Johnny Søndberg-Madsen i Bibelsk tro: “Den ene treenige Gud”

“Treenighet betyr at Gud er tre personer og samtidig én. Den ene sanne Gud er Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Gud er på den ene side én og på den annen side tre helt forskjellige personer. Ordet treenig blir ikke brukt direkte i Bibelen. Likevel bekjenner den kristne kirke at Gud ifølge Skriften er treenig. Bekjennelsen av treenigheten er vesentlig for kirken. Det får jo store konsekvenser for synet på Kristus dersom vi forkaster treenighetslæren (var ikke Kristus en person i treenigheten, var han heller ikke allmektig Gud). Men så får det også konsekvenser for læren om frelsen ved Kristus når vi holder fast ved treenigheten. Læren om treenigheten er den kristne tros måte å uttrykke sin monoteisme på (monoteisme = troen på én Gud). I den kristne bekjennelse kan troen på Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd aldri være annet enn troen på den ene allmektige Gud. Troen på Gud – som et generelt begrep løsrevet fra treenigheten – er i beste fall folkereligiøsitet, ikke kristendom,” skriver Johnny Søndberg-Madsen i et innlegg i Bibelsk Tro.
Først og fremst er det GTs oppgave å forkynne monoteisme. Israels folk ble jo påvirket av en polyteistisk kultur (polyteisme = å tilbe flere guder). Derfor sier GT: ”Du skal ikke ha andre guder foruten meg” (2 M 20,3) og ”Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én” 5 M 6,4. Som kjent var det ikke lett verken for folket eller kongene å følge budet om Guds enhet. Det er bemerkelsesverdig at det er presten Aron som første gang begynner med avgudsdyrkelse. Han får laget en oksekalv av gull som han og folket tilber mens Moses er på Sinaifjellet for å motta åpenbaringer fra Gud. Dette ble innledningen til lange perioder med avgudsdyrkelse. Det resulterer i at det er få av Judas eller Israels konger som holder fast ved bekjennelsen av den ene allmektige Gud. De faller for fristelsen til å dyrke nabofolkenes guder.

Bibelen kaller disse gudene ”motbydelige avguder” (hebraisk: gilulim. Betyr opprinnelig møkk-klumper – altså et nedsettende ord for avguder, amuletter o.l.). Begrepet motbydelige avguder blir brukt førti ganger i GT – første gang i 3 M 26,30, og siste gang i Esek 44,12. Dette viser at flerguderiet var et vesentlig problem i GTs tid. Og derfor er GTs oppgave først og fremst å forkynne at Gud er én. Hvis Den hellige Ånd klart hadde forkynt treenighetslæren fra begynnelsen, ville det uten tvil ha skapt problemer for forståelsen av Guds person. Men dermed er det ikke sagt at GT ikke forkynner treenigheten. Helt siden oldkirken har Skriftfortolkere funnet en skjult treenighetslære i Skaperens omtale av seg selv som ”vi”: ”La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden” 1 M 1,26. ”Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale” 1 M 11,7.

Man regnet også med at det var treenigheten som besøkte Abraham da han ble oppsøkt av tre menn:”Han løftet sine øyne, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han dem i møte fra teltdøren, bøyde seg til jorden…” 1 M 18,2.

Det ble også hevdet at de tre ledd i den aronittiske velsignelse er Guds tre personer som er aktive i velsignelsen: ”Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!” 4 M 6,24-26

Uansett hvordan vi i dag forholder oss til disse oldkirkelige fortolkninger, er det slik at det som åpenbares i NT allerede er til stede i GT: ”For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?” Joh 5,46-47.

Derfor kan vi konstatere at læren om treenigheten ikke er en oppfinnelse som teologer har vedtatt på forskjellige kirkemøter, slik det av og til blir hevdet. Det er heller ikke tale om at læren har vært under utvikling fra dunkle antydninger til den lære vi kjenner i dag. Når Kristus kan fremlegge læren om treenigheten på GTs grunnlag, er det fordi denne lære finnes i GT. Se Mat 22,41-42, hvor Jesus på grunnlag av kongesalmen Sal 110 gjør rede for at han er Herre.

Hedningenes guder er ikke guder (Jer 2,11). De vakler hvis man ikke plasserer dem på et solid grunnlag (Jes 40,18). De finnes i virkeligheten slett ikke (1 Kor 8,4), og de er tomme – det vil si uten liv, verdi og innhold, og derfor er det nytteløst å tilbe dem (Apgj 14,15). Legg merke til at vår tro på Kristus også er tom dersom ikke Kristus er stått opp fra de døde (1 Kor 15,17). Av dette lærer vi at avgudene reelt er verdiløse, fordi de er døde. Derimot er den ene sanne Gud en virkelig Gud fordi han er levende inn i evigheters evighet.

Tilbedelse av flere guder faller ikke inn under begrepet gudstjeneste. Det som hedningene ofrer til sine forskjellige guder, ofrer de ikke til Gud, men til demoner: ”Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til de onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder” 1 Kor 10,20.

Læren om treenigheden i NT
NT uttaler seg altså ikke direkte om treenighetslæren. De dogmatisk utformede læresetninger ble fremsatt etter at NT var skrevet. Men vi skal gjøre det klart at vår lære om treenigheten likevel er hentet fra Skriften. Det viktigste utsagn vi har om treenigheten er Jesu egne ord i dåpsbefalingen (Matt 28,18-20). Her fremtrer treenigheten sterkt. For Jesus taler ikke om å døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds ”navner” (i flertall). Jesus bruker entall og befaler å døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn (i entall). Det er med andre ord kun én Gud, som er Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd.

Eksempler på klare sammenstillinger av Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd:

(Luk 1,26-37): Intet er umulig for Gud. Derfor skal Den hellige Ånd komme over Maria, og hun skal føde Guds Sønn.
(Mat 3,13-17): I beretningen om Jesu dåp er treenigheten virksom. Røsten fra himmelen (Faderen) forkynner Jesus som sin Sønn etter at Guds Ånd var falt på ham.
(Mat 12,22-29): Som Messias utdriver Jesus onde ånder ved Guds Ånd. Derved kommer Guds rike.
(2 Kor 13,13): Treenighetstanken har hatt en fremtredende plass i den eldste forkynnelse. (Ef 4,3-6): Å leve etter kallet er blant annet å ivre etter å fastholde Åndens enhet i fredens sambånd. Det vil si én Ånd, én Herre og én Gud.

Hermed går det klart fram at den kristne kunnskap om Gud ikke er blitt til på forskjellige kirkemøter opp gjennom kirkehistorien. Men allerede fra begynnelsen var kunnskapen om den treenige Gud de kristnes tro på grunn av apostlenes forkynnelse gjennom deres skrifter.

Imidlertid er det også en kjennsgjerning at kirken har måttet kjempe hardt for å bevare sin lære om treenigheten fra vranglære. Noen ganger har vranglæren fornektet at det er tre personer. Andre ganger har vranglæren fornektet at Gud er én.

Fornektelse av Guds tre personer
Man pleier å sammenfatte fornektelsene av de tre personer under samlingsbetegnelser som monarkianere, unitarer, antitrinitarianere osv. Opp gjennom kirkehistorien opptrådte de med forskjellige påstander.

Noen sa at det kun finnes én guddommelig person, men at han har åpenbart seg på tre forskjellige måter, eller at han har spilt tre forskjellige roller som Fader, Sønn og Hellig Ånd. Når for eksempel Gud spilte faderrollen, hang kostymene for Sønn og Hellig Ånd i garderoben.

Andre sa at Kristus ikke er en guddommelig person, men bare et menneske som Gud virket i på en så spesiell måte at han kalles for Gud. Man kunne eventuelt forestille seg Jesus som et alminnelig menneske Gud hadde valgt å adoptere som sin sønn. Men den som har lest Johannesprologen (Joh 1,1-14) vet at Jesus er Guds evige Ord. Han ble ikke Guds Sønn først etter at Maria fødte ham.

Nåtidens fornektere av treenigheten er de moderne teologer som forkaster læren om Kristi to naturer: Jesus som sann Gud og sant menneske på samme tid. Vi fornemmer nok hvilke konsekvenser det får for forkynnelsen av Jesu liv og gjerning hvis det sies at Jesus ikke er guddommelig. Men man vil likevel kalle ham Guds Sønn fordi han uttrykker Guds vilje.

Skriften avviser klart fornektelsen av Guds tre personer som vranglære ved å bruke de tre navn Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er ikke navn på tre forskjellige former for åpenbaring av Gud, men de betegner tre personer, jfr Matt 28,19.

Fornektelse av Gud som én
Guds enhet fornektes når man taler om tre guddommelige vesener i samme guddom, eller når man regner med at de tre guddommelige vesener har forskjellig verdi og er forskjellige. Når det gjelder Guds egenskaper lærer vi at Sønnen og Den hellige Ånd har samme egenskaper som Faderen: Sønnen er allmektig (Joh 10,28), allvitende (Joh 21,17), nærværende alle steder (Matt 28,20). Den hellige Ånd er også allmektig (Sal 33,6), allvitende (1 Kor 2,10) og nærværende alle steder (Sal 139,7).

Når det gjelder Guds skaperverk forteller Skriften at Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd er skaper. Først Faderen: 1 M 1,1. Deretter Sønnen: Joh 1,3, Kol 1,16, Hebr 1,10. Og til sist Den hellige Ånd: Sal 33,6, Job 33,4.

Når det gjelder frelsen forteller Skriften at Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd er frelser. Først Faderen: Job 22,29, Sak 8,7. Deretter Sønnen: 1 Joh 4,14. Til sist Den hellige Ånd: Joh 3,5.

Skriften forteller også at Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd er veileder. Først Faderen: Sal 25,9. Deretter Sønnen: Joh 10,14, og til sist Den hellige Ånd: Rom 8,14.

Man kunne nevne mange flere tilsvarende eksempler på at de tre personer i den ene Gud hver for seg er like meget Gud. Den athanasianske trosbekjennelse formulerer det slik: ”Og dette er den felles kristne tro at vi ærer én Gud i treenigheten og treenigheten i enheten”. (Konkordieboken, Mæland s. 19).

Treenigheten er uforståelig
På den ene side kan man ikke skille mellom en guddommelig person og det guddommelige vesen. Skriften tilskriver jo hver person hel guddommelighet – ikke kun Faderen, men også Sønnen og Den hellige Ånd. Hver for seg er personene hele guddommen og ikke kun en del av Gud, jfr Kol 2,9. Det er ikke mulig for oss å skjelne mellom personen og guddommen.

På den annen side må vi skjelne mellom personene i tråd med Skriftens beskrivelse av Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Det er jo for eksempel kun Sønnen som ble menneske og ikke Faderen eller Den hellige Ånd.

Man har påstått at læren om treenigheten i praksis fører til tilbedelse av tre guder. Tre forskjellige personer i den ene Gud skulle innebære at tilbedelsen må fordeles på Fader, Sønn og Hellig Ånd, som igjen skulle medføre at gudsdyrkelsens enhet skulle være umulig. Men Skriften lærer og krever nettopp tilbedelse av den ene Gud i tre personer: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn” (Mat 28,19).

Konklusjon
Vi står overfor noe som fornuften ikke kan gjøre rede for. Hvordan kan den uadskillelige ene sanne Gud være delelig i tre personer? Vi må erkjenne at Gud ikke kan forstås matematisk. Forsøk på å gjøre treenigheten akseptabel for fornuften er mislykket i utgangspunktet.

Og egentlig er det vel rimelig nok, for når vi mennesker ikke kjenner oss selv til bunns, og når vi på uendelig mange områder kun har et overflatisk kjennskap til den naturen vi er omgitt av i himmel og på jord, hvordan skulle vi så kunne gjøre rede for Guds innerste vesen? Det vi vet om Gud har Han selv fortalt oss. Og der hvor Gud ikke har lukket opp, der kan vi ikke uttale oss (1 Tim 6,16, Joh 1,18).

Kirkens lære skal altså ikke begi seg ut på å beskrive treenigheten ut fra fornuften. Treenigheten er jo ifølge Skriftens lære over fornuften.

Gud er din Fader,
deg ei forlater,
Sønnen ennå som sin broder deg ser,
trofast deg Ånden
griper ved hånden,
leder deg fremad, hva ønsker du mer?

(C.O.Rosenius. Nr 515 i Dansk salmebok, vers 2 i salmen ”Ængstede hjerte”)

(Artikkelen er tidligere offentliggjort i ”Budskabet”) og gjengitt på nettstedet Bibelsk Tro

Facebook Comments

50 tanker om “Johnny Søndberg-Madsen i Bibelsk tro: “Den ene treenige Gud”

  1. Christensen:
    Tror ingen mener det er galt å redgjøre for sine meninger. Problemet er som nevnt i tråden at du opphøyer deg selv ved å vise dyp forakt for de som mener noe annet enn deg selv.

    I et svar skriver du:
    Skjønner ikke at du orker å være så nedlatende og spy ut så mye dritt!
    Gidder ikke svare slike personer, det er jeg ferdig med!

    Man må være helt blind for å tro at dette skulle være i samsvar med det du ellers skriver om dine edle hensikter. Spesielt siden dette var en kommentar til noe absolutt alle bibeloversettere er enige om. Tanken på en norsk oversettelse av Bibelen uten store bokstaver er jo helt hinsides all fornuft.

    Katolikkene forbød i sin tid bibeloversettelser som folk forstod. Det ble faktisk lest fra den greske grunnteksten. Gud Ord avslørte i alt for stor grad deres egne døde religiøsitet. Og alle som oversatte Bibeltekster til språk som vanlige folk forstod dem ble forfulgt og drept. I sovjettiden ble Bibelen forbudt i mange land. Som i Nordkorea idag. I mange islamske stater bekjempes kristendommen brutalt. Hvorfor? Ikke på grunn av religiøse meninger men på grunn av at folk får se lyset fra Evangeliet. Ikke på grunn av at noen slår folk i hodet med “lære”, men fordi Den Hellige Ånd åpenbarer Jesus for helt vanlige folk.

    Hva tror du Christensen? Er dette det viktigste motivet ditt?

    I hundrevis av år har det å oversette Bibelen til folks eget språk blitt sett på som svært viktig. I noen tilfeller måtte man til og med først lage et skriftspråk. Og ofte fantes det ikke ord som kunne brukes. Det fantes folkeslag som aldri hadde hørt om en sau. Kulturer som aldri hadde hørt om nåde eller tro i en bibelsk betydning.

    Faktisk er det slik at hvis man skulle oversette en tekst tilpasset en spesiell kultur direkte til en annen spesiell kultur, så ville alt kunne bli helt uten mening.

    Men for all del. Det er helt legitimt at du velger å kun forholde deg til grunntekstene og/eller de greske oversettelsene. Men la alle de som ikke kan hebraisk, gresk eller arameisk få lese de norske oversettelsene.

    Og hvis du virkelig vet mer enn alle de hundrevis av teologer og språkeksperter som har jobbet med bibeloversettelser gjennom århundrer så vis oss i det minste dette gjennom å vise litt mer fagelig innsikt.

    4
    2
    • Jan Kåre Christensen trenger ikke å kunne bibelspråkene. Det har han så ettertrykkelig latt oss få høre. Han har antagelig funnet (oppfunnet) et oversettelse program som er mange ganger bedre enn alt annet. Og DET oversettelsesprogrammet skal han (ifølge han selv) bruke i sin egen oversettelse av Bibelen. Ja, slik opererer den onde.

      2
      1
    • Gjest
      Tanketomt og nok et angrep på meg som person,
      Ha en god dag og ta deg en suppe, det er mye bedre enn å angripe meg for slikt svada.
      Treenighetslæren og bibeloversettelse er 2 forskjellige ting, som du rører i sammen!
      Hva er det med meg, har ingen betydning!
      Men hva jeg lærer og formidler, sett det i fokus!
      Det nevner du ikke engang!

      2
      2
    • Og så må vi ikke glemme at Jan Kåre Christensen ved minst to anledninger har skrevet at Guds Ord er renspikka løgn.

      1
      1
    • Birgir Hermansen har ikke skrevet et eneste sant ord om hverken meg eller Herren gjennom hele sitt liv Hannah!
      Han er en notorisk løgner og ryktespreder!
      Men kanskje han en dag finner frelse og omvendelse?
      Gud elsker også han!

      1
      2
    • Ja Hannah. Han har skrevet det på bloggen sin. Han skrev det til og med på Søkelys for noen år siden. Han tør hverken å benekte eller tilstå det. Det sier jo alt om han.

    • Ved litt søking på nett fant jeg ut at Birger Hermansen og Søkelys her registrert dette før. Det dette innlegget på søkelys:

      Publisert 27/04/2017
      Bibellærer og blogger tapte i Borgarting -vil anke saken til høyesterett

      30/04/2017, kl. 10:32 sa Birgir Hermansen:
      Kjell. En person som hevder at Bibelen, Guds ord, er renspikka løgn, har fortjent å bli omtalt som bibellærer. INGEN. Jan Kåre Christensen bør ikke bli omtalt som annet enn det han er. Han er en VRANGLÆRER.

      • 30/04/2017, kl. 19:17 sasokelys:
      Han er en vranglærende bibellærer som faktisk hevder at deler av skriften er reinspikka løgn.

  2. Jeg har ingen egen agenda. Men det er vel en ærlig sak å fremme sitt bibelsyn.
    Du setter fokuset på meg igjen og igjen
    Sett fokus på hva jeg lærer, ikke meg som person.
    Jeg tror ikke på treenigheten eller Jesus Alene læren, men prøver å formidle hva Guds ord sier og lærer om disse sakene.
    😃😋😆😁

    4
    3
  3. 04/12/2019, kl. 10:35 sa jan kåre christensen:

    Ta deg en bolle, grunnteksten er skrevet kun med små bokstaver.

    I alle de greske manuskriptene brukes navnet Iesous og IKKE Jeshua. Men vi skriver Jesus, du lager et røre!

    ?

    Uansett tror jeg din røre er ferdig rørt. Du skriver at du ikke har noe problem med å redgjøre for din egen lære og dine egne synspunkter. Men det har du faktisk. For utenforstående blir det bare påstander som underbygges av mye snakk.

    Det man ofte ser er at “spesielle lærere” konstruerer teologiske tolkninger som skal kunne brukes som “horn” som de kan stange andre med. Dels for å opphøye seg selv og dels for å sette andre til veggs. Og dette gjir meg en følelse av at lærernes tro er lite troverdig. “Menneskeligheten” skinner igjennom den tynne hinnen av religiøsitet. Ordvalg og forsvarsinstinktene avslører dette ganske tydelig for de som vet hvordan mennesker kan preges av virkelig åndelighet.

    Du har nok rett i at noen kan lage litt støy. Men ganske ofte er motivet for dette å finne ut hva som bor i folk. Hva befinner seg bak den religiøse fasaden.

    For mange år siden var det noen som sang I been a miner for a heart of gold. Tror dette gjelder mange. Og noe jeg har blitt meg veldig bevisst, og som jeg vet av egen erfaring, er at folk flest er ekstremt flinke til å skille mellom falskt og ekte. Mellom Gud og menneskelighet. Mellom “gold” og rustent jern som man bare slår folk i hodet med.

    Bevisene for disse meningene er mange. Selve lakmustesten er vel som en eller annen evangelist har sagt. Hvis du virkelig brenner for Guds sak så kommer folk garantert for å se deg brenne. Og måten man brenner på vil preges av noe en annen evangelist skal ha sagt. Han spurte en selvgod religiøs person om hvilken bud som var de største. Svaret var selvsagt de samme som Jesus en gang hadde fått. Du skal elske din Gud og din neste som deg selv osv. Og så spurte han, hvis dette er de største budene, hva er da de største syndene?

    Lag litt støy så får man raskt et svar på dette. På den måten kan man spare mye tid.

    2
    2
  4. 03/12/2019, kl. 21:17 sa jan kåre christensen:
    Mot slike som deg random browser så kjemper selv Gudene forgjeves!

    “Selv Gudene” med stor G!
    Du benekter eksistensen av Guds Hellige Ånd men du refererer gjerne til “Gudene”?

    Mot den som står i Guds (entall bestemt form med stor G) tjeneste kjemper “gudene” altid forgjeves. “Gudene” kan ikke gjøre noe som helst. De er konstuert av mennesker. Og det menneskene gjør krav på at gudene deres kan gjøre må de rett og slett gjøre selv. Så når Christensen skriver “selv gudene” så ligger det kanskje i dette at han tror disse kan gjøre mer enn han?

    Det ser ut som om det finnes noen åndelige lover. En av dem er at “lærere” som ikke respekterer Guds Ord avslører seg selv enten de vil eller ikke.

    Et annet fenomen er at i møte med Den Hellige Ånd kan urene ånder reagere spontant på veldig negative måter. Gjerne verbalt slik vi har sett i denne tråden.

    En annen lov ser ut til å være at frafallne nærmest føler seg tvunget til å bryte med noen grunnleggende sannheter i Bibelen. Jehovas vitner benekter Jesus gudommelighet, mormonere benekter Bibelen som eneste referanse for kristen tro, ja, man kunne selvsagt ramse opp mange eksempler.

    Og Christensen ser ut til å ha det til felles med jehovas vitner at de benekter Bibelens beskrivelse av Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er noe av det viktigste i Den Nye Pakt. Guds Ånd er beskrevet mange steder gjennom hele Bibelen men den fikk en helt ny rolle etter at Jesus sendte den til de evangeliske kristne.

    Benekter man at Guds Ånd er hellig og har personlige egenskaper, så benekter man grunnlaget for meste av det som står i den Nye Evangeliet. Man fjerner faktisk hele grunnlaget for evangelisk kristen tro.

    1
    1
    • Ta deg en bolle, grunnteksten er skrevet kun med små bokstaver.

      I alle de greske manuskriptene brukes navnet Iesous og IKKE Jeshua. Men vi skriver Jesus, du lager et røre!

      2
      1
    • Jan Kåres teologi er et samrøre mellom Jehovas Vitner, Adventistene, Mormonene om mye annet ugudelig som finnes rundt omkring.

  5. 03/12/2019, kl. 18:38 sa jan kåre christensen:

    random browser
    Du haler og drar i alt jeg skriver. Bortsett fra dine egne dumheter og apestreker.
    Det tar bare oppmerksomheten bort i fra hva dette gjelder, å samtale og ha et ordskifte om treenigheten.
    Du holder deg overhode ikke til sak, kun personer!

    Svar: “Samtale og ordskifte”? Og med det mener du antagelig: “spy ut så mye dritt! Gidder ikke svare slike personer, det er jeg ferdig med!”

    Det er nok best bare å avslutte.. .

    • Mot slike som deg random browser så kjemper selv Gudene forgjeves!
      Du lager kun støy!

  6. 03/12/2019, kl. 11:14 sa Jan Kåre Christensen:

    Men jeg prøver etter beste evne å leve og holde frem GUDS ORD, OG HELE GUDS RÅD TIL FRELSE.

    Svar: Som en tidligere ukristelig person brydde jeg meg aldri om hva folk sa. Jeg så etter om de gav inntrykk av å leve opp til det som står i Bibelen. Jeg visste sånn nogenlunde hva som stod i den. F. eks at folks skulle se Jesus i de kristne. Tror du Christensen at Jesus åpenbarer seg gjennom deg når du sier:
    Skjønner ikke at du orker å være så nedlatende og spy ut så mye dritt!
    Gidder ikke svare slike personer, det er jeg ferdig med!

    Synes du dette står i stil med det Jesus f. eks sa på korset? “Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør”.

    03/12/2019, kl. 11:14 sa Jan Kåre Christensen:
    JEG TROR IKKE PÅ JESUS ALENE LÆREN ELLER TREENIGHETSLÆREN.
    DET MÅ DA VÆRE LOV Å HEVDE DET UTEN Å BLI STEMPLET NED OG TILLAGT MASSE MENINGER ETC.?

    Svar: Det mener jeg også. Problemet er at du ikke innrømmer andre den samme retten som du krever for deg selv. Du bruker dine egne meninger som en absolutt sannhetsreferanse som gir deg retten til å si at andre bare “spyr ut så mye dritt!” Og samtidig aksepterer du ikke at noen stiller spørmål ved dine egne meninger.

    Hva vil du si til dem som kobler slikt med det å være en farriseer? Dvs en som gjør krav på å kjenne hele loven men ikke lever etter den selv?

    Sannsynligvis vil svaret ditt kunne finnes i Bibelen.

    I en av salmene skriver David om sin synd og omvendelse. Et annet eksempel er Peters omvendelse etter at han opphøyet seg selv og til og med irettesatte Jesus i egen person. Flere kunne nevnes.

    Og motsatt. Vi kan lese om Salomons fall. Så dypt falt han at han ønsket å drepe sine meningsmotstandere. Saul falt enda dypere. Mange flere kunne nevnes.

    Det ser ut som om det valget de tok på et ganske tidlig tidspunkt bestemte hvilken rettning de utviklet seg. Og man kan trygt si det utviklet seg. Farriseerne som kunne hele loven og alle skriftsteder som omhandlet Jesus krevde at Jesus skulle korsfestes.

    Stikkordet for å forstå deres valg etter et fall er ydmykhet.

    1
    2
    • random browser
      Du haler og drar i alt jeg skriver. Bortsett fra dine egne dumheter og apestreker.
      Det tar bare oppmerksomheten bort i fra hva dette gjelder, å samtale og ha et ordskifte om treenigheten.
      Du holder deg overhode ikke til sak, kun personer!

      2
      1
  7. 02/12/2019, kl. 15:10 sa Jan Kåre Christensen til meg:

    Her skjønner du ikke det mest elemetere, den Hellige Ånd er da ikke noe eget navn.
    Her har du meget å lære 😁😂😃😋😆

    Tror de aller fleste vil oppfatte dette svaret som svært nedlatende.

    Og 02/12/2019, kl. 22:35 sa jan kåre christensen videre til meg:

    random browse

    Skjønner ikke at du orker å være så nedlatende og spy ut så mye dritt!
    Gidder ikke svare slike personer, det er jeg ferdig med!

    Han syntes jeg var så nedlatende!?!?

    Bibelen sier mye om hva som skal kjennetegne sanne kristne. Og historien sier mye om hva som kjennetegner de som har skapt splittelse og sekteriske rettninger. Det er typisk mennesketyper som opphøyer seg selv til den høyeste autoritet. Som forvaltere av den eneste sanne lære. De bruker ett mål på seg selv og ett annet på alle de som ikke vil underkaste seg.

    Jeg tror vel ikke at dette gjelder Christensen, men for min egen del synes jeg det er greit og minne meg selv på dette. Moses var antagelig det mest betrodde menneske i Bibelen. Antagelig hadde ingen en nærere rellasjon til Gud enn han. Hva var hans viktigste karrakteregenskap? I følge Gud var han jordens mest ydmyke mann.

    Men sannsynligvis sliter det på syken å være saktmodig og ydmyk. Folk elsker å tråkke på folk som ikke tar igjen. Og mot slutten av sitt liv kan vi lese om hvordan Moses falt. Gud ba ham tale til klippen. Men Moses sa i stedet: tror dere jeg kan få vann til å strømme fra denne klippen, og så slo han løs på fjellet med kjeppen sin.

    Det er utrolig trist å tenke på alle de som faller etter en lang tjeneste for Gud. Det begynner så bra men ender ofte så tragisk. Hele Bibelen er full av slike historier. Likevell skjer det samme igjenn og igjenn. Og som alltid, ingen tåler at noen sier det.

    1
    1
    • Dere spinner.
      Jeg tror ikke at noen mennesker har noe fortrinn i forhold til andre.
      Alt i Guds rike er av nåde.
      Men jeg prøver etter beste evne å leve og holde frem GUDS ORD, OG HELE GUDS RÅD TIL FRELSE.
      JEG TROR IKKE PÅ JESUS ALENE LÆREN ELLER TREENIGHETSLÆREN.
      DET MÅ DA VÆRE LOV Å HEVDE DET UTEN Å BLI STEMPLET NED OG TILLAGT MASSE MENINGER ETC.?
      .
      Se her, les artiklene mine og min undervisning.

      http://blog.janchristensen.net/2017/01/nr-1832-jeg-forkynner-bare-guds-ord-som.html?m=1

    • Går man gjennom kirkehistorien, er det få grupper som har blitt mer forfulgt enn unitarer, spesielt fra tiden Theodocius I ble keiser i Romerriket i 378 e.kr. Det kunne bli dødsstraff for de som våget å tro og lære noe annet enn den vedtatte lære. Til og med reformatoren Jean Calvin fikk blod på hendene etter at han fikk Michael Servetus brent på bålet i 1553, 42 år gammel.

    • Jephtah
      Treenigheten er en hedensk lære som ble “adoptert” av den katolske kirke og diskusjonen gikk på hvem som skulle være den 3. Personen i Guddommen.
      Maria ble nedstemt, da ble det den Hellige ånd.

      4
      1
  8. 02/12/2019, kl. 15:10 sa Jan Kåre Christensen:

    Her skjønner du ikke det mest elemetere, den Hellige Ånd er da ikke noe eget navn.

    Språk er langt vanskeligere å forstå enn du tilsynelatende er klar over. Jeg betviler sterkt at du har studert norsk. For å diskutere hvordan to tusen år gammel arameisk skal oversettes til norsk burde du i hverfall kunne disse språkene på universitetsnivå. Hvorfor skriver du etter navnet ditt med stor C?? “sønn av christen” er da ikke noe navn? Eller blir det plutselig et navn når du snur på ordene og sier christensens sønn?

    Men siden du må mates med teskjeer. Det finnes mange steder i Norge som har navn som “Øya”, “Skogen”, “Sundet” osv. Hvorfor skrives disse navnene med stor forbokstav? Rett og slett fordi ordet brukes som et navn på noe spesifikt. Eller Hvorfor skrives Hans Majestet Kongen med store bokstaver? Eller for så vidt, Hans Majestet Kongens Garde? Det finnes mange konger og mange garder som skrives med små forbokstaver.

    Forstår du forskjellen?

    Eller ønsker du bare å revolusjonere det norske språket med å lansere helt nye gramatiske regler?

    • random browse

      Skjønner ikke at du orker å være så nedlatende og spy ut så mye dritt!
      Gidder ikke svare slike personer, det er jeg ferdig med!

  9. 01/12/2019, kl. 22:25 sa jan kåre christensen:

    Nå ble bibelen skrevet ikke med små eller store bokstaver. Ikke med kapitler eller vers.
    Skjønner godt at du forsvarer den ubibelske og fantasifulle treenighetslæren der en også ber og lovsynger den hellige Ånd.

    Først. Det står ingen steder i Bibelen at man skal lovsynge eller be til Den Hellige Ånd. Ordet “treenighetslæren” har jeg heller aldri brukt siden det ikke står i Bibelen. Men alle tre navnene nevnes f. eks i forbindelse med dåp.

    At Jesus er gudommelig sier Bibelen veldig klart. Og i de tilfeller hvor Guds Ånd beskrives er det ikke mulig å skille denne fra Gud selv. Ordet “ånd” brukes i mange sammenhenger og beskriver mye det som befinner seg i det usynlige.

    Når det gjelder store bokstaver i navn som oversettes fra grunntekstene så skjer dette på samme måte som andre navn. Ingen ville vel f. eks skrive Jehova eller Jesus med liten bokstav? Selv om begge navnene i utgangspunktet består av vanlige ord? Slik er det i de tilfellene Guds Ånd fremstår i tekstene også. Og det som hjelper oss til å forstå dette er nettopp Den Hellige Ånd. Uten den blir innsikten i Guds Ord ganske begrenset.

    Nå kan kanskje Cristensen både gammelhebraisk, gresk og arameisk. Ikke vet jeg. Men det å tolke grunntekstene dit hen at “all ånd er ånd”, dvs “luft” virker helt utrolig for meg. Da kan man like gjerne sette likhetstegn mellom “onde ånder” og “Guds Ånd”. Det var dette fariseerne gjorde da de spottet Den Hellige Ånd. Og det var det ingen tilgivelse for.

  10. Vil bare si at jeg tror på en form for en «to enighet» der Faderen er «større» enn Jesus, men Jesus er så «stor» at han har all makt i himmel og på jorden!
    Med andre ord, da blir den hellige Ånd ingen egen person, men Faderen og Sønnen sin felles Ånd.
    Treenighetslæren finner enn ikke i bibelen nevnt en gang. Men at det jeg hevder, der var den først kristnes trosbekjennelse.

    Se her: 1 Kor. 8. 4 Hvad nu det vedkommer å ete av avgudsofferne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden – som det jo er mange guder og mange herrer – 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

    Les her:
    http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-navnloese-person

    http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-mange-og-hvem-skal-vi-mote-i-himmelen

    http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvordan-kan-en-gud-samtidig-vaere-tre-personer

    http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-hellige-aand-er-ingen-egen-person

    http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-vs-bibelens-ene-sanne-gud

    http://janchristensen.net/Norwegian.pdf
    Du må her gå inn på denne linken http://janchristensen.net/index2.php?side=linker og trykke på følgende linke og du får opp denne pdf-filen Treenighetslæren – Kristenhetens Selvforskyldte Verkebyll – Anthony F. Buzzard og Charles F. Hunting

    1
    1
  11. 30/11/2019, kl. 17:53 sa jan kåre christensen:

    Vi finner ingen plasser i GT eller NT at ånd, ånden eller ånder er egen person.

    Ånd, ånden eller ånder beskrives mange steder i Bibelen som personlige vesner. Guds Ånd, Den Hellige Ånd og de andre variantene med stor Å beskrives derimot som Guddommelig. Den kan f. eks gå i forbønn for oss.

    De som prøver å beskrive eller forstå Gud, Den Hellige Ånd eller Jesus på rent jordisk måte eller kanskje ut fra menneskelig synsing er ute på farlige veier. Moderne vitenskap har påvist at vi ikke på noen måte er i stand til å beskrive eller forstå den virkeligheten vi lever i. Langt mindre er vi i stand til å forstå Den Gud som har skapt alt.

    Bibelen er veldig klar på at Guds Ånd har personlige egenskaper. Den kan f. eks gå i forbønn for oss. Dette er noe vi kan forstå.

    Og noe annet jeg har forstått veldig klart, og som også Bibelen også sier veldig klart, er at hvis noen først har sporet av og ikke viser noen interesse for å korrigere seg selv, så vil de tviholde på sine påstander med nebb og klør. Kanskje er dette noe av årsaken til alle splittelsene i kristenheten opp gjennom historien? Påstander fra mennesker som gjør krav på å forstå mye mer enn de gjør?

  12. Kjell Andersen se her:
    http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand

    Siden du ikke skjønner og har kunnskap og åpenbaring angående den hellige Ånd kommer en oppklarende artikkel her:

    Hva er Den hellige ånd?
    Skrevet av tilskuer på kristenbloggen

    Gjennom hele bibelen finner vi mange refferanser til ånder. Vi finner ikke noen beskrivelse av ånden som en egen person. Men den er den som skaper hendelser i tiden. Bibelen brukes begrepene ruah/pnevma; noe som også kan brukes om luft i bevegelse (vind).

    I eldre beslektede religioner var alle disse ånde egenskaper gjerne navngitt med egne
    gudenavn. I Norge idag har vi puttet det i en stor sekk med merkelappen den Hellige ånd, for enkelhets skyld. På engelsk skiller man litt på “The holy ghost/ The holy spirit” littavhengig av hva man har brukt på grunnteksten. Man burde nesten si på Norsk at Maria ble unfanget med det Hellige spøkelse og etter pinsedagen kom den hellige ånd, det virker litt mer logisk enn at Jesus skulle sende noe som allerede hadde vært der 9 måneder før han ble født.

    Noen av de åndene vi treffer i Bibelen har forskjellige oppgaver.
    Her er noen eksempler :

    Guds ånd (1 Mos 1,2 / ruch Elohim)
    Herrens ånd ( Dom 3,10 / ruch JHVA )
    Visdommens ånd ( Jes 11,2 / ruch chkme)
    Forstandens ånd ( Jes 11,2 / ruch Ubine)
    Råds Ånd ( Jes 11,2 / Ruch ubin)
    Styrkes ånd ( Jes 11 ,2 / ruch otze)
    Kunnskaps ånd ( Jes 11,2 / ruch u.gbure)
    Fryktens ånd ( Jes 11,2 / ruch u.irath )
    Dommens ånd (Jes 4,4 / ruch mshpht)
    Renselsens ånd (Jes 4,4 / rush bor)
    Nådens ånd ( Sak 12,10 / rush chn)
    Bønnens ånd ( Sak 12,10 / ruch u-thcnumim)
    Den gode ånd ( Neh 9,20 / ruch e.tube)
    Den hellige ånd ( Sal 51, 11 / rush qdsh )
    Sannhetens ånd ( Joh 14,17 / pneuma atEtheias)
    Troens ånd ( 2. Kor 4,13 / pneuma pisteOs)
    Åpenbaringens ånd ( Ef 1,17 / pneuma sofias)
    Herlighetens ånd ( 1. Pet 4,14 / pneuma doxEs)
    Talsmannens ånd ( Joh 14,26 / pneuma paraklEtos)
    Den hellige Gjenferd ( Mat 1, 18 / pneumatos hagiou)
    Den hellige ånd ( Ef 1,13 / pneumati hagiO)
    Jesu ånd ( Gal 4,6 / pneuma huiou)
    Denne vinden/ånden har fått en masse oppgaver i NT :

    Overbevise om synd (Joh 16,8 )
    Frembringe den nye fødsel (Joh 3,5-6 )
    Bevitne den nye fødsel ( Rom 8,16
    Rense hjerte (App 15,8-9)
    Utøse Guds kjærlighet ( Rom 5,5)
    Gi kraft i bønnen. (Rom 8,26)
    Gi kraft til å vitne for Kristus (App 1,8)
    forvandle og herliggjøre det kristne liv (2 Kor 3,18)
    Fornye (Tit 3,5 )
    Veilede (Joh 16,13)
    Trøste (Joh 14,16)
    Effeser brevet prøver på sin måte å forklare om denne vindens gjerninger:

    Innsegl, ( Ef 1,13 )
    Opplysing ( Ef 1,17)
    Samfunn ( Ef 2,18)
    Kraft ( Ef 3,16)
    Fylde ( Ef 5,18)
    Sverd ( Ef 6,17)
    Bønn ( Ef 6,18)
    I perioder av livet bruker vi disse ånde egenskapene forskjellig.

    Innenfor barneoppdragelse heter det at barna lærer ikke av hva de voksne sier , de ser bare hva en gjør og lærer av det. På samme måte er det med vår Fader i himmelen. Vi kan lese oss til en masse , men vi ser bare hva han gjør blandt oss gjennom sine ånder i en eller annen form og tror på grunn av det.

    Hva er for tiden den viktigste oppgaven for den hellige ånd sammen med deg?

    På de aller fleste stedene hvor ordene rụach og pneuma forekommer, blir de brukt om Guds ånd, hans virksomme kraft, hans hellige ånd.

    Det var først på 300-tallet e.v.t. at læren om at den hellige ånd er en person og en del av «guddommen», ble offisielt antatt som et kirkelig dogme. De eldre «kirkefedrene» framholdt ikke en slik lære. På 100-tallet lærte Justinus martyr at den hellige ånd var ’guddommens innflytelse eller virkemåte’. Heller ikke Hippolytus tilskrev den hellige ånd noen personlighet. Bibelens bøker viser i samstemmighet at Guds hellige ånd ikke er en person, men Guds virksomme kraft, som han benytter for å gjennomføre sin hensikt og vilje.

    Jesus omtalte den hellige ånd som en «hjelper» og sa at denne hjelperen skulle «lære», «vitne», gi «overbevisende vitnesbyrd», «lede», «tale», ’høre’ og «få». Det framgår av den greske grunnteksten at Jesus i den forbindelse noen ganger brukte det personlige pronomen i hankjønn om denne «hjelper» (paraklet). (Jf. Joh 14: 16, 17, 26; 15: 26; 16: 7–15.) Men i Bibelen er det ikke uvanlig at noe som ikke er en person, blir personifisert. Visdommen blir personifisert i Ordspråksboken (1: 20–33; 8: 1–36), og hunkjønnsformene av pronomenet blir her brukt om den i den hebraiske grunnteksten og også i mange oversettelser. (KJ, RS, JP, AT; se også Ord 8: 2, EN, NB.) Visdommen blir også personifisert i Matteus 11: 19 og Lukas 7: 35, hvor den blir omtalt som en som har både «gjerninger» og «barn». Apostelen Paulus omtalte både synden og døden og nåden som «konger». (Ro 5: 14, 17, 21; 6: 12) Han sier om synden at den «fikk en anledning», ’bevirket begjærlighet’, «forledet» og «drepte». (Ro 7: 8–11) Det er likevel tydelig at Paulus ikke mente at synden er en person.

    Jesu ord om den hellige ånd, som Johannes refererte, må også ses i den sammenhengen de står i. Jesus personifiserte den hellige ånd da han omtalte ånden som en «hjelper» (gr. parạkletos, et hankjønnsord). Det er derfor med rette Johannes i sin gjengivelse av Jesu ord benytter personlige pronomener i hankjønn når han henviser til ånden som en «hjelper». Når derimot det greske ordet pneuma blir brukt i den samme sammenhengen, benytter Johannes et pronomen i intetkjønn om den hellige ånd, ettersom pneuma er et intetkjønnsord. Det at Johannes bruker et personlig pronomen i hankjønn når han refererer til parạkletos, er derfor et eksempel på at han følger grammatikalske regler, og har altså ikke læremessig betydning. – Joh 14: 16, 17; 16: 7, 8.

    Thea

    • Og hvis jeg ikke husker feil, så var jo Thea på Kristenblogg Adventist.

      2
      1
    • Jada, du får du holde deg til egne skrifter, så får jeg holde meg til Guds Ord og den alene.

      Mvh RJ

      1
      1
    • Treenighetslæren finner vi allerede i NT og fastholdt av de tidlige kirkefedre som Ignatius, Polykarp, Klemens og troen på den ene treenige Gud kommer tydelig til orde i Symbolum Romanum som går tilbake til i alle fall så tidlig som 150 e.kr. Denne bekjennelse er forløperen til de andre tre trosbekjennelsene i den kristne kirke. Alle disse bekjennelsene bygger på en trinitarisk forståelse av Gud som vi finner i både det nye og det gamle testamentet. Her er du litt for påvirket av Jehovas Vitner Christensen. Du burde finne deg en lokal Rikets Sal.

      1
      1
    • Hei! Ser at du har henvisninger til boken “One God & One Lord. Reconsidering the Cornerstone of the Christian Faith”, av Graeser, Lynn og Schoenheit på dine nettsider. Den boken er en sann velsignelse.

    • Dette tar du for lett på Kjell. Det som du holder på med her er en form for hersketeknikk.
      Vi finner ingen plasser i GT eller NT at ånd, ånden eller ånder er egen person.
      Det hebraiske navnet er rush som betyr pust.
      Vi leser i skapelsen av Gud Fader blåste livets Ånd inn i Adam og han ble en levende sjel.
      Jesus åndet på displiene, og de fikk den hellige Ånd. Med andre ord, Ånden er en del av Gud, men å si at det er en ekstra Gud som du og andre treenighetstilhengere gjør, blir feil og ubibelsk.

      http://blog.janchristensen.net/2017/01/nr-1825-den-hellige-and-er-hverken-en.html

      2
      1
    • Rush? Ruah mener du vel. Den Hellige Ånd er ingen del av Gud. Den Hellige Ånd er Gud, slik Faderen og Sønnen er Gud.
      Det kreves åpenbaring for å forstå dette. Noe Jehovas Vitners 2-gudslære og Nardus bevegelsens modalisme mangler.
      Det virker som om du har mye til felles med JV i synet på guddommen, og adventistene i forhold til resten.
      Det er ingen som snakker om ekstra-Gud som du gjør.
      Den kristne kirke tror på en Gud, en treenig Gud.
      Dette er noe verken muslimer, JV, Nardus eller kjetteren Arius hadde åpenbaring om. Det er snakk om å gripe hva Bibelen sier i tro. Alle disse andre skal forstå med hodet og det blir da fornuftsreligion og mennesketanker uten åpenbarelse.

      1
      1
    • Jeg regner med at JKC har følt glede og sorg, frustrasjon og sinne, forlegen og opprørt, Fordi du har følelser, så har du nødvendig vis også, tanker, og har du følelser og tanker, så har du også nødvendig vil en vilje. Da har jeg konstatert at du er en levende person, med en helt unik personlighet. Korrekt?

      Så la oss se på Ef 4:30 det står skrevet:
      Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag.

      Her kan vi konstatere at DHÅ kan føle. Så når DHÅ kan føle så kan Han også nødvendig vis tenke, Og kan han tenke og føle så har Han også nødvendig vis en vilje. Da har jeg konstatert at DHÅ er en levende person, med en helt unik personlighet. Korrekt?

      Videre står det at DHÅ er seglet vi er merket med helt til forløsningens dag. Det betyr at DHÅ er selve passet til Guds rike. Du vet at aller riker og land har et pass, uten passet kommer du ikke inn i noe land, og heller ikke inn Guds rike.

      Mvh RJ

      1
      1
    • RJ du skriver

      Så la oss se på Ef 4:30 det står skrevet:
      Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag.

      Her kan vi konstatere at DHÅ kan føle. Så når DHÅ kan føle så kan Han også nødvendig vis tenke, Og kan han tenke og føle så har Han også nødvendig vis en vilje. Da har jeg konstatert at DHÅ er en levende person, med en helt unik personlighet. Korrekt?

      Videre står det at DHÅ er seglet vi er merket med helt til forløsningens dag. Det betyr at DHÅ er selve passet til Guds rike. Du vet at aller riker og land har et pass, uten passet kommer du ikke inn i noe land, og heller ikke inn Guds rike.
      (sitat slutt.)

      Her var det mye merkverdig og mennesketanker, som hele treenighetslæren er.

      Vi får Guds Ånd her, men skal motta mer og mer av den samme Guds Ånd.
      Dette vil kulminere og fullendes først når vi får et nytt legeme og blir Kristus lik.
      At du nevner pass, så er det bare mennesketanker.
      Det er kun Jesu Kristi Guds sønns blod som renser oss og gjør oss verdige for Gud, ikke noe annet.
      Pass er noe vi har her på jorda!

      2
      2
  13. Selvfølgelig har vi èn Treenig Gud.

    Jeg skjønner ikke at dette med treenigheten skal være så vanskelig.
    Nå kan jo det skje her på jorden også at flere tusen mennesker blir enige om noe og gjennomfører det som om de er èn.

    Se bare på alle de eks. internasjonale prosjektene som gjennomføres. (globalisme) skal vi forstå dette så må vi tilbake til den djevelske globalistisle tankegang, det ser vi i 1 Mos 11:1-9 om byggingen av Babels tårn.

    v 5-6
    «Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre.»

    Dette er tusenvis av mennesker som blir enige om et prosjekt.
    De er så enige at han sier: Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre.

    Se på den du: Ingen ting vil være umulig for menneskene.

    Tenk deg den muligheten at vi kristne finner sammen i enighet, og med samstemmig enighet med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
    Da vil ingenting være umulig for oss.

    Når vi ser at djevelen klarer å forene tusenvis av mennesker samstemmig enighet.

    Er det da så vanskelig å forstå at vi har en treenig Gud, bestående av Faderen, sønnen og DHÅ.

    Vår Gud er èn.
    Mvh RJ

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *