Foreldre tiltalt for voldsbruk i barnevernssak fra Naustdal

barnevernet-dreperPolitiet har nå tatt ut tiltale mot Ruth og Marius Bodnariu for såkalt “oppdragende vold” melder avisen Dagen. I følge en NTB melding gjengitt av Dagen skal moren ha erkjent delvis straffeskyld og det er ikke kjent hvordan faren stiller seg til tiltalen. Som kjent skal begge foreldrene offentlig til rumensk tv ha fortalt at de hadde gitt sine barn lettere klaps og en ørefik ved noen tilfeller, og det er ikke tvil om de faktiske forhold. Det skapte sterke internasjonale reaksjoner da norsk barnevern fratok foreldrene deres fem barn, men etter lengre tids massivt press ble barna tilbakeført til foreldrene i sommer.

Under saken vil de to ble forsvart av advokat Ingrid Breistein og Ragnhild Torgersen og vi barnevern_politihåper at disse er vel så gode som de forsvarere som nylig fikk frikjent tre menn tidlig i trettiårene som dopet ned den 18 år gamle Andrea Voldum med en dødelig dose dop for deretter å voldta henne etter tur. De tre frikjente som av deres forsvare er omtalt som “gutter” er blitt navngitt og avbildet på flere blogger og sosiale medier hvor den merkverdige dommen og om det var rett å offentliggjøre bilder og navn av dem som stod bak voldtekten pågår. I Naustdal saken kommer tiltalen ikke som en stor overraskelse, og i følge kilder reagerer den internasjonale støttegruppen for Bodnariu familien sterkt på at norsk politi har utferdiget tiltale mot ekteparet. I følge vår kilde vil det komme en sterk reaksjon både fra familiens rumenske og amerikanske støttespillere.

 

Facebook Comments

28 tanker om “Foreldre tiltalt for voldsbruk i barnevernssak fra Naustdal

  1. I 2010 kom denne sendingen på NRK Brennpunkt;
    https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDUP11001910/09-11-2010

    Episodebeskrivelse
    Familien til Amanda (11) ba helsevesenet om hjelp da jenta deres nektet å spise. Det endte med at barnevernet tok Amanda, og selv om hun etter hvert fikk en Asperger-diagnose, ble ikke saken sett på med nye øyne. Til slutt rømte moren med Amanda og søsknene hennes ut av Norge, som flyktninger fra barnevernet. Barn under offentlig omsorg flyttes fra sted til sted hele barndommen. Mange ender opp uten en familie å kalle sin, de blir ingens barn. Dette avdekket Brennpunkt i fjor. Hva har myndighetene gjort for å gi barna varige trygge hjem?

    Det var i 2010 at foreldrene mine ringte meg i Sveits etter at de hadde sett dette programmet. Vi hadde vært på familieferie i Norge den sommeren og vår yngste datter hadde vært veldig vanskelig. Helt siden hun var liten la vi merke til at hun var annerledes enn søskenene sine. Hver gang det skjedde en forandring i forhold til det som var planlagt eller i forhold til det hun var vant til eller ville, kunne hun fort bli veldig utagerende. Det kunne ofte bli direkte farlig det hun fant på i slike situasjoner. Derfor hadde vi en stund før dette fått spesialister til å hjelpe oss til å takle situasjonen med henne. De hadde vært veldig flinke med å gi oss god hjelp. Aldri var det noe som helst snakk om at vi var dårlige foreldre. Vi ble møtt med forståelse, respekt og hjelpen vi fikk hjalp oss godt på vei. Dattera vår fikk hjelp fra forskjellige instanser og vi var til samtaler og hadde også godt sammarbeid med lærerne ved skolen hun gikk på.

    Men den sommeren for 6 år siden ,da vi var på ferie i Norge, eskalerte det hele. Jeg hadde blitt tante og barna hadde fått sitt første søskenbarn i Norge. Vi ville jo selvfølgelig besøke og se denne nye lille babyen. Men det ble ikke helt som vi tenkte. Gjennom hele bilturen protesterte hun heftig på å se babyen. Mens de tre andre barna gledet seg, snakket hun bare stygt om den lille jenta som hun aldri hadde sett. Vi trodde at det kom til å bli bedre først hun fikk sett tante og onkel. Men da vi sto ved døra ble det bare enda verre og hun begynte å slå oss. Det endte med at mannen min måtte sitte med dattera vår i bilen mens jeg var inni huset sammen med de andre barna som gledet seg over å se søskenbarnet sitt.

    Selv om dette var den verste situasjonen den sommeren, var det flere ganger vi måtte tenke over hvordan vi best kunne trygge situasjonen i flere tilfeller. Foreldrene mine og besteforeldrene til barna fikk oppleve dette på nært hold og det bekymret og opptok oss alle. Vi fikk god hjelp igjen da vi var tilbake I Sveits. Men det var etter at foreldrene mine hadde sett dette programmet , at vi for første gang fikk høre om Asperger syndrom. De hadde gjenkjent dattera vår på flere områder da de såg jenta i programmet som hadde fått diagnosen Asperger.

    Vi begynte å lese over alt vi kunne finne om Asperger, og vi kjente igjen veldig mange typiske aspekter av Asperger i dattera vår. Blant annet har hun en særinteresse når det gjelder rutetabeller, bursdager og priser. Helt siden hun var bitte liten lærte hun alt slikt utenat. Alle var overasket over nøyaktigheten hennes. Det er også greit å ha slike som kan slikt i familien. Men noen ganger blir hun også utagerende hvis hun merker at noen holder på å ikke rekke bussen for eksempel.

    Da vi kom tilbake til Sveits etter den sommeren fikk vi god hjelp igjen. Vi nevnte Asperger. Men de ville ikke gjøre noen stor undersøkelse av denne. De var opptatt av å gi henne hjelpen hun trengte, og den måtte være individuell tilpasset om det skulle vise seg at hun hadde den diagnosen eller ikke.

    Vi har lært oss hvordan vi skal omgåes henne på en best mulig måte. Alle tre søskenene har også utviklet veldig gode måter til å takle henne slik at alle trives og har det godt sammen. Nettopp for slike barn, som faller litt utenom det vanlige, er familien så viktig.

    Når jeg nå ser denne dokumentaren igjen gjør det meg så sint og lei av å se hva familier i Norge kan bli utsatt for når de har et barn som har lignende problemer og kommer i kontakt med barnevernet. I programmet får vi høre at foreldrene ble fratatt omsorgen til jenta. Siden mora er fra Østerrike, tok hun med seg alle barna og flyktet tilbake til Østerrike. Faren ble igjen I Norge p.g.a jobben. I Østerrike ble hun diagnostisert med Asperger og fikk den hjelpen hun trengte. De såg ut til å ha det veldig fint i Østerrike. Det var ikke på tale å frata foreldrene omsorgen der. Tilbake i Norge ville ikke barnevernet komme meg noe unnskyldning. For i deres øyne hadde de gjort alt rett. Jenta hadde problemer i hjemmet og da var det jo bare å få henne bort og plassert i en annen familie…… Spørsmålet mitt blir da – Hadde en annen familie kunnet være bedre for henne enn hennes egen? Mitt svar på det er definitiv nei!! Det ville bare blitt verre. I tillegg ville hun sikkert endt opp som en kasteball fra en familie til neste familie hele veien og skape utrygghet og forverre situasjonen hennes.

    Jeg grøsser ved tanken på hva som skjer med barn i Norge som faller litt utenom det vanlige og som kommer i kontakt med barnevernet. Barnevernet har, i dette tilfellet, og i så mange tilfeller bevist sin inkompetanse og umenneskelig handling. Ja, de kan i noen tilfeller, som i denne og også i tilfellet i Fam. Bodnariu være en direkte fare for barnet. I slike tilfeller blir det eneste kloke å flykte fra landet, vekk fra barnevernet- til barnets beste!

  2. Undertegnede har fulgt Naustdalssaken tett, og gjort meg kjent med HVA som har foregått fra Politiets side!
    Politiadvokat Sissel Kleiven i Sogn og Fjordane politiet, som nå har anbefalt å ta ut tiltale mot Ruth og Marius Bodnariu for “oppdragervold”, var selv ansvarlig for beslutningen om å sende 4 (fire) uniformerte politifolk til Bodnariufamiliens hjem, for å fjerne en BABY på 3. mnd. fra sin mor!
    Dette er etter min oppfatning for det første GROV POLITIVOLD, psykisk ogmentalt, og for det andre udiskutabelt inhabilitet fra Politiadvokaten sin side! Dette MÅ etter min mening få den konsekvens at Poiliadvokaten selv blir ANMELDT for rettsstridige inngrep og overgrep mot familien, med de alvorlige konsekvenser dette har hatt og fortsatt kan få for barna og foreldrene!

    • Tusen takk for denne viktige informasjonen, Alf Reuss Kollsete!

      Jeg er helt enig med deg. Enhver med litt sunn fornuft må skjønne hvilket trauma som skapes i barn når de helt plutselig blir hentet av uniformert politi og kjørt bort til vilt fremmede mennesker som skal overta omsorgen for dem. Det traumaet som Bodnariu barna har blitt påført, blir bekreftet i brevet foreldrene nylig skrev i forbindelse med meldingen om at de flytter til Romania. Barna er livredde for å bli hentet av politiet igjen og er glade og lettet over å flytte til Romania. Såkalt “oppdragervold”, som min generasjon og alle tidligere generasjoner har opplevd, er da ingenting i forhold til den skade som denne politiadvokaten er ansvarlig for å ha påført disse barna!

      Er det nokså nylig at denne politiadvokaten har anbefalt å ta ut tiltale mot Ruth og Marius Bodnariu, eller er det noe som hun hadde bestemt seg for en stund tilbake?

    • Jeg finner det helt vanvittig dersom ektefellene Bodnariu skulle bli dømt til fengsel. I praksis ville jo dette være helt idiotisk og til stor skade for barna. Barna er livredde for å bli tatt av barnevernet igjen. De var livredde for at foreldrene skulle ombestemme seg for å forbli i Norge i stedet for å flytte til Romania. De føler seg trygge og glade der de naturlig hører hjemme, med sine foreldre og søsken. Dersom man igjen roter til situasjonen for barna ved å gi foreldre ne fengselsstraff (helt vanvittig!!!!) så kommer barna til å ta enorm skade. Håper det er fornuftige folk i retten som forstår dette og endelig lar familien Bodnariu få fred.

  3. Har det gått prestige i saken hos norske myndigheter?

    “Truth – Ben Oni Ardelean: Den rettsforfølgelse av ektefeller Bodnariu “fortsetter trakassering er på familien … ”

    “En av de mest vokale tilhengere av familien Bodnariu senator Ben Oni Ardelean, som var medlem av den parlamentariske komiteen som reiste til Norge for å diskutere saken, sa rettsforfølgelse av ektefeller Bodnariu “fortsetter trakassering av familien av et system som ikke ønsker å innrømme nederlag, selv om saken ble trukket av barnevernet gjenkjenne og overgrep “. ”

    https://rodiagnusdei.wordpress.com/2016/08/11/adevarul-ben-oni-ardelean-urmarirea-penala-a-sotilor-bodnariu-este-continuarea-unei-hartuiri-asupra-familiei/

  4. Det norske myndigheter holder på med er bare tragisk og ødelggende

    “Voldstiltalt foreldrepar har flyttet fra Norge. – Kommer ikke tilbake”

    http://www.dagbladet.no/nyheter/voldstiltalt-foreldrepar-har-flyttet-fra-norge—kommer-ikke-tilbake/60538142

    “Naustdals-foreldra flyttar frå barnevernet”

    https://www.nrk.no/sognogfjordane/naustdals-foreldra-flyttar-fra-barnevernet-1.13085865

    Og hva er definisjonen på oppdragervold?

    “Far og mor tiltalt for oppdragarvald i barnevernssaka i Naustdal”

    https://www.nrk.no/sognogfjordane/far-og-mor-tiltalt-for-oppdragarvald-i-barnevernssaka-i-naustdal-1.13082151

  5. Hildegunn; jeg forstår godt hva du mener. Og selvsagt er det forskjellige grader av fysiske overgrep mot barn. Nå har det seg slik at det dette ekteparet har gjort er ulovlig i Norge, og da må de ta konsekvensen av det. All forskning viser at fysisk tukt er skadelig for barna, og da bør vi som kristne virkelig ta konsekvensen av dette.
    Selv var jeg nok en villstyring, men ble aldri fysisk straffet. Husarrest ble noen få ganger benyttet, og det tror jeg hadde en preventiv effekt.
    Selv har jeg tre barn; 18, 20 og 22 år gamle. Jeg har virkelig vært velsignet med disse barna, de har knapt nok gjort noe galt, er høflige og flittige, benytter all sin tid på studier, i stedet for festing og all slags tv og internett greier.
    Men jeg vil anta at konsekvenser som bealag av mobiltlf og pc, vil ha langt større preventiv effekt, en trusler om vold!

    • Du skriver at foreldrene har brutt loven og må ta konsekvensen av det. Nå kan du spørre deg selv om denne konsekvensen var til det beste for barna? Jeg er sikker på at alt det som Barnevernet har påført disse barna er verre enn de noensinne har opplevd i familien. Og hvis foreldrene nå skulle måtte straffes med fengsel og barna igjen måtte skilles fra sine foreldre og eventuell også fra sine søsken, ville dette bare skade barna enda mer. Barna er livredde for at hele dramaet med at Barnevernet kommer og henter dem skal gjenta seg. Foreldrene får hjelp fra spesialister som hjelper dem til å bli bedre foreldre. De må nå få fred fra de som prøver å splitte, ødelegge og psykisk terrorisere denne familien enda mer.

    • Forøvrig, det å gå søke professionell råd og hjelp hos spesialister er ingen skam og har ikke noe med om man er gode eller dårlige foreldre. Min mann og jeg har også gått og fått professionell hjelp i perioder for oppdragelsen av våre to yngste barn. Det var gull verdt! Barneoppdragelse er ikke alltid like lett. Særlig hvis man har spesielle barn med spesielle behov kan man ofte bli rådvill og trenger hjelp til å vite hvordan man skal håndtere situasjonen på best mulig måte. Et barnevern som er mest opptatt av å ta vekk barn og straffe i stedet for å se måte måter man kan løse problemer på er mer skadelig enn til hjelp.

  6. Godtfred Lund, jeg er ingen tilhenger av vold mot barn eller noen som helst. Men så mener jeg også at det går et klart skille mellom det å gi et ulydig barn en liten kort klaps, som ikke etterlater noe merke, for å vekke oppmerksomhet og for at dette barnet skal forstå at det er alvor, og det å slå kraftig til på en nedlatende og ukontrollert måte i sinne . Det er stor forskjell her. Det sistnevnte er vold mens det andre er tukt. Det var helt vanlig å få slik tukt da jeg var liten. Selvsagt kunne dette misbrukes å gå over i vold hvis det ble utøvd på gal måte som gjorde barnet redd. Men jeg tror ikke noen led av det hvis det ble gjort på en mild måte som en påminnelse , akkurat som når man viser en pekefinger, hever stemmen litt osv. som et tegn og advarsel om at barnet ikke kan fortsette å være ulydig.

    Det er stor forskjell på barn. Noen barn trenger man å være strengere mot for at de skal lyde. Andre barn må man være veldig forsiktig og mild mot. Mest av alt trenger man å ta seg tid med barnet, vise det at det er verdifullt og gi all kjærlighet man kan gi. Samfunnet bør gi foreldre mulighet til å tilbringe masse tid med barna når de er små og ikke stresse dem ned med alt mulig annet. Slik ser jeg på det.

    • Kanskje det blir litt vanskelig for deg å forstå deg på min tankegang, Godtfred. Derfor vil jeg komme med et eksempel til. Hvis du snakker til barnet ditt som har vært ulydig er det forskjellige måter du kan gjøre dette på. Men dette kan også misbrukes og skade barnet ditt hvis du bruker ord som er nedlatende eller pirker på alt barnet gjør galt. Du kan også velge å ikke bry deg om å korrigere barnet ditt i det hele tatt, noe som før eller senere vil få negative utslag . Det å irettesette barnet ditt kan altså enten hjelpe eller skade barnet. Det kan gjøres på en positiv eller negativ måte. Men selv om barnet kan ta skade av å bli irettesatt, kan man ikke si at irettesetting er skadelig for barnet og burde bli straffbart. Det å ikke irettesette kan nemlig også skade barnet.

  7. Godfred Lund skrev;
    Totalt uinteressant å sammenligne de to sakene. Hva med alle som får parkeringsbot eller fartsbot, mens voldtektsmenn går fri???
    De har innrømmet vold mot barna, og da skal de straffes!

    Voldsmenn kan gå fri slik at de kan finne seg nye voldtektsofre mens foreldre skal straffes med fengsel slik at barna ikke lenger har sine foreldre som de elsker og trenger fremfor alle andre…… Dette er Norge anno 2016, og folk synes dette er greit??????

    • Nå er du litt trangsynt, Hildegunn. Det er forkastelig at de tre ble frikjent.
      Men nå ligger det en haug med saker på google, med navn, adresser, tlf.nr og bilder av de tre. Dette er en evigvarende gapestokk. De vil bli gjenkjent overalt, vil aldri kunne gjøre lignende ting igjen, de vil aldri få jobb, familie, venner og alle andre vet nå hva de har gjort. Dette er enda verre enn fengsel! De har ingen fremtid i Norge.

      Men det må også reageres når foreldre slår barna sine. Det forstår du sikkert? Eller er du tilhenger av vold mot barn?:-(

  8. Jan Hagen skrev;

    Norge kaster bort summer på å kjøre rettssak på en tiltale som hadde sendt halve Norge i retten, for bare noen få tiår siden. Galere kan det ikke bli.

    Veldig godt skrevet, Jan Hagen! Man skulle sendt alle bestemødre, bestefedre, oldemødre og oldefedre i Norge , som noen gang har gitt barna sine noen lette klaps i retten…..Det ville vel blitt Norgeshistoriens største rettsak, og fengslene ville sett ut som aldershjem…..

    • JA , for når noe har blitt gjort feil i generasjoner, så MÅ vi fortsette med det?

  9. Nå forstår jeg ingenting lenger… Har jeg fått det riktig; tre menn doper en ung kvinne for deretter å voldta henne og blir frikjent mens et foreldrepar risikerer fengselsstraff for å ha gitt barna lettere klaps?????? Dette virker jo helt bakvendt !
    Jeg trodde det var åpenbart at voldtektsmenn får skikkelig straff… Har det ikke alltid vært slik? Mens det å gi barn som har vært ulydige en liten lett klaps som del av oppdragelsen har vært vanlig til alle tider og opp til noen år tilbake ikke straffbart i Norge. Er det nå fritt frem for voldtektere å gjøre som det passer dem? Hvordan i alle dager ble de frikjent?

    Hvordan i alle dager kan det være til “barnas beste” å utsette foreldrene for fengselsstraff? Jeg ble så glad for at fam. Bodnariu endelig kunne ta seg ferie sammen for å vokse sammen i tillit til hverandre igjen etter et svært turbulent år. Og nå er det rettsvesenet som skal begynne å rote opp igjen mens de lar voldtektere gå fritt rundt omkring…..

    • Totalt uinteressant å sammenligne de to sakene. Hva med alle som får parkeringsbot eller fartsbot, mens voldtektsmenn går fri???
      De har innrømmet vold mot barna, og da skal de straffes!

    • Det ser slik ut. Norge er, tross borgerlig styre, preget av stalinistisk tenkning. Me er kommet dit nå at voldtektsmenn går fri, men foreldrene her skal straffes fordi de ga sine barn klaps. Dette er hevnen. Norge kaster bort summer på å kjøre rettssak på en tiltale som hadde sendt halve Norge i retten, for bare noen få tiår siden. Galere kan det ikke bli. Norge er ikke opptatt av barns beste. De er opptatt av systemets beste. Derfor er det ikke så veldig nøye om disse tre mennene som doper ned og voldtar -de skal ha en fortid med det samme i Harstad, -går rundt med hver sin frifinnelsesdom og kan gjenta bedriften. Stakkars denne familien. Dette er Norge på sitt verste. Me får vel nå se nye demonstrasjoner mot Norge internasjonalt og en må vel regne med at flere engasjerer seg igjen. Slike som Torp og Søkelys og konservative kristne.

  10. Man kan mene hva man vil om barnevernsaken, men det blir skivebom å sammenligne denne saken med voldtektssaken. Totalt irrelevant!

    • Det er en veldig god sammenligning synes nå jeg. Riktig blir galt og galt blir riktig – akkurat som i bakvendtland.

  11. http://www.tv2.no/a/2931630

    Til Søkelys og dere andre barnevernshatere:
    Les historien i linken over. Hva mener dere om barnevernets handlemåte?
    Handlet barnevernet riktig? Hadde dere hylt opp om at barnevernet stjeler barn, hvis barnevernet hadde tatt barna etter overgrepene hadde skjedd, men før årsaken hadde blitt kjent offentlig? Hva om barnevernet hadde grepet inn for sent? Hadde dere hylt opp fordi barnevernet IKKE grep inn tidsnok? Og er vold/overgrep bare vold/overgrep når de ikke skjer i Jesu navn? Tror dere vold mot barn ligger inne i Jesu ord om at “la de små barn komme til meg….”?

    • Akkurat det samme som tidligere, i noen få tilfeller kan det være nødvendig for barnevernet og ta fra barna fra foreldrene, men i de fleste tilfeller, vil andre virkemidler være det beste. Heldigviser slike tilfeller svært få.

  12. http://www.tv2.no/a/2931630
    Til Søkelys og dere andre barnevernshatere:
    Les historien i linken over. Hva mener dere om barnevernets handlemåte?
    Handlet barnevernet riktig? Hadde dere hylt opp om at barnevernet stjeler barn, hvis barnevernet hadde tatt barna etter overgrepene hadde skjedd, men før årsaken hadde blitt kjent offentlig? Hva om barnevernet hadde grepet inn for sent? Hadde dere hylt opp fordi barnevernet IKKE grep inn tidsnok? Og er vold/overgrep bare vold/overgrep når de ikke skjer i Jesu navn? Tror dere vold mot barn ligger inne i Jesu ord om at “la de små barn komme til meg….”?

    • En må til enhver tid reagere på hva som faktisk har skjedd i den enkelte sak.

      I tilfellet Kristoffer-saken reagerte barnevernet ikke og beskyttet mor og stefar. Barnets fars bekymringsmeldinger om at Kristoffer ble mishandlet ble ikke hørt. Til slutt var det barnets mormor som fikk saken opp i rettssystemet. Stefar ble dømt til 8 års fengsel for mishandling av et barn med døden til følge. Mor slapp fengselstraff.
      I Naustdal-saken kan nå klaps og holding i øret føre til 6 års fengsel. Det er klart det er noe riv ruskende gale i det norske rettsvesen. Det er en reaksjon på et ikke fungerende rettssystem i Norge som har satt sinnene i kok. Det er ikke likhet for loven. Det er tilfeldighetene som rår.

      Sett også i lys av at tre menn er frikjent etter å ha dopet ned og voldtatt en ung kvinne i mange timer er det klart saken i Naustdal er hårreisende.

    • Barnevernet både kan og bør være et familievern. I noen saker er det rett for barnevernet og ta barna. I Naustdalsaken var det ikke rett. Seksuelle overgrep skal selvfølgelig straffes hardt, det er klart. Små klaps er noe annet, det er normalt i de aller fleste land og kulturer. Men her i Norge er vi vist preget av stalinistisk tankegods.
      Russland har tatt sitt oppgjør med sosialismen, kanhende vi må be Putin komme for å hjelpe oss med å ta det nødvendige oppgjøret her i Norge også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *