Ludvik M Karlsen knallhardt ut mot “så inn i” teologien til pengegriske trospredikanter og ett kall til menigheten om å inkludere dem som søker til våre menigheter

ludvik-m-karlsenDen kjente norske predikanten og forkynneren Ludvik M Karlsen gikk lørdag kveld  ut mot den såkalte “så inn i” forkynnelsen som preger mye av forkynnelsen både på kristen tv og i karismatiske forsamlinger. Det var foran en tilnærmet fullsatt forsamling i Zion Fevik lørdag, at Karlsen som er en av de forkynnere som står for Guds ord. “Jeg er nesten forundret over å se at mange faktisk lar seg forlede av en type forkynnelse som går på tvers av det bibelske budskapet om at “Guds gaver er noe man i følge Skriften får del i gratis og uten penger,” sa Karlsen som i sin tid som forkynner har stått i rike vekkelsestider og sett mennesker komme til tro og ble fylt med Den Hellige Ånd.

Teologien om “å så inn” penger i bytte mot helbredelse eller andre av Guds velsignelser jan-hanvoldhar selv om den er like falsk som det som serveres av “Hugo Healer” eller andre slangeolje-selgere har fått gode vekstkår etter at vi fikk kristen-TV. Visjon Norge, Kanal 10 og de fleste andre kristne TV kanaler er fylt  til randen med forkynnere og programmer som serverer “så inn i” teologien, en teologi som ikke har en annen hensikt enn å loppe Guds folk for penger. (foto av Jan Hanvold som gjennom tv Visjon Norge sprer denne falske lære) Ludvik M Karlsen som med jevne mellomrom er å høre i Zion Fevik avleverte lørdag en sterk og åndsfylt tale som gikk rett til hjertene i et tilnærmet fullsatt lokale. I sin tale delte Karlsen en rekke personlige erfaringer fra sitt liv som forkynner og slankeoperert, og han berørte noe som er et alvorlig problem i Guds forsamling. Før han ble slankeoperert stod han i en vekkelse i en forsamling han ikke navnga i sin tale. Under vekkelsen fant mange tilbake til troen på Jesus og nye kom til og det var en rik tid for både menigheten han besøkte å Karlsen. Så ble Karlsen slankeoperert, og tiden gikk, og etter en god stund og betydelig mindre av format, var Karlsen å holdt noen møter i en nabobygd. Under sin møtehelg hadde Karlsen en fridag og dro og besøkte den menigheten han noen år tidligere hatt besøkt og stått i vekkelse i. Når han kom inn i forsamlingen, nå slank og ugjenkjennelig opplevde han det mange mennesker rundt om har opplevd, å være som luft. “Jeg prøvde å hilse på de jeg kjente fra tidligere der, men ingen kjente meg igjen, og når jeg sa hei, så overså de meg fullstendig,” sa Karlsen til en lydhør forsamling i Zion Fevik. Imidlertid kom det så et par inn på møtet som kjente Karlsen igjen, og når det ble klart for resten i forsamlingen at det var Ludvik M Karlsen som kom på møtet, ville plutselig alle de som for noen øyeblikk siden behandlet ham “som luft” ha ham frem og bla bla bla.

Berører et problem, nemlig ensomhet

Ludvik M Karlsens forkynnelse at Guds ord får det i hvert fall til å si amen i mitt hjerte og ensom-menighetden nesten en time lange talen både løftet og forløste krefter i Åndens verden som gjorde at flere kom frem til forbønn for fornyelse. Imidlertid berørte Ludvik M Karlsen ikke bare den bunn falske “så inn i ” teologien som mange lett biter på, men også dette med å være luft for andre, og det er et stort problem i mange menigheter rundt forbi. Nemlig hvordan behandler og møter vi mennesker som kanskje ikke er inngrodd i den forsamlingen eller menigheten vi tilhører?  Er vi en varm inkluderende forsamling som søker å trekke mennesker inn i vår midte eller er vi iskalde, selvopptatte eller likegyldige overfor dem som kommer til våre møter? Nettopp det temaet tok også Karlsen opp i sin forkynnelse -og selv om Karlsen ikke akkurat berørte det i sin sterke tale til Zion Fevik, er det likevel slik at ensomhet er et stadig større problem i vår tid -selv om vi har alle mulige dippedutter for kommunikasjon og fellesskap mellom mennesker. Ensomhet er ikke bare et problem blant “verdens barn”, men også blant kristne som av en eller annen grunn har falt utenfor vår (A4) hverdag. I følge en rekke undersøkelser er det mange ensomme kristne -som har besøkt ulike kristne forsamlinger, som får den samme erfaringen Ludvik M Karlsen fortalte om i Zion Fevik, og erfarer seg som “luft” i forsamlingene de oppsøker. Mange har hatt denne erfaringen, og mange har rett og slett gitt opp kristne menigheter fordi det aller verste kanskje er å være ensom midt i forsamlingen. Få er villige til å snakke åpent om det, men alt tallmaterialet som finne, peker på at ensomhet er et problem som også rammer kristne. Men det finne håp og trøst i Jesus, men for Gud menighet må det være et tankekors at mange faktisk har gitt opp å søke menigheter fordi de føler seg ensomme som kristne.

Ensomhet har vært et voksende problem i  både kirke og samfunn og det er ikke tvil om at det finnes en sammenheng mellom ensomhet og selvmord. Den kristne forsamling skulle egentlig ha vært et “koinonia” hvor mennesker kan føle tilhørighet både til Kristus men også til andre troende, men slik er det ikke lenger. Mange som har besøkt kristne møter og forsamling har fått kjenne på følelsen hva det er å være som “luft” for de andre, og mange har nettopp derfor også gitt opp den kristne kirke og funnet fellesskap andre steder enn kirke og menighet.

“Fra bedehus via Frikirken og Filadelfia til Rikets Sal

rikets-salFor noen år siden gjorde jeg en grundig studie av Kristiansand avdelingen av Jehovas Vitner og tilbrakte tildels betydelig tid både på møtene i Rikets Sal i Kristiansand samt med medlemmer av den kjente sekten. Jehovas Vitners lære avviker som kjent betydelig fra det den universelle kristne kirke ellers tror på, og Vakttårn organisasjonen har heller ingen interesse av å stå sammen med andre kristne trossamfunn.   Jehovas Vitners lære er ikke tema i denne saken, men det er en historie om en person jeg kom i hu når jeg satt å lyttet til Ludvik M Karlsens forkynnelse i Zion Fevik lørdag. Det var historien om en ung mann jeg møtte, samtalte med og drakk kaffe sammen med  mens jeg gjorde min research på Jehovas Vitner. Den unge mannen som jeg bare husker som “Ingvaldsen” var ikke akkurat den jentene ville falle for eller som lett blir populær blant mange. Mine tanker gikk straks til noe noen hadde tagget på veggen til Frikirken i Kristiansand. Nemlig ordene “Du jehovas-vitner-ved dørener ikke pen nok for oss,” -og disse ordene fikk stå en stund før Frikirken fikk bort taggingen. Denne “Ingvaldsen” fortalte at han en periode i livet, før han fant “Sannheten” som Jehovas Vitner bruker om seg selv, var på leting etter mening og fellesskap med kristne i en rekke menigheter i Kristiansand distriktet. Han var og forble “luft” og fullstendig oversett av de som så ut til å være en del av fellesskapet, og straks møtene var over, klikket folk seg sammen uten å ense Ingvaldsen en eneste tanke eller blikk. Og slik holdt det på i måned etter måned i de forskjellige frikirkene og bedehusene han besøkte. “Alle så ut til å ha nok med seg selv og sine egne venner,” -og den unge mannen følte seg mer og mer ensom. Et av de andre medlemmene i Rikets sal i Kristiansand sa det slik: “Å vinne Ingvaldsen for “sannheten” var slett ikke vanskelig, for ulike menighetsbesøk hadde brutt ned enhver motforestilling som måtte eksistere mot noe så kontroversielt som å ble et Jehovas Vitne. Og i Jehovas vitne fant han det fellesskap han leitet etter, og skuffelser med andre kristne forsamlinger hadde gjort ham til et lett bytte, for ei kynisk sekt som vet hvordan de med tilsynelatende omsorg, vil sveive inn fangsten. (foto: Illustrasjonsfoto av to Jehovas Vitner)

På feltet og fikk svulster på hjernen

Noen år gikk, og en gang i blant så jeg Ingvaldsen på byen eller “ute på feltet” som det kalles internt i Jehova Vitner, og som vanlig, men en veske full av JV-publikasjoner.
ensomhetTilsynelatende lykkelig og full av glød for “sannheten”. Noen ytterligere år gikk, og denne “Ingvaldsen” var plutselig ikke lenger å se på byen. Det siste jeg hørte om han var at tingene ikke gikk så bra for han og at han vist var alvorlig syk. (foto: Illustrasjonsbilde pixbay) Hvordan det gikk vet jeg ikke, men historien står der til skam for de tradisjonelle menighetene, -som tilsynelatende kun har nok med seg selv og sine egne. Hva kan vi lære av denne historien? Jo, vi må  skape åpne inkluderende fellesskap og bevisstgjøre hver enkelt menighetsmedlem til å forstå meningen og innholdet i de ordene vi leser i det nye testamentet. Den første kristne kirke som vi kaller “urmenigheten”, en størrelse som praktiserte den bibelske “koinonia”-tanken til det fulle. (Les eksempelvis Apgj 2,44-46 og Apgj. 4,32 samt en rekke andre skriftsteder som snakker om det kristne menighetsfellesskapet) -så vil vi raskt kunne konkludere med at vi har noe å lære. Å være ensom midt i den kristne forsamling er kanskje det aller verste som er for et menneske, og Dagen hadde for en tid tilbake et oppslag med overskriften: «Den plassen som jeg er mest ensom i hele verden, er foajeen i kirken» samt innlegget: “Ikke bruk for «sårede kristne»” -og begge disse innlegg burde være “pensum” for enhver troende som vanker i kristne fellesskap, og lære oss at alle de vi overser eller behandler som “luft” lett vil kunne bli ofre for en eller annen villfaren sekt eller rett og slett miste troen. Må Guds folk våkne opp!

 

4 tanker om “Ludvik M Karlsen knallhardt ut mot “så inn i” teologien til pengegriske trospredikanter og ett kall til menigheten om å inkludere dem som søker til våre menigheter

  1. Bra at det tales imot denne “såingen” som bare er egnet til å loppe naive kristne for så mye penger som mulig. Det er ikke måte på oppfinnsomhet fra skruppelløse og pengegriske ledere i dansen rundt gullkalven. Visjon Norge bruker snart lengre tid på tigging enn programmer.

  2. Ludvik er en uredd forkynner som er verdt å lytte til. Han har alltid vært rett på sak. Er fullstendig enig med hans konklusjon om “så inn i” teologi. Den er så ubibelsk som det går an å være. Det er ORDET du skal så med. Og det skal ikke vende tomt tilbake.
    Og til de ensomme og oversette. Jeg er så enig. Det er forferdelig mange som har blitt liggende etter, fordi ingen har tatt kontakt med de. Altfor mange går ut av møtene uten at noen har giddet å hilse på dem. Mange har ikke blitt regnet for “å være noe”. Det er til skam og last for altfor mange menigheter. Når jeg hører slikt, kommer en sang for meg som ble mye sunget rundt i bedehus for en del år siden:
    Har du møtt en ensom pilgrim her på ferden,
    Venneløs alene, oversett og glemt?
    Kanskje er han blant de minste her i verden,
    Men til frelse også denne er bestemt.
    Har du aldri tenkt at denne ensom pilgrim er din bror,
    Som er like meget verd for Gud som deg?
    Kanskje mest av alt så trengte han et ømt og vennlig ord,
    Som kan lyse opp på ensomhetens veg.

    Har du aldri tenkt hva ensom pilgrim føler
    Der han ser de andre glade går avsted?
    De frimodig er, men ensom pilgrim nøler,
    For han føler titt han ei er regnet med.
    Kanskje mangler han den ytre fine drakten,
    Som vi andre ofte ser så meget i.
    Kanskje eier han den indre rene prakten,
    Som i Herrens øyne eier størst verdi.

    Vil du tjene Jesus slik som han begjærer,
    Spre litt solskinn på en ensom pilgrims veg?
    Det er nettopp hva vår Frelser selv oss lærer:
    Hva i gjør mot disse, har i gjort mot meg.
    Når engang vi samles innfor Herrens trone,
    Ensom pilgrim vil du møte også der.
    Også han har vunnet livets skjønne krone,
    Selv om glemt og ensom han fikk vandre her.

    Da skal ensom pilgrim stråle med en himmelsk herlighet,
    Glad han synger i de frelstes jubelkor.
    Glemt er savnet som han følte etter venners kjærlighet,
    Da han glemt og ensom vandret her på jord.

  3. Amen!!!! Til Karlsens budskap!! Jeg håper Guds tid nå er kommer til å etablere og føre SINE barn som elsker Sannheten isammen og å få avslørt alle disse som har “sneket seg inn” (Judas brev vers4 og Matt.7;13-23).
    Slik har det vel også alltid vært men nå er det endens tid og Herrens engel skal skille mellom ugress og hvete. Matt.13;24-30.
    Min personlige erfaring er alt som er nevnt i artikkelen.
    Frelst som 13 åring. Ingen spurte etter meg da jeg forsvant fra dem som 18 åring.
    Etter mange mange år som frafallen og verdslig var min time kommet i Guds timeplan for meg med STOR frelse og åndsdåp og nådegaver og lys i Ordet og jeg var SÅ LYKKELIG!! Men det varte ikke lenge før jeg ble rett og slett frosset ut på en ond måte ved å late som om jeg var ikke-eksisterende pluss en rekke andre hindringer. Jeg måtte forlate dem. .. Som ung i Herren ble jeg derfor fort er offe for amerikansk trosbevegelse, men Gud er trofast og utfridde meg og ga meg advarsler som jeg adlydet. Problemer idag er at de som forføres for det meste ikke leter etter svar i Ordet. Og hører heller ikke på de Herren sender for å advare, og husk at Gud bruker HVEM HAN VIL til det.. Så er det opp til den enkelte å søke Herren i saken. Mitt liv og mine erfaringer med dagens “menigheter” er at de har avvist enhver Sannhets Røst sendt til dem for deretter å “få til selv” i egen rettferdighet det som bare Guds Hellige Ånd kan gjøre.
    Derfor er jeg idag blitt et “Enok vandret med Gud” eksempel mens lengselen etter samfunn med andre i Åndens enhet har vært en sorg i årevis. Les 1.Kor.2;1-5 og Galaterne 1;6-9! Den som forkynner et annet evangelium ( dvs også en annen Kristus som igjen er en annen ånd) – han være forbannet sier Paulus her.
    Det er jo så trist egentlig – for Gud ved sin Ånd advarer og advarer fordi han ikke vil at NOEN skal gå fortapt. Desto mer tragisk er derfor dagens situasjon i Guds hus. Gud kan aldri komme i strid med seg selv.. Og Han har sagt at han ikke lyver og ikke angrer .. Personlig stiller jeg meg derfor også undrende til at den såkalte pinsebevegelsen har underlagt seg Kirkenes verdensråd når man vet hva de står for. Noe som er ganske enkelt å finne ut av Og det er så absolutt i strid med Sannheten og Guds Ord.
    Så takker jeg Gud for Ludvik Karlsen og måtte det stå frem flere med samme sinn og samme ånd og tale Guds Ords sannhet. Det er på høy tid.

  4. Til tross for flere presisjoner fra Visjon Norge om at spesiell gunst fra Gud ikke kan kjøpes for penger, står Call-senterets frontfigurer fram gang på gang og gladelig leser fra givermeldinger om at de “sår inn” for helbredelse, for barns frelse etc. etc. Det er ingen unnskyldning at givere skriver dette. Det burde ikke videreformidles.

    Det er i sin ytterste konsekvens ikke annet enn renspikket blasfemi å antyde at gaver fra Gud kan kjøpes ved å innbetale et forskudd.

Det er stengt for kommentarer.