Bodnariu saken ruller videre: Marius Bodnariu fortalte rumenske TV seere sin versjon av saken

marius-bodnariu-youtubeBarnevernet og familien Bodnariu: Marius Bodnariu, far til de fem barna som det norske barnevernet har tatt barna fra har hittil ikke ville snakke med norsk presse om saken. Samtidig kan avisen Vårt Land fortelle at foreldrene har erkjent  «voldsutøvelse i oppdragelsesøyemd» -som foreldrene sier er lettere klaps bak og at de har dradd et barn i øret for å stanse en slåsskamp mellom barna. Også politiet kan bekrefte at det ikke er snakk om vold som fører til fysisk skade, skriver avisen Vårt Land mandag. (Foto You Tube) Som kjent var Søkelys det første litt større  norske nettstedet som omtalte denne triste saken som omhandler en norsk/rumensk pinsevennfamilie som ble fratatt sin barn fordi de holder fast på sin tolkning av bibelpassasjer som omhandler tukt i barneoppdragelsen.I den nesten en time lange videoen som er et opptak fra  den rumenske tv kanalen Realitatea TV. -forteller Marius hva som skjedde. Intervjuet med Marius Bodnariu er oversatt til engelsk dersom du anvender oversettelsesfunksjonen i You Tube.

12 tanker om “Bodnariu saken ruller videre: Marius Bodnariu fortalte rumenske TV seere sin versjon av saken

    • Jeg lurer veldig på hvordan det kan være mulig å holde oppholdsstedene til barna så hemmelig? Går ikke de to eldste barna på skole et eller annet sted? Leker de ikke ute? Dette virker nifst og trist!

    • Det er barn i denne familien som er plassert trolig i et eller flere beredskapshjem. Det framkommer i tv – sendingen at mor har mer kontakt enn far. Det skulle tyde på at far er ansett som mer truende enn mor og at mor har en sterkere tilknytning til de minste. De større barna kan jo snakke – minst to sråk. Samvær finner trolig sted et annet sted enn i beredskapshjemmet(ne). Det er trolig tilsynsperson til stede – kanskje og tolk – nettopp for å kunne ha en oversikt over hva som blir sagt. Foreldrene kan være instruert til ikke å spørre og barne til ikke å svare. Samvær i plasseringstiden er avhengig av at ikke barna skal flyttes fordi beredskapshjem kjenner seg utrygge – i så fall må barna plasseres sikrere og samvær gjennomføres sjeldnere. Slik jeg opplever far så liker han dårligere og dårligere den oppmerksomhet og de spørsmål som følger med denne saken. Her er intervjuere på nippet til å stille de rette spørsmål, men snakker de selv inn i tåkeprat. Særlig han i grå jakke var nær. Det er tydelig at det som foregår stresser saken mer enn det gavner og at far ikke vil tåle en ny runde med denne type oppmerksonhet. Han og familien har alt å vinne på å ikke konspirere og få saken hauset opp på fakta som ikke stemmer, men å legge seg på samarbeidslinje og dialog gjennom sin advokat.

  1. Lettere klaps er ingenting i forhold til det grove overgrepet og mishandlingen Barnevernet driver med! I slike tilfeller ,hvor BV er skeptiske til oppdragelsen, ville det vært helt i orden om de hadde gått i dialog med foreldrene. Men å gå rett inn i familien og ta (stjele) barna er barbarisk!

    Hele verden fordømmer Barnevernets behandling av familien Bodnariu. Norge prøver å late som ingenting og tror kanskje at mediaoppmerksomheten kommer til å legge seg etterhvert. Men jeg tror heller at Barnevernets horrible praksis med tvangsflytting vil komme mer og mer fram i lyset og vil legge stort press på Barnevernet.

    Det er helt sikkert at hele Barnevernsystemet må grundig forandres på. Her er det snakk om grunnleggende menneskerettigheter som sviktes i BV sitt regi!

  2. Jeg grøsser ved tanken på at Barnevernet kunne ha tatt barna mine også hver gang hele familien var i Norge da barna mine var små.;-( Den gang visste jeg ikke at det var ulovlig å gi barna bare en liten klaps når de ikke lydde…… Det burde vært advart med fare-skilt; “Beware of Barnevernet” overalt i Norge…..Og alle stakkars turister burde få en flersides brosjyre over alt som ikke er lov ifølge BV.

    • Dette er og tull! Barnevernet jobber på kontorer og er avhengig av å få inn bekymringmeldinger for så å forholde seg til disse etter lov om barneverntjenester. For at du skulle ha kommet under lupen, så måtte noen i din da hverdag – egen familie, naboer, barnehage, skoile, SFO eller barna selv fortelle om forhold i hjemmet som gjør at barnevernet enten vurderer situasjonen som akutt – eller det blir vurdert som undersøkelse med barna boende hjemme. Det siste skjer hvis ikke barna bekrefter det som er meldt i meldingen. Vi har og noen saker som har begynt med at en barnehage melder bekymring knyttet til blåmerker og en forklaring fra barnet som går i retning hjemmet men der en har endt opp med at barnet har fått blåmerkene i frilek i barnehagen.

  3. Mange foreldre i Norge lever sikkert i frykt for Barnevernet. Kanskje det er mange som gjerne skulle kritisert systemet men som er redde for at de kommer under BV sin radar hvis de gjør det. Det er et veldig undertrykkende system. Men jeg har lest at det er forskjellig som er på gang internasjonalt for å sette press på Norge til å forandre Barnevern systemet.Håper på at vi ser resultater snart.

  4. En egentlig helt typisk akuttsak – en sak som har både en strafferettslig – og så langt jeg hører far, så er det han som blir hentet inn på jobb og blir tatt i et slikt avhør. Mor skal i samtale med barnevernet og i mange lignende tilfelle er mødre i slike situasjoner sine barn nærmest. De fremstår som barnas beskytter og omsorgspersin og er avventende til hva som skjer med far. Kreves det at far etter avhør må bo et annet sted enn hjemme inntil saken er mer oversiktelig, så vil de fleste mødre akseptere det … noen timer. Det vanlige er at de blir solidariske med far etter å ha fått høre hva han forteller og at det er en strafferettslig side. Mang en sak kunne ha blitt håndtert uten plasseringer i beredskapshjem hvis mødre hadde greid å være mødre, men når de innser at dette kan bli veien til varig brudd .. i værste fall … hvis da far ikke greier å fremstå som troverdig .. innrømme det som kan innrømmes … ta imot straff og hjelp … og så få grønt lys hvis barn og kone vil ta sjansen på å ha han tilbake.
    Romania og internasjonalt press har selvsagt ingen innflytelse på akkurat denne saken. Lite trorlig at det vil ha det i fortsettelsen og for akuttsaker og midlertidlige plasseringer er ikke til å unngå med den lovteksten som finnes i §4-6, 2 ledd og det å endre denne vil være et svik mot mangt et barn. Barnevernet i Norge er ganske så likt det som finnes i de øvrige nordiske land.
    Som dere hører så liker far gjerne å snakke om følelser knyttet til tapet av barna, men hvorfor barnevernet skulle gjøre som de gjorde snakker han nødig om. Han skylder på språk, men dette er tydeligvis en oppegående mann og alle avhør gjennomføres selvsagt med tolk hvis vurdert nødvendig.
    Vi hører endelig at han sier at avhøret dreide seg om barnemishandling. Han sier at jentene har bekreftet vold i hjemmet, men vil nødig inn i dette. Det er utrolig at han får slippe unna uten å bli stilt utdypende spørsmål, men intervjuer aner vel at da ville steamet i folkebevegelsen og Romanias involvering gå ut på dagen. Norsk barnevernlov gjelder for barn som oppholder seg i riket og det er selvsagt at Romania har null innflytelse på en norsk sak etter lov om barneverntjenester. Det blir som French i Kongo.
    Selvsagt er det fattet vedtak – det foregår trolig en midlertidlig plassering mens saken utredes og i denne tiden er alt som foreldre kan gjøre for å trygge barn og barnevernet på at de er innforstått med at volden skal opphøre og at barnevernet kan følge med inntil de er trygget på at endring sitter i de voksne fra hodet og ned til tåa veien som fører de til gjenforening – hvis da barna er trygge nok.
    Dette at saken skulle være religiøst motivert er jo enklere å snakke om som .. en mulighet … ikke en virkelighet .. for den er det lite hold for i barnevernet .., her snakker vi om vold … i så fall må voldsbruken være forankret i en religiøs aksept som foreldrene framstår som ikke villige til å gi slipp på … noe som er lite sannsynlig … de fleste foreldre vil gjøre alt, innrømme alt og forkaste oppdrageradferd som ikke samsvarer med norsk lov enten de er muslimer, kristne eller hva som helst. Langt tilbake i tid var det noen saker der foreldre nektet å gi barna sine nødvendig blodoverføring.
    Hvorfor legger tv i Romania ut en sak vedr. en henting av et barn som ikke har noe med denne saken å gjøre?
    Det at far ikke vil svare på hva han vil gjøre .. hvis .. når … de eventuelt er gjenforenet … om de vil forlate Norge eller ikke … kan ligge i hva som kreves ved en eventuell gjenforening. Hvis barnevernet krever oppfølging over tid, så kan familien risikere å bli hindret hvis de legger planer om å forlate landet før barnets gjenforening og hverdag er vurdert som avsluttet som sak. Slik jeg ser det er familien fri til å flytte hvor som helst når case closed.
    Det som burde bekymre dere som har kjøpt denne saken er at far ikke har noe særlig tro på at saken vil føre fram til gjenforening. Hvis så er tilfelle, så må det ligge i sakens alvor og i barnas manglende interesse. Som jeg har sagt flere ganger – denne saken ville føre til gjeforening og tiltak – hvis det dreier seg om innrømmet oppdragervold og vilje til å gjøre noe med det – gjennomføring av veiledninger og akseptering av f.eks. daglig tilsyn i lang tid – men da må barna og være der at de ønsker det – eller?
    Legger inn en link til tråden i dagen og mine kommentarer der
    http://www.dagen.no/Nyheter/sterk-kritikk/%E2%80%93-Gestapo-metoder-fra-barnevernet-297679

Det er stengt for kommentarer.