Kombinasjonen tro på forbønn og forkastelse av
moderne legevitenskap kan være en dødelig
kombinasjon. Dette fikk den 16 år gamle Austin
Sprout erfare da han og hans familie valgte å
forkaste moderne medisinsk behandling til fordel for
bønn og tro på en egen tro. Trosforkynnelsen a la
den vi møter hos moderne trosforkynnere har nå krevd
et nytt dødsoffer. 16 åringen som var medlem av
"General Assembly Church of the First Born in
Pleasant Hill, Oregon hadde i likhet med sine
foreldre en sterk, men uviselig Gudstro. Da 16
åringen ble alvorlig sjuk valgte både han selv og
foreldrene og satse utelukkende på tro og forbønn
for en sjukdom som muligens kunne ha blitt
behandlet. Austin var sjuk en hel uke før han døde
og når blir hans foreldre siktet for overlagt drap
som en følge av guttens dødsfall. Også guttens
biologiske far valgte å gå overtroens vei og døde i
2007 etter å ha unnlatt å søke legehjelp. I
etterkant av Austins død er hans søsken plassert i
fosterhjem mens hans foreldre står tiltalt for
drap. Austin følger seg inn i rekken av personer som
har dødd etter at de i troens navn har avvist
tradisjonell medisinsk behandling til fordel for å
tro på sin egen tro. I boken "tro eller overtro" fra
1987 tar den kristne forfatteren Charles Farah opp
nettopp dette temaet i historien om Wesley Parken,
en diabetes rammet tolvåring som led en grusom død
nettopp fordi foreldrene satset sin sønns liv på
basis av at helbredelse ved tro var uforenelig
med moderne legevitenskap. I tro på at deres sønn
var helbredet kuttet de ut insulinet med det
resultat at tolvåringen døde. Også Wesleys foreldre
ble stilt for retten og idømt fengselsstraff for å
ha forvoldt sin sønns død ved å unnlate å gi
livsviktig medisin.
Blind tro på troen
Moderne trosforkynnere a la Benny Hinn og avdøde
Kenneth E Hagin var eller er begge eksponenter for
en helbredelseslære som i ytterste konsekvens kan få
fatale følger for dem som "i tro" står løpet fullt
ut. En sunn bibelsk tro i forhold ti dette med bønn
for sjukdom baserer seg primært på ordene "la din
vilje skje" og samtidig hvile i full visshet om at
Gud Fader er i stand til å gjøre underet i Hans egen
tid og etter hans gode vilje. Å "stå i tro" og kutte
ut medisinen på tross av at alle sykdomssymptomene
har intet med Bibelsk tro og gjøre, men er tvert i
mot overtro Som kristne både kan og bør vi be til
Gud for sjukdom og lidelse, men i full visshet hvile
i Guds omsorg og fortsette å ta nødvendig medisin
inntil bevisene for en eventuell helbredelse
foreligger.
Gud lar seg ikke imponere
Den moderne tros eller fremgangsteologien som ble
importert til Norge på 1970 tallet har lansert en
rekke teknikker eller metoder man skal anvende for å
oppnå resultater i forbindelse med dette med
helbredelse. En metode eller teknikk som ble lansert
var "positiv bekjennelse", "mulighetstenkning" eller
og visualisering. Andre lanserte "sultestreik" eller
"faste" som et middel til å bevege Gud og kristne
som vågde å holde fast på "la din vilje skje, ikke
min," ble nærmest latterliggjorte av
superforkynnerne som vantro fordi de valgte å
overlate det hele i Guds omsorg og hvile. Med
trosforkynnelsen kom det inn noe fundamentalt nytt i
kristenheten med det resultat titusener av kristne
ble påført en ekstra belastning ved å forsøke de
ulike bølger og teknikker som ble lansert. Sjuke
kristne valfartet til helbredelsesmøter og
konferanser og løp etter bestemte navn og
forkynnere. Resultatet ble at man som oftest kom
skuffet ut av møtene med en erkjennelse av nederlag
siden man øyensynlig ikke hadde stor nok tro eller
var flink nok til å imponere Gud. Andre igjen ble
påført dype anfektelser fordi de øyensynlig ikke
nådde opp til Guds standard og krav, siden de var og
forble sjuke. Trosforkynnelsen slik vi møter den i
1980 og 1990 tallets skrifter har i realiteten ikke
tilført kristenheten noe som er verd å bygge på,
siden fokus er mennesket selv og ikke Jesus Kristus.
Vist tror vi på helbredelse med bønn, vist tror vi
at Gud også gjør undergjerninger og helbredelser
også i vår tid, men det vi ikke tror, er at vi kan
presse Gud til å stå på pinne for å oppfylle våre
behov og ønsker.
