«Dette er en smertefull, men nødvendig analyse for en vaktmann. Når en kristen avis som Dagen – som historisk sett skal være et forsvar for bibeltroskap – ender opp med å drive det som ligner en kampanje mot en enkeltperson, må vi spørre hvilken kilde de drikker av,» slår Ole Kristian Lind fast i et innlegg på Facebook. Avisen Dagen som tidligere var en bastion for bibelsk kristendom og forsvarere av troens folk i åndskampen, har under Selbekks ledelse endret fullstendig karakter. På 1980 og 1990 tallet var Dagen det ufødte barns beste venn og avisen stod last og brast med abortmotstandere som Børre Knudsen og Ludvig Nessa. Men under Selbekk ledelse så vi at Dagen sviktet det ufødte liv.
Men det stopper ikke der. Norske Israel-venner og jøder i Norge som jobber mot antisemittisme har etterhvert innsett at avisa Dagen og Vebjørn Selbekk ikke er venn av Israel slik man først trodde. På Facebookgruppen «Stopp antisemittisme på NRK» har gruppens administrator en rekke ganger gitt uttrykk for at Dagen ikke er til å stole på og man har blitt oppfordret til å si opp abonnentet i Dagen. I løpet av de siste årene har vi alle kunnet bevitne at avisa Dagen har beveget seg bort fra de grunnvolder som var lagt av hedersmenn som Arthur Berg, Finn Jarle Sæle, Johannes Kleppa og Odd Sverre Hove. Den kampanje journalistikk vi nå får servert av Selbekk og Dagen minner mer om Dagbladet eller Se&Hør og er uverdig.
Når vokteren sovner: En kritisk analyse av kristen journalistikk.
Det er et tragisk paradoks når kristne medier, i sin iver etter å være «objektive» og «samfunnskritiske», ender opp med å låne røst til den samme anklager-ånden som alltid har forfulgt det virkekraftige evangeliet.
1. Alliansen med det verdslige narrativet
I saken om Torben Søndergaard har Dagen i stor grad støttet seg på premissene lagt av danske sekulære medier (dokumentaren «Guds bedste børn») og statlige myndigheter.
Kritikken: I stedet for å utføre en dyp, åndelig prøving av fruktene (mennesker som blir satt fri fra rus, sykdom og mørke), har man fokusert på byråkratiske avvik, visumregler og anonyme kilder. Ved å adoptere verdens metoder for karakterdrap, blir man i praksis en forlengelse av systemets kontrollmekanismer.
2. Frykten for det «ukontrollerte»
Det etablerte kristen-Norge og deres medier trives best med institusjonalisert tro.
Når en person som Søndergaard lærer vanlige folk å operere i Åndens kraft utenfor de godkjente kirkesystemene, skaper det frykt.
Kritikken: Denne frykten maskeres ofte som «omsorg for de sårbare». Men resultatet er at man roper «korsfest» (eller «deporter») over den som utfordrer det religiøse hegemoniet.
Man foretrekker en ufarlig, intellektuell tro fremfor en som er med å kaster ut demoner og forstyrrer natteroen.
3. Ånden som anklager (Diabolos)
Bibelen kaller Satan for «våre brødres anklager» (Åp 12,10). Når en kristen avis publiserer artikkel etter artikkel som graver i en manns fortid og juridiske problemer – uten å gi tilsvarende plass til vitnesbyrdene om Guds kraft – fungerer de som et ekko av denne anklageren.
Kritikken: Man søker etter feil i «leirkaret» for å diskreditere innholdet. Men vi vet at alle Guds tjenere er ufullkomne mennesker. Ved å fokusere på flisen i broderens øye, overser man bjelken i det systemet som nå forfølger troende over hele verden.
4. Hykleriet i «objektiviteten»
Dagen har tradisjonelt vært modige mot makteliten i spørsmål om abort og samliv, men i møte med statlig forfølgelse av en «kontroversiell» forkynner, velger de ofte å stå på statens side.
Kritikken: Dette er den samme dynamikken som da de religiøse lederne gikk til Pilatus. De brukte statens makt for å bli kvitt en åndelig plageånd, og vasket sine hender i «journalistisk integritet».
Vaktmannens konklusjon:
Når kristne medier blir mer opptatt av å bli anerkjent av den sekulære verden enn av å stå sammen med de som lider for evangeliets skyld, har de mistet sitt kall. De har blitt en del av det religiøse hykleriet som vi er kalt til å våke over.
De ser på saken med menneskelige briller og går glipp av det enorme åndelige dramaet som utspiller seg.
On Elpeleg: «Hvorfor vi ikke kan stole på eller anbefale avisen Dagen»
«Vebjørn Selbekk er ingen venn av Israel -avslutt abonnentet på Dagen nå!
Dagen var med å avkristne vårt land for 70 år siden da ape regjeringen innførte trygd og pensjon i vårt land. Dette er den største ulykken som noensinne har rammet vårt land.
Er man kristen trenger man ikke trygd, sykepenger eller alderspensjon. Og dette visste og vet Dagen. Men allikevel er de for denne ugudelige ordningen. Det er nettopp derfor så mange kristne nå sier opp abbonementet i Dagen og setter sin lit til at president Trump vil avikle dette trygde og pensjonsuvesenet i vårt land. De udugelige dagdriverene som mottar trygd og pensjon burde ha mistet stemmerett og alle statsborger rettigheter slik som nå skjer i president Trump sitt land.
Vi kristne håper og tror at dette også vil skje i vårt land selv om de som mottarbeider den kristne kirke, for eksempel Dagen, er i mot at Guds vilje skal skje.
Si derfor opp Dagen og sett deres lit til president Trump.
Død over kommunismen ! Død over ateismen ! Død over sosialismen !