Norske myndigheter går mot beskyttelsesvedtak i FN -hasteflukt fra Iran for sju år siden

“En ufattelig tragisk sak og en skam for Norge, som satte en fredelig kristen iransk pa-fluktbarnefamilie inn i en grusom og farlig situasjon etter 4 ½ år i Norge. De ble kastet ut av landet og rett i armene på iransk politi og etterretning. Familien kom til Norge fordi de trengte beskyttelse. I stedet for beskyttelse har norske myndigheter ført dem inn i et sammenhengende langvarig mareritt. Familien består av Amin og Zahra
og deres to barn, Negin som nå er blitt 16 år og Ramtin på 11 år. Zahra og Amin måtte flykte fra Iran da de kom i konflikt med det iranske prestestyret. Zahra jobbet for en kjent opposisjonspolitiker, som etter hvert underrettet dem om at de måtte skynde seg å flykte ut av landet,” skriver  Jan Kurt Hoholm, Pastor i Pinsemenigheten Håpet, Farsund i et innlegg lagt ut på Dagen.

Det ble en strabasiøs reise med barna. Ramtin var da 4 år. De havnet i Norge og ble boende i landet i hele 4 ½ år. I Norge fikk de full frihet til å trenge inn i sine religiøse interesser. De fikk sterke åndelige opplevelser i det kristne miljøet i Farsund, og ble døpt. De var blant de mest ivrige i det kristne miljøet og sto i fremste rekke ved div. felleskristne aktiviteter. Alle i familien var særdeles godt integrert, og barna opplevde seg som norske. Amin drev aktiv evangelisering på nettet mot Iran, inntil hans hjemmeside ble stoppet av iranske myndigheter. Familien var blant de første som ble offer for justisminister Anundsens hasteutsendelse av barnefamilier, stikk i strid med de politiske avtaler. Brutalt og uanmeldt stormet 5-6 uniformerte polititjenestemenn opp trappene til den lille leiligheten, som denne uskyldige barnefamilien bodde i. De stormet inn på soverommet med lommelykt rett i ansiktet på de sovende barna. Familien opplevde å bli behandlet som om de var terrorister – ble revet ut av sengene – fikk ikke pakke skikkelig – mor fikk ikke ta seg av barna osv. Mobiltelefoner ble konfiskert i startfasen. Reisen til Iran med politieskorte var unødvendig belastende, hvor blant annet Zahra ble nektet hjelp da hun, etter all påkjenning, fikk et astmaanfall.

kart-iranArrestordre og ny farlig flukt fra Iran Da de kom til byen Shiraz i Iran ble de utsatt for psykisk terror, og Amin fikk se en arrestordre. Han så da for seg splittelse av familien, tortur og det som verre var, og skjønte at flukt var eneste mulighet. De ble sendt med fly fra Shiraz til Teheran. Da de registrerte politiet i ankomsthallen, laget Amin så mye styr med bagasjen at en stor folkemengde strimlet til, og gjennom dette klarte han å stikke av og få et forsprang til politiet. Han lå under biler etc., inntil han greide å ta seg til Nord-Iran. Han kunne ikke kontakte Zahra, for da ble hans tilholdssted avslørt. Etter en tid fikk han hjelp til å flykte over fjellet til Tyrkia. Zahra og barna oppsøkte Zahras familie. Da de forsto at hun hadde konvertert til kristendommen, slo de henne og truet med å anmelde dem. De måtte gå under jorden. Zahras gamle venninne hjalp til, og de fant et fuktig kjellerrom med kakkelakker og mus. Der oppholdt de seg i ca. 2 måneder. Ramtin ble syk og mistet håret. Da Amin kom seg til Tyrkia kontaktet han Zahra, og ved hjelp av smuglere kom også de seg til Tyrkia. Flukten over fjellet fra nord-Iran til Tyrkia ble en forferdelig «thriller». Til fots gjennom snø og is kom de seg til grensen. Over grensen måtte de ligge på hjulakslingene under trailere med grensepoliti svirrende rundt dem. Barna er tydelig traumatisert som et resultat av alt de har gått gjennom. Les Negins egen skildring

Norsk filmteam besøkte familien

Flimmer Film jobbet en periode med dokumentarfilmer om tvangsutsendte asylbarn. De fattet interesse for denne familien og særlig Negin. Deres reportasje fra Negins liv som flyktning i Tyrkia ble sendt på VG-tv og kan sees her. Også fotograf Andrea Gjestvang besøkte familien. Negin er en aktiv svømmer, og svømmingen har hjulpet henne å holde traumene borte. Derfor har venner i Norge sponset henne slik at hun får bruke basseng. Andrea Gjestvang vant «årets bilde» med et bilde av Negin i svømmebassenget.

Advokat Brynjar Meling tok deres sak til retten 

advokat-brynjam-melingBrynjar Meling (foto Jan Kåre Christensen)  har stått på for familien. Han har gjort en formidabel innsats, men har dessverre ikke nådd fram verken med omgjøringsbegjæring, tingrett og lagmannsrett. Og høyesterett avviser saken. For oss som har inngående kjennskap til familien og saken, oppleves rettsprosessen som en parodi. Vi som kjenner familien, opplever dem blant de mest hederlige og troverdige mennesker som vi vet om. Men UNEs advokater gjorde ufattelige krumspring for å framstille familien som løgnere, og lyktes å få retten inn i sitt spor. Dette forplantet seg fra den ene rettsinstans til den andre. Rettsbegrunnelsene går derfor på tvilsom synsing og antakelser, og helt klare beviser blir oversett. Hos alle oss, som vet om den fortvilte sannheten, og gråter sammen med familien, oppstår tanken: Rettssystemet burde ikke hete Norsk rett, men heller Norsk urett. At familien har lidd som flyktninger i Tyrkia i snart tre år, uten normale rettigheter og støtte på grunn av utkastelsen fra Norge til Iran, synes også å være helt uinteressant for retten. Hadde det ikke vært for at et stort nettverk av mennesker i Norge, som forstår virkeligheten, som har grepet inn og holdt dem i live, hadde dette gått skikkelig galt. Grunnen til at de fikk muligheter til å oppholde seg i Tyrkia, var at de sto på vent, etter at deres sak ble innmeldt i FN-systemet. På grunn av den store strømmen av flyktninger er dette en prosess som tar lang tid.

Helt uholdbar behandling av alvorlig syke mennesker

Amin har en skjelettskade og et ødelagt kne. Operasjoner ble påbegynt i Norge, men han ble ikke ferdigbehandlet før de ble kastet ut av landet. Zahra har i lengre tid slitt med store magesmerter. Sommeren 2015 ble situasjonen så alvorlig at begge måtte opereres, noe som ble finansiert av nettverket i Norge. De ble satt opp på venteliste. Problemet var at begge sykehusene bare hadde plass for dem i forkant av at deres sak i Norge skulle opp i lagmannsretten. Situasjonen var så prekær at de kunne ikke utsette operasjonen. Zahra var så redusert etter den omfattende operasjonen at hun ikke var i stand til å gjennomgå en krevende rettsprosess per Skype. Amin ble operert så tett opp til dagen da rettsaken skulle være, at det var usikkert om han kunne bli utskrevet av sykehuset til rettsaken begynte. Måten UNE taklet dette på er både uforstående og skremmende. Da det ble søkt om utsettelse av rettsaken, gjorde UNE maksimalt for å påvirke retten til ikke å godta utsettelse. Zahra og Amin var helt fortvilet. Situasjonen var uvirkelig. De ble operert på hvert sitt sykehus. Begge sykehusene skrev tydelige attester om at pasientene var for syke til å kunne delta i rettsprosedyrene. Men dette ble ikke godtatt.

UNE virker helt forskrudd i tanken om at familien lyver. Dette var en umenneskelig opplevelse for Zahra og Amin. Alvorlig syke, fulle av smerte og neddopet av medisiner, skulle de tvinges inn i en rettsak som de ikke maktet, og som legene forbød dem. Amins lege ble både forundret og harm da han fikk telefon fra norsk ambassade i Ankara, som framla tvil om attestene. Vi skjønner jo UNEs agenda. For dem var det viktig å tvinge gjennom en rettsavgjørelse i lagmannsretten raskt, for de fryktet at et FN-vedtak kunne svekke saken for dem. Først etter at en norsk kirurg, som fikk se bilder av operasjonssårene til Amin, sendte en erklæring til retten gjennom advokat Meling om at det ikke var forsvarlig med rettssak etter en slik operasjon, bøyde retten av like før rettsaken skulle settes i gang.

FNs godkjenning av familien som kvoteflyktninger ignoreres av norske myndigheter

16. januar 2016 fikk Amin meldingen fra FN om at vedtak var fattet i deres sak. Etter at FN hadde drevet en lang etterforskning, hvor de også hadde studert prosessen i Norge, var konklusjonen klinkende klar: Familien var i fare og trengte beskyttelse. Samtlige familiemedlemmer har nå fått attest fra FNs Høykommissær om at de har krav på beskyttelse og ikke kan sendes tilbake til Iran, stikk i strid med norske myndigheters vurderinger. Men UNE og rettsapparatet i Norge ignorerer FN-vedtaket fullstendig. Straks etter at vedtaket ble kjent, sendte advokat Brynjar Meling en ny omgjøringsbegjæring til UNE, som ble avslått.

Ufattelig

Familiens lidelser synes ikke å ta slutt. Zahra ble igjen alvorlig syk, det var livstruende og hun ble liggende 12 timer på operasjonsbordet. Slike situasjoner er forferdelig vanskelige for flyktninger, uten normale rettigheter, i et land som er oversvømt med flyktninger. Det ser ut til å gå bra nå. Men den forferdelige situasjonen som familien lever under, er jo et direkte resultat av at norske myndigheter feilaktig sendte ut en integrert barnefamilie som skulle hatt beskyttelse. At dette ikke har endt i fullstendig katastrofe er jo kun et resultat av at det finnes et nettverk i Norge, som ordner opp og hjelper dem økonomisk. Dersom man legger sammen alt som er blitt satset for å hjelpe denne familien og holde dem i live, er det snakk om millionbeløp. Familien har nå uforskyldt lidd i snart tre år uten normale rettigheter, uten arbeidstillatelse og inntekter. Selv om de får hjelp fra norske supportere til noe undervisning for barna, blir opplæringen minimal. Hvem ville frivillig velge å leve i en slik situasjon med sine barn? Midt i sine egne problem lever Amin og Zahra fremdeles ut sin kristne tro, og de prøver å hjelpe andre mennesker som lider. Likevel prøver norske myndigheter å så tvil om deres tro er helhjertet og ekte, men heller et påskudd for å få oppholdstillatelse. FNs Høykommissær har erklært at det er uttrykt og farlig for familien å oppholde seg i Iran, mens norske myndigheter påstår at det er helt trygt for dem i Iran, selv etter alle problemene de beviselig er kommet i etter at de ble tvangsutsendt til landet.

Selvsagt er det positivt at familien ikke lengre står i fare for å bli tvangsreturnert til Iran hvor de risikerer fengsling og tortur. Men det blir veldig belastende for familien, med barna som regner seg som norske, etter nå å ha måttet tilpasse seg Tyrkia, på nytt må tilpasse seg enda et land med nytt språk. Det jobbes fortsatt med å finne fram til omstendigheter som gjør at de likevel kan komme hjem til Norge. Dersom det ikke lykkes, ser det ut som at USA er eneste mulighet. Den hensynsløse måten norske myndigheter behandler utsatte mennesker på, samtidig som de framstår som menneskerettighetenes vokter utad, viser en dobbeltmoral som i dag vekker stor oppsikt internasjonalt.

Innlegget er skrevet av Jan Kurt Hoholm som er pastor i Pinsemenigheten Håpet i Farsund. (innlegget er gjengitt med forespørsel om tillatelse)

Guds menighet under forfølgelse i Iran

iran-familie-300x181Søkelys har tidligere omtalt en rekke saker om forfølgelse av kristne i Iran, blant annet historien om en  iransk kristen som fikk 80 piskeslag for å delta i nattverd er anmodet om å forlate landet. Videre har vi fortalt om pastor Saeed Abedini  som satt fengslet i flere år for sin tro på Kristus. En annen historie vi har delt har vært historien om  Pastor Farshid Fathi som nå feirer sin sjette jul i et iransk fengsel fordi han bekjenner og tror på Jesus. Videre har vi delt historien om Behnam Irani som leder den 300 medlemmer store “Church of Iran i Karaj ble arrestert i 2006 og sannheten er at det finnes mange kristne som lider for sin tro i nettopp Iran. For noen tiår siden var Norge et foregangsland til å åpne dørene og hjertet for kristne som er under press for sin tros skyld, men slik er det dessverre ikke lenger. Under Siv og Erna Solbergs regjering har Norge blitt et betydelig mer kynisk land som ikkelenger strekker hånden ut til beskyttelse for de som er i nød. Denne historien er ikke enestående, og Søkelys har tidligere delt historier om kristne konvertitter som blir kastet ut av landet, og dette er en skam for vår nasjon og ikke minst en skam at ikke Knut Aril Hareide setter foten ned og sier nei takk til å være støtteparti for en regjering som er mer enn villig til å sende våre brødre og søstre tilbake til de land de er flyktet fra. Hadde Hareide og KrF lagd like mye oppstyr om dette som de har gjort i forbindelse med statsbudsjettet, hadde jeg kanskje kunne gitt min stemme til KrF ved neste valg.

Facebook Comments

9 tanker om “Norske myndigheter går mot beskyttelsesvedtak i FN -hasteflukt fra Iran for sju år siden

  1. Kjell, jeg må arrestere deg litt. Selv om jeg selvsagt liker å fylle billig diesel på tanken, så er det en kjennsgjerning at vi i Norge pr i dag er blant de 10 landene i verden med lavest drivsstoff-priser(målt mot inntektsnivå). Så vi har ingen grunn til å klage?

  2. Kjell; jeg er selvsagt helt enig med deg i at vi må bli kvitt denne regjeringen. Når du skriver “grumset til FRP”, så må vi jo være klar over at det er bare overflaten av FRPs grumsete politikk vi ser. De er kneblet av V og KRF.
    Det er ikke realistisk å oppnå en borgerlig flertallsregjering neste år, heller ikke dersom SP blir med. Man kommer ikke utenom FRP, og de kommer ikke til å støtte en regjering de ikke selv er med i.
    Jeg er fryktelig skuffet over at KRF har støttet en regjering med FRP, og kommer ikke til å stemme på dem i 2017.
    Det blir SP for meg, da de når alt kommer til alt fremstår som det mest konservative partiet, med samlet sett den beste politikken, sett fra er kristent ståsted.
    En flertallsregjering med AP, SP og KRF ville vært meget bra for landet, og ikke minst for alle de svake gruppene(som FRP så inderlig forakter).

    • Beklager litt sent svar Godtfred. Har vært litt helsemessig preget av årstiden. Jeg ønsker å bli kvitt regjeringen vi har selv om eksempelvis jeg er enig med Frp i noe. Jeg er fornøyd med at det ser ut som drivstoff ikke går veldig mye som en følge av statsbudsjettet. Det jeg primært ønsker er en regjering med AP, SP og KrF. Her vil KrF kunne holde AP litt i ørene for det trengs. Imidlertid er landet svært splittet politisk og jeg frykter at en ikkeborgerlig regjering også må ha støtte fra SV eller miljøfanatikere fra De Grønne.
      Det vil være en katastrofe og da foretrekker jeg borgerlig. Frp har for mye grums i seg, og vi har nå hatt denne blå-blå regjeringen i snart fire år, og Frps gode saker har fått minimal gjennomslag. Med gode saker mener jeg færre bomstasjoner. Diverre har det bare blitt flere og takstene høyere.

  3. Det finnes da ikke noe umenneskelig med Fremskrittspartiet! Tvert i mot, så er det de som står på barrikadene for å redde vårt land fra millioner av muslimer. Fatter bare ikke at du også ser dette!
    Hvor mange muslimer hadde du slippet inn i landet vårt da, og alle kan svare? Er det 10 tusen, 100 tusen, 1 million, 2 millioner…Alle trenger tilsynelatende hjelp, men hva med oss da??
    http://www.evangeliekirken-arendal.no

    • “07/12/2016, kl. 18:59 sa Anders Helge Myhren:

      Det finnes da ikke noe umenneskelig med Fremskrittspartiet! Tvert i mot, så er det de som står på barrikadene for å redde vårt land fra millioner av muslimer.”

      Tydeligvis er ikke muslimer medlemmer av menneskeheten jfr den fhv buss-sjåføren fra Arendal. Det er nok ingen i FrP som synes at Myhren sin omtale av FrP er hyggelig eller rettferdig. FrP er et parti som behandler muslimer som mennesker. FrP er et parti som behandler alle med respekt. Jeg vet fordi jeg har venner der. Jeg har selv stemt på dem. Jeg har ikke stemt på det FrP denne nassenøffen Myhren har stemt på.

      Jeg synes det er meget underlig at man i Norge kaller FrP for et umenneskelig parti. Dette er et parti som delvis mener at mennesker har rett til å sove, handle, drikke og arbeide når man vil. Et parti som ikke vil at flertallets klamme makt skal bestemme over enkelt menneske. Delvis sier jeg fordi i bunn og grunn er ikke FrP noe annet enn et nusselig lite sosial-demokratisk parti målt opp mot andre europeiske partier. Og det sier alt om Norge.

      Men som jeg hele tiden sier: De som vil at andre skal bestemme over deg selv kan bo i Norge. De av oss som vil leve livet med personlig ansvar og frihet kan flytte til et annet land. Ergo flyttet jeg.

      Men Myhren mener at muslimer ikke er mennesker slik hans meningsfeller mener at jøder ikke var mennesker. Og vi kjenner vår historie.

    • Torodd; du forstår ikke at “Anders Helge Myhren” bare er et pseudonym? Han er en parodi, på den mest ekstreme og samtidig mest enfoldige fremskittsparti-velger. Og det er faktisk en litt morsom figur?

  4. Dette er en tragisk historie, og den er sikkert og visst ikke den eneste.
    Nå har det seg slik at ALLE PARTIENE på stortinget har vedtatt mange lover som har med innvandring å gjøre. De som har ansvaret for utkasting, følger bare lovene som er fastsatt av myndighetene.
    At denne familien konverterte til kristendommen er prisverdig, men myndighetene i Norge skjønner visst ikke at konvertering kan være farlig i Iran og andre muslimske land.
    I Tyskland leser jeg om mange muslimer som konverterer til kristendommen, men problemet blir da om dette er oppriktig ment, eller om de gjør det for å bli i landet…

    • Anders, vi må kvitte oss med denne regjeringen da Frp grumset i for sterk grad preger regjeringen. Vi trenger en ny og mer human innvandringspolitikk, men det vi ser her er jo en regjering som sender kristne tilbake til forfølgerne og barn tilbake til krigssoner. Jeg hadde hatt respekt for KrF hadde de stått opp for slike saker, men disse er i likhet med Venstre blitt grepet av klimafanatismen og tror de kan redde verden med å gjøre bensin og diesel dyrere. Ved neste valg bør vi bli kvitt Frp og en eventuell borgerlig regjering må være uten Frp, for da blir det umenneskelighet satt i system.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *