De to største justismord på 2000 år -rammet blogger Jan Kåre Christensen og deretter Jesus fra Nasaret

Norge har vært rammet av flere såkalte justisskandaler som har medført at uskyldige mennesker har fått en dom og straff de ikke skulle ha hatt. De to mest kjente og alvorlige justismord-sakene vi har sett i Norge i nyere tid, er Liland-saken  fra 1970 hvor Per Kristian Liland ble uskyldig dømt for drapet på to venner i 1969. I 1978 , den såkalte Moen-saken hvor Fritz Moen ble uskyldig dømt for drapene på to 20 år gamle kvinner i 1976 og 1977.  I 1982 fikk vi Rødseth-saken , da Sveinung Rødseth ble i 1981 uskyldig dømt for drapet på sin 5 måneder gamle datter. Opp gjennom historien har det forekommet flere justismord, hvor menn og kvinner har blitt idømt lange fengselstraffer og endog dødsstraff for en ugjerning de beviselig ikke hadde begått.

Også i Skriften, i Jesus beretningen blir vi kjent med noe som godt kan karakteriseres som justismord. På dommersetet den gang satt det en herre med navnet Pilatus. Denne var landshøvding og var i realiteten den høyeste myndighet på vegne av det romerske keiserdømmet i datidens Israel. Mannen Pilatus ble satt til å dømme, var ingen ringere enn Jesus Kristus fra Nasaret, en mann som var kjent som en omreisende predikant og helbreder -og som kunne gjøre de utroligste under og tegn. Døve hørte, lamme fikk førligheten tilbake, spedalske ble renset og enkelte som var født blinde fikk synet tilbake. Endog Lasarus som hadde vært død i tre døgn hadde Jesus makt til å vekke til live, og ryktet om Ham spredte seg som ild i knusktørt gress. “Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham.  Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: “Gråt ikke!” Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: “Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!” Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor.  Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. “En stor profet er oppreist blant oss,” sa de, “og Gud har gjestet sitt folk.” Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring,” skriver Lukas om denne hendelsen  (Luk 7,11-17)

Et justismord og en feig dommer

Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.

Rettssaken mot Jesus var en flau farse. En rekke vitner som kom med falske vitnesbyrd ble kalt inn, men de religiøse ledere i Jerusalem og deres tilhengere hadde alt bestemt seg. Jesus var skyldig fordi han var i ferd med å bli et problem for den religiøse maktelite. Siden den religiøse elite ville ha en varig løsning, -dødsstraff var det nødvendig å føre saken for landshøvding Pilatus som var keiserens øverste tjenestemann i Israel. Pilatus forhørte Jesus og kom med følgende konklusjoner om saken og den straff han mente Jesus fortjente: “Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: “Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.” (Luk 23,4) og i Johannes
18,38 leser vi følgende dialog:  “Hva er sannhet?” sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: “Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.”
“- Men da overprestene og deres menn fikk se ham, ropte de: “Korsfest! Korsfest!” Pilatus sa: “Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.” (Joh 19,6)  -Men vi kjenner historien, for på tross av dette ble Jesus funnet skyldig, han ble pisket, slått i hodet med stokker, han ble spyttet på, spottet og fikk dradd en tornekrone ned over pannen slik at blodet rant ned over hans ansikt. Tilslutt hang de ham opp på et kors, spikret hans armer og bein fast til korset, og lot han henge der i smerte og angst til han ropte:  “Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?  (Matt 27,46)
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.” (Luk 23,46) I sine siste sekunder før den endelige og fysiske døden inntraff hørte de Jesus rope ut sine siste desperate men befriende ord: “Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster. Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn. Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd”. (Joh 19,28-30)

Blogger knusende horebukk dom og justismord?

Som kjent har blogger Jan Kåre Christensen i etterkant av sitt rettslige nederlag i den såkalte “horebukk-saken” hvor bloggeren ble dømt for å ha sjikanert pastor Jan-Aage Torp og hans yngre kone gjennom å skrive hundrevis av blogginnlegg hvor pastoren ble omtalt som alt fra psykopat, horebukk, gammel gris og spedalsk osv osv. Bloggeren ble først ilagt et forelegg han ikke ville godta og dermed gikk saken til Oslo tingrett som fant han skyldig i brudd på straffelovens paragraf 390 a. Christensen anket saken til Borgarting lagmannsrett som avviste anken fullstendig. Christensen prøvde videre å anke til høyesterett som ikke en gang ville ta i saken. For virkelig å dra ut det hele, anket Christensen saken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som selvfølgelig avviste bloggerens anke. I ettertid av det rettslige nederlaget har bloggeren opprettet sin egen justismord blogg som han bruker aktivt for å sverte og undergrave det norske rettsvesenet.

Det nest største justismordet noensinne

I sitt siste innlegg på sin himmelske blogg tar Christensen i bruk veldige ord om sine egne erfaringer med rettsvesenet. Innlegget starter så effektivt med at “En gang trodde jeg at en dom var rettferdig, aldri i dag!,” og i følge ham selv har han vært engasjert i to rettssaker, først i horebukk-saken og deretter gikk Christensen til søksmål mot den norske stat fordi Plan og bygningsetaten PBE i Oslo har krevd at han river ei bod, ei trapp og en mur han har satt opp uten å ha søkt skriftlig om tillatelse. I følge seg selv fikk han en muntlig tillatelse over telefonen av en saksbehandler som nå har sluttet, men under rettsforhandlingen kunne ikke dommeren ta hensyn til Christensens subjektive oppfatning av en samtale den tidligere saksbehandleren ikke husker å ha hatt. Innledningsvis har det blitt slått fast at det har vært flere fæle justismord i Norge. Liland saken og Torgersen saken er eksempler på disse. Liland som slett ikke hadde drept noen ble satt i varetekt fram til Eidsivating lagmannsretts dom den 3. juli 1970, der han ble dømt til livsvarig fengsel og sikring i inntil 10 år.  En annen norsk sak som gjør inntrykk er Fritz Moen saken fra 1978 da den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døv og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim. I 1981 ble han i tillegg dømt for i 1976 å ha tatt livet av en annen 20 år gammel jente ved Nardo i Trondheim. Tilsammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring,” men for blogger Christensen kan disse to sakene på ingen måte sammenlignes i størrelse og alvorlighetsgrad for de justismord han mener at han selv er utsatt for.

“Dommen horebukk-saken er vel det største justismordet som har skjedd i denne verden? Jeg vet ikke om noe større bortsett fra Jesu på kors” skriver bloggeren som øyensynlig må mene at både Liland saken og Fritz Moen saken var ubetydelige” “Første rettssak begynte med at Jan Aage Torp narret politiet med en falsk anmeldelse der han hatet min forkynnelse om gjengifte, da han selv var og er gjengiftet. Han ville ha penger og meg i fengsel, da hans hat imot meg og den Himmelske blogg var og er dypt og intens. I rettsforhandlingene ble jeg dømt for noe som aldri ble tatt opp, å skrive «for mye». Jeg ble ikke dømt for hva jeg hadde skrevet, selv om det var jeg siktet for. Men skrevet «for mye», som jeg hverken var siktet for eller ble debattert i retten. Dette er vel det største Justismordet som har skjedd i denne verden? Jeg vet ikke om noe større, bortsett fra Jesu på kors,” skriver bloggeren som i fullt alvor faktisk mener at norsk rettsvesen har begått en større urett mot ham, enn mot Liland og Fritz Moen som begge satt lenge fengslet for noe de ikke hadde begått. Christensen på sin side har begått de forhold han ble anklaget for, og setningen:  “Dette er vel det største Justismordet som har skjedd i denne verden? Jeg vet ikke om noe større, bortsett fra Jesu på kors,” er av en sådan art at man ikke kan ta det seriøst. Det vi her ser er ikke bare fjæra som ble til fem høns, nei det er fjæra som ble til 150 000 høns -og man vet knapt om man skal le eller gråte.

Hele Christensens forsvarstale for seg selv kan leses her (himmelske blogg)

 

 

8 tanker om “De to største justismord på 2000 år -rammet blogger Jan Kåre Christensen og deretter Jesus fra Nasaret

  1. Anken ble fremmet til høyesterett av bloggerens forsvarer Brynjar Meling etter at hans anke over dommen av 2016 den 27. april ble enstemmig forkastet av Borgarting Lagmannsrett.

    I kjennelsen fra lagmannsretten heter det:

    «Jan Kåre Christensen anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og lovanvendelsen.

    Anken ble 1. juli 2016 henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder lovanvendelsen. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble nektet fremmet.

    Ankeforhandlingen ble avholdt 5. april 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. Jan Kåre Christensen ga ingen forklaring, men benyttet seg av sin rett til å gi en sluttmerknad. Bevisførselen for øvrig fremgår av rettsboken. Sakens faktiske bakgrunn som tingretten hadde funnet bevist, ble lagt til grunn ved behandling av ankesaken.

    Tingretten har gitt følgende fremstilling av sakens bakgrunn (hvor Christensen er omtalt som “tiltalte”):

    Tiltalte står bak nettsiden “Himmelske blogg” der han aktivt legger ut blogginnlegg om temaer han er opptatt av. Han har også en engelsk versjon av bloggen, der innleggene på Himmelske blogg blir oversatt og lagt ut. Blogginnleggene om fornærmede Jan-Aage Torp, heretter kalt Torp, ble Torp klar over i 2011 etter å ha foretatt et Google-søk på eget navn. Torp er fraskilt, og hadde giftet seg på nytt året før med sin nåværende kone. Tiltaltes forargelse over at Torp giftet seg på ny springer ut av et ulikt teologisk syn på gjengifte. Tiltalte mener at bibelen er klar på at dette ikke kan skje, og at den som gifter seg igjen lever i hor. Det fremgår av blogginnleggene at tiltalte er særlig opptatt av at Torp som en lederskikkelse, pastor og offentlig person lever på denne måten. Tiltalte forklarte at bakgrunnen for at han startet å skrive om Torp også var en historie han hadde hørt fra en person som hadde blitt lurt til å selge leiligheten sin og donere 1,5 millioner til Torps menighet. Det skal ikke være uenighet om at en slik donasjon skal ha skjedd, men Torp avviste at det skulle ha vært noe uredelig med denne donasjonen, eller at donasjonen ble brukt til annet enn etter giverens ønske.

    Forholdene saken gjelder er blogginnlegg i tidsrommet januar 2012 til mars 2015. Torp har foretatt en opptelling av innleggene om ham og kommet til at han er nevnt i bloggen over 3 000 ganger. Hans kone er nevnt rundt 900 ganger, herunder er hun omtalt som en “hore” 167 ganger. Videre er Torp omtalt som en “gammel gris” over 30 ganger, “horebukk” over 110 ganger, “narcsissist/narresist” over 30 ganger, “psykopat” over 200 ganger og “falsk pastor/profet/apostel” over 400 ganger. Antallene er ikke bestridt, og retten legger dem til grunn som bevist. Retten legger videre til grunn at dette er det samlende antallet ganger Torp er omtalt, og at tallene må nedjusteres noe sett hen til tidsperioden tiltalen gjelder. Retten legger likevel til grunn at Torp er omtalt på bloggen svært hyppig i den aktuelle perioden, at de overnevnte karakteristikker er brukt hyppig. I tillegg til dette er Torp flere ganger kalt “spedalsk”, at han “lever i hor” og er en “horkarl”, er “selvsentrert, ekkel, frekk og narsissistisk”, at han fremstår som “syk, ukontrollert og presset”, at han “er og blir forblindet og styrt av demoner”, at han er “en gammel gris som skiller seg og gifter seg med barnepiken akkurat som Todd Bentley”, at mennesker som Torp “ikke er ledet av Gud, men av kjødet sitt, og at demonene får da fritt spillerom”, at Torp er et “sykt maktmenneske og opptrer som en hensynsløs psykopat” og at han er en “taper”. Videre har tiltalte uttalt at “Skulle jeg fått det til, hvis det hadde hjulpet, så skulle jeg tatt piggsko eller arbeids skoene mine fatt og sparket Hanvold, Torp og alle andre gjengiftede mitt i skrittet for det som de holder på med bringer ikke vekkelse eller fremgang med seg. Men dom død og fordervelse!”. Videre har han lagt ut et bilde av en gris med vinger, og skrevet at “Bilde av griser som sikter til hva folk kaller en person som gifter seg med ei dame som kunne vært hans datter. Dette er bare et Illustrasjonsbilde på et forhold der en kaller noen for å være en gammel gris, men dette er bare et Illustrasjonsbilde. Selv griser kan se “hellige” ut, men en gris er en gris!”. De overnevnte karakteristikker om omtaler av Torp er hentet fra større tekstinnlegg som handler om Torp og ulike bibelske temaer. Torp forklarte at det i perioder kunne være så mye som 2-7 innlegg i uken om ham, mens det gjennomsnittlig har vært 1-3 innlegg. Intensiteten har økt etter at Torp anmeldte forholdet i september 2014. Torp forklarte videre at den massive negative omtalen av ham, men også hans kone og andre familiemedlemmer, har vært en stor personlig belastning.

    Tiltalte har erkjent at det er han som har skrevet innleggene, og han sto i retten fast på det han har skrevet, og at hans ytringer ligger innenfor tros- og ytringsfriheten. Tiltalte finner støtte for sitt syn om at de som skiller seg og gifter seg på nytt lever i hor i ulike bibeltekster som han leste i retten. Tiltalte har videre forklart at Torp har vært minst like ille i sine karakteristikker av ham og hans familie, og tillegger Torp utsagn fremsatt under andre navn, muligens pseudonymer, og utsagn på en blogg tiltalte kaller “den falske smyrnabloggen”. Den falske smyrnabloggen skal være opprettet i tiltaltes navn, men tiltalte avviste han som sto bak den. Torp har avvist at han har skrevet om tiltalte under pseudonym, eller på den falske smyrnabloggen. Torp har erkjent at han har svart tiltalte, og kalt ham “Anders Behring Breiviksympatisør” to ganger, at bloggen er “idioti”, ved et tilfelle omtalt ham som en “demon”, kalt ham “lystløgner”, at bloggene til tiltalte er “nedrige”, at tiltalte er en “ryktespreder”, at tiltalte har “manglende innsikt i engelsk og norsk”, at han er “slem”, “ond og dum” og at bloggen er “en variant av sosialpornografi”. Som en følge av Torps anmeldelse møttes partene til et møte i Konfliktrådet, der de ikke oppnådde enighet. Tiltalte valgte likevel i ettertid å endre på en del formuleringer, og fjerne innleggene der Torp var omtalt som “gammel gris” og at Torp “hadde giftet seg med barnepiken”. Videre ble omtalen av Torp som horebukk endret til “horkarl” i tråd med bibelens ord.

    Som grunnlag for anken over lovanvendelsen har Christensen anført at tingretten har gitt straffeloven § 390a en utvidende tolkning ved å ramme utsagn som fremkommer i en blogg på internett. Det vises til at de aktuelle utsagnene ikke er fremsatt direkte overfor Torp, en annen enkeltperson eller overfor en enkeltgruppe av personer. Utsagnene kommer ikke til Torp direkte. Man må søke på nettet for å finne bloggen hvor utsagnene fremkommer. Både ved subsumsjonen og i domsresultatet kommer tingretten i strid med både legalitetsprinsippet og kravet til klarhet.

    Christensen har anført at det ikke er anledning til en slik utvidende tolkning av en straffebestemmelse. Det er sikker rett at man på ytringsfrihetens område heller bør tolke en straffebestemmelse innskrenkende enn å gi bestemmelsen en utvidende tolkning. I dette tilfellet kommer § 390a i konflikt med ytringsfriheten. I tillegg til å være beskyttet av Grunnloven § 100, er ytringsfriheten konvensjonsfestet i EMK artikkel 10 og SP artikkel 18 og 19. Tingrettens dom krenker Christensens ytrings- og religionsfrihet.

    Uttrykkene som er brukt om Torp er normative og basert på Christensens oppfatning av teologiske spørsmål. Uttrykkene “hor”, “horkarl” og “horkvinne” er uttrykk som er brukt i Bibel-oversettelser. Også utrykket “spedalsk” er et bibelsk uttrykk. Torp må dessuten anses som en offentlig person som har en høyere tålegrense enn andre med hensyn til hva han må akseptere av kritikk.

    Tingretten har etter Christensens oppfatning ikke lagt tilstrekkelig vekt på at Torp i retten erkjente at han ved et par anledninger har kalt Christensen for “Anders Behring Breiviksympatisør”, og videre at han har kalt Christensen for “demon”, “lystløgner” og “ryktespreder” mv. Ut fra prinsippet om provokasjon og retorsjon er dette i seg selv omstendigheter som skulle tilsi frifinnelse av Christensen.

    Tingretten har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at de utsagn som Christensen har fremsatt, må ses i lys av den sammenheng de er fremkommet i. Christensens utsagn er fremkommet i et bloggskifte mellom personer som deler religiøs tro. Uttalelsene er også kommet som ledd i en offentlig debatt. En slik debatt er beskyttet av ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 som veier meget tungt.

    Jan Kåre Christensen har lagt ned slik påstand:

    Prinsipalt: Jan Kåre Christensen frifinnes.

    Subsidiært: Tingrettens dom oppheves.

    Påtalemyndigheten har anført at tingretten har anvendt straffeloven § 390a korrekt, og at forholdet til ytringsfriheten er vurdert riktig. Tingretten har tatt utgangspunkt i Høyesteretts uttalelser om bestemmelsens rekkevidde i blant annet Rt. 2014 side 669, og har lagt dette til grunn som ramme for sine vurderinger. Den omstendighet at saken gjelder blogginnlegg, utelukker ikke i seg selv at forholdet er straffbart etter straffeloven § 390a.

    Det er et sentralt poeng at tiltalte over en periode på godt over tre år har publisert et hundretalls blogginnlegg der Torp er omtalt et svært høyt antall ganger i ordelag som “psykopat” og “spedalsk”. De tallrike blogginnleggene og omtalen av Torp har ikke karakter av innlegg i en offentlig debatt, men fremstår som ren sjikane uten annet formål enn å nedverdige Torp. Situasjonen har lite felles med den kjerneverdi som ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet, jf Rt. 2012 side 536 avsnitt 38.

    Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:

    Anken forkastes.

    Lagmannsretten bemerker:

    De straffbare forholdene er begått før straffeloven av 2005 trådte i kraft. Etter straffeloven 2005 § 3 første ledd er det straffelovgivningen på handlingstidspunktet som skal anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på avgjørelsestidspunktet når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner. Lagmannsretten kan ikke se at den nye straffeloven vil føre til et gunstigere resultat for Christensen i dette tilfellet. Det er derfor straffeloven 1902 § 390a som skal anvendes. Dette er lagt til grunn i det følgende.

    Straffeloven § 390a ble tatt inn i straffeloven 1902 ved en lovendring 3. juni 1955 nr. 2. Formålet med bestemmelsen var blant annet å gi hjemmel for å kunne straffe telefonsjikane, jf Rt. 1952 side 989 (Telefonkjennelsen). I denne avgjørelsen kom Høyesterett til at telefonsjikane som ikke hadde skjedd om natten, ikke ble rammet av straffeloven 1902 § 350. I forarbeidene, Ot.prp. nr. 41 (1954) side 22, fremgår det blant annet at bestemmelsen ble tatt inn i straffeloven fordi “beskyttelsen mot psykiske krenkelser er helt utilstrekkelig”. Samme sted er det fremhevet at den enkelte ikke bare trenger vern mot sjikanøse telefonoppringninger, men også mot “sjikanøse henvendelser på gaten eller i hjemmet”.

    I Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 148 (siste delproposisjon om endringer i straffeloven 2005), gikk departementet inn for å videreføre § 390a første ledd i straffeloven 2005, jf § 266 i den nye straffeloven. Departementet kunne ikke se at det var behov for gjøre noen realitetsendringer i § 390a. Departementet uttaler at straffebudet rammer den som krenker en annens fred. Dette omfatter også “krenkelser ved bruk av mobiltelefon og annen elektronisk kommunikasjon, se for eksempel Rt-2002-78 (tekstmeldinger). Dette må i vår tid antas å være så selvsagt at det ikke er behov for å presisere det uttrykkelig i loven.”

    Straffeloven § 390a rammer den som ved “skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd” krenker en annens fred. Det er et gjennomgående krav at atferden må være hensynsløs for å rammes av bestemmelsen. I forarbeidene til paragrafen er det fremhevet at det bare er handlinger som er “moralsk lastverdige” som faller innenfor området for det straffbare. I Rt. 2014 side 669 avsnitt 17 legger Høyesterett til grunn at en fredskrenkelse først blir straffbar etter § 390a dersom “den går markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg”. Videre er det i avsnitt 18 i dommen uttalt at det må foretas en helhetsvurdering av om forholdet faller inn under bestemmelsen, jf Rt. 2010 side 845 avsnitt 14. Omstendigheter som når og hvor handlingen ble begått, om den hadde et aktverdig formål og fornærmedes opptreden vil ofte være sentrale elementer i vurderingen.

    Det som særmerker blogginnlegg er at de aktuelle innleggene er åpne og tilgjengelige for alle og enhver på nettet. Bloggen kan leses og kommenteres av andre ved at disse søker på internett og logger seg inn på bloggen. Ved å søke på Torps navn for eksempel på Google, vil de aktuelle innleggene fra Christensen komme opp og bli tilgjengelige.

    Det er ikke fremlagt rettspraksis som direkte gjelder brudd på straffeloven § 390a ved bruk av blogg på internett.

    Saken omhandlet i HR-2016-1015-A gjelder overtredelse av straffeloven 1902 § 132a ved bruk av videoer lagt ut på You Tube som er tilgjengelig på internett på liknende måte som blogginnlegg. I denne saken ble tiltalte først dømt i Lofoten tingrett, sak TLFOT-2014178763. Anken ble nektet fremmet for lagmannsretten for postene som gjaldt § 390a og

    § 333. Høyesterett tillot bare å fremme anken over straffutmålingen, ikke anken over lovanvendelsen.

    Saken i Hedemarken tingrett, THEDM-2004-3964, gjaldt domfellelse for overtredelse av straffeloven § 390a for sjikanering og mobbing på internett. Domfelte hadde svart på en melding på en opprettet profil på “hamarungdom.no” sin nettside som er tilgjengelig for alle.

    Saken i Rt. 2010 side 845 omhandler en kvinne som ble domfelt etter straffeloven § 390a for å ha sendt daglige, plagsomme tekstmeldinger til direktøren for Utlendingsnemnda angående hjemsendelse av asylsøkere til Afghanistan. I avsnitt 15 i dommen er det uttalt at en enkelt, eller noen få, av meldingene ville ikke i utgangspunktet ha gitt grunnlag for strafforfølgelse. Men det store antallet meldinger, sendt daglig over et lengre tidsrom, gjorde at saken kom i en annen stilling. I avsnitt 17 i dommen er det angitt at direktøren for Utlendingsnemnda ikke tilhører en sårbar gruppe. Som andre toppledere måtte han tåle kritikk og mishagsytringer, men i denne saken var grensen overskredet.

    I RG 2008 side 1499 er omhandlet en sak fra Agder lagmannsrett hvor en kvinne ble straffedømt etter § 390a for å ha hengt opp ca 100 plakater der fornærmede var navngitt og titulert som “årets rasshøl”. Dommen ble anket til Høyesterett, men anken ble nektet fremmet.

    Lagmannsretten legger til grunn at straffeloven 1902 § 390a i prinsippet også kan ramme hensynsløs atferd som finner sted på internett ved bruk av blogg slik som i saken her. Bruk av blogg er vanlig, og det er behov for å gi vern mot hensynsløs atferd ved bruk av internett. Det legges til grunn at det ikke kan være et vilkår for å anvende § 390a at det aktuelle krenkende utsagnet er direkte rettet til fornærmede. Bestemmelsens ordlyd inneholder ikke en slik begrensning. Lagmannsretten legger vekt på at en blogg ligger offentlig tilgjengelig på internett for alle og enhver. Christensens blogg var beregnet på å skulle spres innen det aktuelle religiøse miljøet. Det må legges til grunn at Christensens var klar over at hans uttalelser kom til Torps kunnskap, noe Christensen også ønsket. Torp var navngitt i blogginnleggene. I noen grad har saken likhetstrekk med blant annet saken fra Agder lagmannsrett hvor det ble satt opp sjikanerende plakater i nabolaget. Plakatene var heller ikke rettet direkte til fornærmede, men det var nærliggende at fornærmede ble kjent med plakatenes innhold.

    Etter lagmannsrettens oppfatning rammes Christensens opptreden av straffeloven § 390a. De konkrete uttalelsene og beskyldningene mot Torp var klart egnet til å krenke hans fred. Det legges særlig vekt på det store antallet krenkende uttalelser og utsagn som foreligger i saken, intensiteten i bloggvirksomheten og at Christensens virksomhet har foregått over en relativt lang tidsperiode. Lagmannsretten er enig med tingretten i at uttalelsene samlet sett har beveget seg bort fra saklig tros- og religionskritikk, og har heller tatt form av sjikanøs og trakasserende personforfølgning av Torp. Christensen har opptrådt unødvendig hensynsløst og sterkt klanderverdig i denne saken. Christensen har benyttet unødvendig krenkende ord og uttrykk for å uttrykke sin misnøye med Torp og hans levemåte.

    Det anses ikke avgjørende for en annen konklusjon at Torp har tatt til motmæle og har fremsatt beskyldninger mot Christensen. Dette har trolig bidratt til å eskalere og forlenge konflikten mellom de to, men innebærer ikke at Christensen kan gå straffri. Hans utsagn har et for sterkt preg av unødvendig sjikane og hvor formålet på en urimelig og hensynsløs måte har vært å nedverdige Torp og den virksomheten han holder på med.

    Christensen har anført at Torp opptrer som pastor og har en offentlig, fremtredende posisjon i religiøse miljøer slik at han må tåle mer enn andre personer. Lagmannsretten er enig i at ledere og andre personer i ledende posisjoner må tåle kritikk og mishagsytringer, men det går en grense. Også personer som Torp har behov for vern mot plagsom opptreden som krenker hans fred, jf Rt. 2010 side 845 avsnitt 17. Etter lagmannsrettens oppfatning er denne grensen overtrådt i dette tilfellet.

    Domfellelse etter straffeloven § 390a kan ikke skje dersom den utgjør et utillatelig inngrep i ytringsfriheten, jf Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Etter lagmannsrettens oppfatning er ikke vernet av ytringsfriheten til hinder for domfellelse etter § 390a i dette tilfellet. Christensen har drevet med unødvendig og urimelig sjikane, og han synes å ha vært drevet av et personlig forfølgelsesmotiv. Slik denne saken ligger an, er Christensen ikke vernet av ytringsfriheten, selv om enkeltstående uttalelser i blogginnleggene isolert sett ikke ville være straffbare. Det er den samlede helthetsvurderingen som er avgjørende.

    Konklusjonen er at straffeloven § 390a får anvendelse i dette tilfellet. Etter dette må anken forkastes.

    Det er ikke lagt ned påstand om sakskostnader, og lagmannsretten finner at Christensen ikke bør pålegges å betale sakskostnader i dette tilfellet.

    Dommen er enstemmig.

    DOMSSLUTNING Anken forkastes.

    Øystein Hermansen, Bjørn E. Engstrøm, Leiv Robberstad»

  2. Dette er fakta klovn
    Vi politianmeldte ham den 24.september 2014, og Politiets tiltale ble tatt til følge av Oslo Tingrett. Vårt mål med politianmeldelsen var å stoppe hans sjikane og personforfølgelse av mange forkynnere gjennom en årrekke, og spesifikt av oss siden 2011. Dommen er så entydig og klar at vi har kunnet legge den frem for søkemotorene og impliserte fora som følger opp dette utfra norsk og internasjonal lovgivning. Vi har oppnådd alt vi satte oss fore ved å anmelde ham til Politiet, og dette setter standarden for våre mange kolleger som han hetser på daglig basis.

    Christensen ble dømt utfra straffelovens § 390a “for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred”. I dommen fra Oslo Tingrett heter det at grunnlaget for dommen er:

    I perioden fra januar 2012 til mars 2015 fra sin bopel i Krokstien 2C i Oslo eller andre steder, fremsatte han på nettsiden jan.christensen.net og/eller andre nettsider som han hadde opprettet, en rekke blogginnlegg hvor Jan-Aage Torp ble omtalt blant annet som ‘selvsentrert’, ‘ekkel’, ‘frekk’, ‘narsissistisk’, ‘syk’, ‘tyrann’, ‘psykopat’ og ‘spedalsk’. Videre ble det gjentatt i flere av innleggene og/eller i kommentarfeltet at Torp ‘lever i hor’, samt at han er en ‘gammel gris som skiller seg og gifter seg med barnepiken’.

    I den enstemmige domsslutningen heter det:

    1. Jan Kåre Christensen, født 03.08.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 390 a til en bot på 12 000 – tolvtusen – kroner, subsidiært fengsel i 20 – tjue – dager.

    2. Jan Kåre Christensen frifinnes for oppreisingskravet.

    3. Jan Kåre Christensen dømmes videre til å betale saksomkostninger til det offentlige med 3 000 – tretusen – kroner.

    Borgarting Lagmannsrett har også enstemmig avvist den straffedømte bloggerens anke over bevisførselen og skyldspørsmålet i dommen fra Oslo Tingrett, men vil tillate “å fremme anken over lovanvendelsen”. I vedtaket fra lagdommerne heter det: “Lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige grunner til å fremme anken over bevisførselen under skyldspørsmålet. Ved behandlingen av ankesaken skal det saksforhold som tingretten fant bevist legges til grunn”. Ankesaken er berammet til 5.april 2017. Statsadvokaten i Oslo anser det utelukket at Pastor Jan-Aage Torp blir innkalt som vitne da dette er “advokatmat” som kun gjelder hvilke lovparagrafer som gjelder. Uansett er dommen mot Jan Kåre Christensen entydig og enstemmig, og ankesaken gir ikke grunnlag for å revurdere bevisene eller skyldspørsmålet i saken. Lovanvendelsen blir et forhold mellom Statsadvokatembedet i Oslo og Christensens forsvarer Brynjar Meling, og har ingen praktisk betydning for Torp.

    – Vi er så tilfreds med dommen at vi nå anser denne saken som avsluttet, fastslår pastor-ekteparet Torp som er spesielt takknemlig for hjelpen som de fikk av advokat Ann Helen Aarø i tingretts-behandlingen, og av advokat Per Danielsen i vurderingene av ankesaken som altså kun vil gjelde lovanvendelsen. Vi er også takknemlig for godt arbeid av Hatkrimgruppen ved Manglerud Politistasjon.

  3. Jeg anser ikke for min oppgave å utdype dette mer. Av den enkle grunn at da blir de hengt ut, men masse «tilleggsopplysninger» av Norges to største nettroll Ansgar Braut og Torodd Fuglesteg.
    De får lov å operere fritt, og er overbeskyttet av det onde poltiet på Manglerud her i Oslo.

  4. Egentlig er ikke det han har bygget, utover det som er tillatt, så veldig mye. Men det er alltid klokt å ha slike ting i orden FØR man setter i gang. Altså ha innhentet SKRIFTLIG tillatelse. Det er rett og slett tåpelig å gå utenom log og regler. Det kan fort bli veldig kostbart. I denne saken har Jan Kåre Christensen kun seg selv å takke. Skulle kommunen snudd og gi han lov å beholde tomten slik den er nå, bør han slette absolutt alt det stygge han har skrevet om kommunen og naboene sine.

  5. Broder Jan Kåre er en stor apostel, vår tids Paulus. Derfor er det dypest sett riktig når broderen sier at han har blitt utsatt for det nest største justismordet. Du fører ikke sak mot Guds utvalgte, og hans yndige hustru.

    3
    2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *