skal kveles av asylanter, tvinger det seg frem en ordning hvor båtflyktninger oppbringes i sjøen og returneres til det kystlandet de la ut fra. Unormale situasjoner krever unormale tiltak.
Dette gjelder også Norge, hvor myndighetene må legge større vekt folkets velferd og nasjonal kontroll med landets grenser enn hva som måtte fortolkes ut fra internasjonale dokumenter som er skrevet i en annen tid og myntet på helt andre situasjoner.

Skrevet av Ragnar Larsen, tidligere redaktør i Haugesunds avis

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *