De to største justismord på 2000 år -rammet blogger Jan Kåre Christensen og deretter Jesus fra Nasaret

Norge har vært rammet av flere såkalte justisskandaler som har medført at uskyldige mennesker har fått en dom og straff de ikke skulle ha hatt. De to mest kjente og alvorlige justismord-sakene vi har sett i Norge i nyere tid, er Liland-saken  fra 1970 hvor Per Kristian Liland ble uskyldig dømt for drapet på to venner i 1969. I 1978 , den såkalte Moen-saken hvor Fritz Moen ble uskyldig dømt for drapene på to 20 år gamle kvinner i 1976 og 1977.  I 1982 fikk vi Rødseth-saken , da Sveinung Rødseth ble i 1981 uskyldig dømt for drapet på sin 5 måneder gamle datter. Opp gjennom historien har det forekommet flere justismord, hvor menn og kvinner har blitt idømt lange fengselstraffer og endog dødsstraff for en ugjerning de beviselig ikke hadde begått.

Også i Skriften, i Jesus beretningen blir vi kjent med noe som godt kan karakteriseres som justismord. På dommersetet den gang satt det en herre med navnet Pilatus. Denne var landshøvding og var i realiteten den høyeste myndighet på vegne av det romerske keiserdømmet i datidens Israel. Mannen Pilatus ble satt til å dømme, var ingen ringere enn Jesus Kristus fra Nasaret, en mann som var kjent som en omreisende predikant og helbreder -og som kunne gjøre de utroligste under og tegn. Døve hørte, lamme fikk førligheten tilbake, spedalske ble renset og enkelte som var født blinde fikk synet tilbake. Endog Lasarus som hadde vært død i tre døgn hadde Jesus makt til å vekke til live, og ryktet om Ham spredte seg som ild i knusktørt gress. “Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham.  Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: “Gråt ikke!” Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: “Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!” Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor.  Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. “En stor profet er oppreist blant oss,” sa de, “og Gud har gjestet sitt folk.” Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring,” skriver Lukas om denne hendelsen  (Luk 7,11-17)

Et justismord og en feig dommer

Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.

Rettssaken mot Jesus var en flau farse. En rekke vitner som kom med falske vitnesbyrd ble kalt inn, men de religiøse ledere i Jerusalem og deres tilhengere hadde alt bestemt seg. Jesus var skyldig fordi han var i ferd med å bli et problem for den religiøse maktelite. Siden den religiøse elite ville ha en varig løsning, -dødsstraff var det nødvendig å føre saken for landshøvding Pilatus som var keiserens øverste tjenestemann i Israel. Pilatus forhørte Jesus og kom med følgende konklusjoner om saken og den straff han mente Jesus fortjente: “Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: “Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.” (Luk 23,4) og i Johannes
18,38 leser vi følgende dialog:  “Hva er sannhet?” sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: “Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.”
“- Men da overprestene og deres menn fikk se ham, ropte de: “Korsfest! Korsfest!” Pilatus sa: “Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.” (Joh 19,6)  -Men vi kjenner historien, for på tross av dette ble Jesus funnet skyldig, han ble pisket, slått i hodet med stokker, han ble spyttet på, spottet og fikk dradd en tornekrone ned over pannen slik at blodet rant ned over hans ansikt. Tilslutt hang de ham opp på et kors, spikret hans armer og bein fast til korset, og lot han henge der i smerte og angst til han ropte:  “Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?  (Matt 27,46)
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.” (Luk 23,46) I sine siste sekunder før den endelige og fysiske døden inntraff hørte de Jesus rope ut sine siste desperate men befriende ord: “Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster. Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn. Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd”. (Joh 19,28-30)

Blogger knusende horebukk dom og justismord?

Som kjent har blogger Jan Kåre Christensen i etterkant av sitt rettslige nederlag i den såkalte “horebukk-saken” hvor bloggeren ble dømt for å ha sjikanert pastor Jan-Aage Torp og hans yngre kone gjennom å skrive hundrevis av blogginnlegg hvor pastoren ble omtalt som alt fra psykopat, horebukk, gammel gris og spedalsk osv osv. Bloggeren ble først ilagt et forelegg han ikke ville godta og dermed gikk saken til Oslo tingrett som fant han skyldig i brudd på straffelovens paragraf 390 a. Christensen anket saken til Borgarting lagmannsrett som avviste anken fullstendig. Christensen prøvde videre å anke til høyesterett som ikke en gang ville ta i saken. For virkelig å dra ut det hele, anket Christensen saken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som selvfølgelig avviste bloggerens anke. I ettertid av det rettslige nederlaget har bloggeren opprettet sin egen justismord blogg som han bruker aktivt for å sverte og undergrave det norske rettsvesenet.

Det nest største justismordet noensinne

I sitt siste innlegg på sin himmelske blogg tar Christensen i bruk veldige ord om sine egne erfaringer med rettsvesenet. Innlegget starter så effektivt med at “En gang trodde jeg at en dom var rettferdig, aldri i dag!,” og i følge ham selv har han vært engasjert i to rettssaker, først i horebukk-saken og deretter gikk Christensen til søksmål mot den norske stat fordi Plan og bygningsetaten PBE i Oslo har krevd at han river ei bod, ei trapp og en mur han har satt opp uten å ha søkt skriftlig om tillatelse. I følge seg selv fikk han en muntlig tillatelse over telefonen av en saksbehandler som nå har sluttet, men under rettsforhandlingen kunne ikke dommeren ta hensyn til Christensens subjektive oppfatning av en samtale den tidligere saksbehandleren ikke husker å ha hatt. Innledningsvis har det blitt slått fast at det har vært flere fæle justismord i Norge. Liland saken og Torgersen saken er eksempler på disse. Liland som slett ikke hadde drept noen ble satt i varetekt fram til Eidsivating lagmannsretts dom den 3. juli 1970, der han ble dømt til livsvarig fengsel og sikring i inntil 10 år.  En annen norsk sak som gjør inntrykk er Fritz Moen saken fra 1978 da den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døv og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim. I 1981 ble han i tillegg dømt for i 1976 å ha tatt livet av en annen 20 år gammel jente ved Nardo i Trondheim. Tilsammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring,” men for blogger Christensen kan disse to sakene på ingen måte sammenlignes i størrelse og alvorlighetsgrad for de justismord han mener at han selv er utsatt for.

“Dommen horebukk-saken er vel det største justismordet som har skjedd i denne verden? Jeg vet ikke om noe større bortsett fra Jesu på kors” skriver bloggeren som øyensynlig må mene at både Liland saken og Fritz Moen saken var ubetydelige” “Første rettssak begynte med at Jan Aage Torp narret politiet med en falsk anmeldelse der han hatet min forkynnelse om gjengifte, da han selv var og er gjengiftet. Han ville ha penger og meg i fengsel, da hans hat imot meg og den Himmelske blogg var og er dypt og intens. I rettsforhandlingene ble jeg dømt for noe som aldri ble tatt opp, å skrive «for mye». Jeg ble ikke dømt for hva jeg hadde skrevet, selv om det var jeg siktet for. Men skrevet «for mye», som jeg hverken var siktet for eller ble debattert i retten. Dette er vel det største Justismordet som har skjedd i denne verden? Jeg vet ikke om noe større, bortsett fra Jesu på kors,” skriver bloggeren som i fullt alvor faktisk mener at norsk rettsvesen har begått en større urett mot ham, enn mot Liland og Fritz Moen som begge satt lenge fengslet for noe de ikke hadde begått. Christensen på sin side har begått de forhold han ble anklaget for, og setningen:  “Dette er vel det største Justismordet som har skjedd i denne verden? Jeg vet ikke om noe større, bortsett fra Jesu på kors,” er av en sådan art at man ikke kan ta det seriøst. Det vi her ser er ikke bare fjæra som ble til fem høns, nei det er fjæra som ble til 150 000 høns -og man vet knapt om man skal le eller gråte.

Hele Christensens forsvarstale for seg selv kan leses her (himmelske blogg)

 

 

Facebook Comments

5 tanker om “De to største justismord på 2000 år -rammet blogger Jan Kåre Christensen og deretter Jesus fra Nasaret

  1. Egentlig er ikke det han har bygget, utover det som er tillatt, så veldig mye. Men det er alltid klokt å ha slike ting i orden FØR man setter i gang. Altså ha innhentet SKRIFTLIG tillatelse. Det er rett og slett tåpelig å gå utenom log og regler. Det kan fort bli veldig kostbart. I denne saken har Jan Kåre Christensen kun seg selv å takke. Skulle kommunen snudd og gi han lov å beholde tomten slik den er nå, bør han slette absolutt alt det stygge han har skrevet om kommunen og naboene sine.

  2. Broder Jan Kåre er en stor apostel, vår tids Paulus. Derfor er det dypest sett riktig når broderen sier at han har blitt utsatt for det nest største justismordet. Du fører ikke sak mot Guds utvalgte, og hans yndige hustru.

    3
    2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *