Religiøs diskriminering? Får sin sak mot Unibuss vurdert på nemdmøte 25 august

Får sin klage på Unibuss vurdert i nemdmøte i august Striden mellom Unibuss og evangelist Jan Kåre Christensen om spilling av kristenradio i arbeidstiden vil endelig bli vurdert av diskriminergsnemda i nemdmøte den 25 august. Dette kommer frem av en rekke dokumenter som Søkelys har fått oversendt. Under møtet vil diskriminergsnemda ta endelig stilling til hvorvidt Unibuss har diskriminert Christensen som er ansatt som bussjåfør ved å gi ham flere skriftlige advarsler i form av tjenestepåtale samt trusler om oppsigelse. Bakgrunnen for tjenestepåtalene og truslene om oppsigelse er flere mindre forhold samt en rekke kundeklager på angivelig høylytt spilling av kristen-radio.

Under det planlagte møtet den 25/8-20 vil nemda ta endelig stilling til hvorvidt Christensens arbeidsgiver gjennom å gi ham tjenestepåtaler fordi han spiller kristne radioprogram samt å true ham med oppsigelse har diskriminert Christensens religiøse livssyn og de vil også ta stilling til hvorvidt Christensen har krav på økonomisk oppreising fordi han angivelig blir trakassert av sin arbeidsgiver fordi han anvender bussens radio til å spille kristne radioprogram. Andre bussjåfører i selskapet står fritt til å spille de radioprogram de ønsker enten det er NRK, sekulære radioprogram eller muslimsk propaganda fra en av Oslos muslimske nærradioer. I følge Christensen kan muslimske bussjåfører fritt spille muslimsk musikk på høyt volum uten at de har fått tjenestepåtaler av den grunn. Det som vil være tema under nemdas møte den 25 august er spørsmålene om hvorvidt Unibuss har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion/livssyn ved å ha gitt Christensen tjenestepåtaler for å ha hørt på religiøse program under busskjøring. “Saken gjelder videre om Unibuss har trakassert Christensen på grunn av religion/livssyn og om Unibuss har utsatt Christensen for gjengjeldelse” i form av tjenestepåtale og trusler om oppsigelse. I skrivene som Søkelys har mottatt har begge parter fått legge frem sine synspunkter på saken. Under nemdas møte vil klager bli gitt anledning til å legge frem sine synspunkter muntlig under en muntlig forhandling. I skrivet Søkelys har fått kopi av etterlyser Diskrimineringsnemda hvilke skriftlige retningslinjer som eksisterer for bruk av tjenestepåtaler og videre også fullmakt fra Unibuss på om personalsjefen kan opptre som partsrepresentant for selskapet. Ledelsen i Unibuss ved personalsjefen har så langt antydet at selskapet kommer til å ignorere Diskrimineringsnemdas avgjørelse og gjøre som de selv vil uansett. Unibuss har fått en frist frem til 29/6-20 på å oversende etterspurt dokumentasjon.

Diskrimineringsnemdas myndighetsområde

§ 11.Vedtaksmyndighet. Pålegg om stansing, retting mv.
Nemnda kan treffe vedtak dersom det foreligger et brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet ledd, med mindre annet er bestemt.

Nemnda kan med de unntak som følger av §§ 14 og 15, pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører, og for å hindre gjentakelse. Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget.

I saker der det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas behandling av saken, kan nemndleder treffe vedtak etter annet ledd.

§ 12.Oppreisning og erstatning
Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 38 annet ledd første punktum, arbeidsmiljøloven § 13-9 og skipsarbeidsloven § 10-9.

Nemnda kan enstemmig treffe vedtak om erstatning ved brudd på bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd, dersom innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

§ 13.Tvangsmulkt
Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg etter § 11 dersom fristen for å etterkomme pålegget er oversittet. Tvangsmulkt fastsettes som engangstvangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom frist for å etterkomme pålegget oversittes, og den skal løpe fram til pålegget er oppfylt.

Beslutning om ileggelse av tvangsmulkt kan treffes av nemndleder. En part kan begjære at en beslutning om ileggelse av tvangsmulkt skal prøves på ny. Forvaltningsloven §§ 28-36 gjelder tilsvarende.

Nemnda kan sette ned eller frafalle ilagt tvangsmulkt når særlige grunner taler for det.

Tvangsmulkten tilfaller staten, og den kreves inn av Statens innkrevingssentral.

3 tanker om “Religiøs diskriminering? Får sin sak mot Unibuss vurdert på nemdmøte 25 august

  1. Det skulle bare mangle.
    Jeg lurer på om Unibuss har snakket med noen av de såkalte klagerne. Snakket med dem ansikt til ansikt. Det hadde vært en mer troverdig måte å gjøre det på.

    • Alle kan vel forestille seg hvem som står bak???
      Disse klagene virker utspekulerte, manipulerte og falske.
      Sikkert en Arne Breen som står bak…..

      1
      1
  2. Kjører ofte buss, både i Oslo og Akershus, men har aldri hørt opplevd at sjåfører spiller musikk eller hører på taler i arbeidstiden. Det burde vært forbudt.

    4
    2

Det er stengt for kommentarer.