Våg å stå som Daniel

Hvor er slik åndskraft hos oss?
Du som er en kristen i dag, lever i en tid hvor det stadig kreves en bekjennelse av deg; i familie, i skole, på arbeidsplass, i samfunn og menighet. Vi møter ikke et krav om å bøye oss for en gullstatue, men vi møter krav om å bøye oss for tidens tanker i stedet for Guds ord, skriver Per Bergene Holm, rektor Bibelskolen på Fossnes i ett innlegg

Noen slike moderne «statuer» er likestilling, homofilt samliv, evolusjonslære. Bøy kne for disse statuene, så skal vi akseptere deg og du skal få leve fritt! Og mange som bekjenner kristennavnet tenker taktisk, at en ikke må provosere tidens tankegang, men være tilpasningsdyktige, endre grunnregler osv, slik at vi som kristne kan vise at vi ikke er snevre, men generøse og tolerante mennesker. Slik tenker en at kristendommen skal bevare sin innflytelse i samfunnet. Få fram kvinnelige hyrder og ledere, bruk moderne musikk, en tidsriktig «layout» på det hele, vær søkervennlig. Vis at vi ikke er antiintellektuelle, men henger med i tidens vitenskapelige og moralske tanker og har aktelse for dem. Daniel og vennene tenkte ikke i slike taktiske baner. Nei, de var kun opptatt av å vandre i troskap til Herren og hans ord. Det betyr ikke at de søkte å være sære og vanskelige, de søkte ingen tilgjort annerledeshet. Og i sitt daglige arbeid var det intet å utsette på dem, men de gjorde sitt arbeid til alles tilfredshet, skikkelig og samvittighetsfullt. Nettopp dette gjorde også deres vitnesbyrd så sterkt!

Men deres bundethet til Guds ord, gjorde at de ikke kunne tilfredsstille alle krav. De kunne ikke spise det Gud sa var urent, de kunne ikke bøye kne for kongens gullstatue, de måtte vende seg til Gud i tro, lovprisning og bønn. Men det kunne ikke tåles, like lite som det i dag tåles at noen lærer og opptrer i strid med evolusjonslære, likestillingsideologi og den kjønnsoppløsende ideologien. Daniel og vennene var lys og salt i kraft av sin blotte eksistens som troende, en renhet og sannhet som stakk i de andres samvittighet. Og når de ble satt i en bekjennelsessituasjon, viste de en troskap mot Guds ord som ingen kunne unngå å legge merke til. Det var nettopp denne fasthet og troskap mot Guds ord, forent med deres stille ferd i gudsfrykt, som var kraften i deres bekjennelse. Hvor er slik åndskraft hos oss? «Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet. Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult.»

Skrevet av Per Bergene Holm, rektor Bibelskolen på Fossnes

Facebook Comments

8 tanker om “Våg å stå som Daniel

  1. De «store syndene» har aldri vært det største problemet. For med slike har man bevisst tatt avstand fra den sanne kristendommen på en måte som alle kan forstå. De farlige syndene er de som befinner seg i grenseland. Synder som ingen vil se. Som f. eks at noen i en menighet lever i en eller annen synd uten at noen konfronterer vedkommende. Den vanligste og alvorligste synden i dag er aksepten for å gjøre Bibelens Gud til en avgud. Dette kan man enkelt gjøre ved å definere ham andeledes enn det Bibelen gjør.

    • «Som f. eks at noen i en menighet lever i en eller annen synd uten at noen konfronterer vedkommende.»

      Ja pepper, dette tror jeg er helt vanlig å gjøre, særlig hvis det er menighetsledere det dreier seg om. Da blir dette dysset med og bortforklart, med eks. «han er jo bare et menneske han også.»
      Dette har jeg dessverre erfaring på.

      «Den vanligste og alvorligste synden i dag er aksepten for å gjøre Bibelens Gud til en avgud. Dette kan man enkelt gjøre ved å definere ham annerledes enn det Bibelen gjør.»

      Dette er også helt sant, det kan nevnes i fleng Muslimer, som vil at allah skal være samme gud som JHVH. Adventistene som har laget sin egen religion rundt Ellen Whites profetier, sabbaten, og mat, og som du nevner mormonere og Jehovas vitner. Og alt av nyreligiøsheter, meditasjonsteknikker, osv.

      Men alle får de problemer med Jesus og DHÅ, når de støter på ham så faller de.

      Mvh RJ

  2. I følge Bibelen skal barna være lydige mot begge foreldrene, og hustruen skal underordne seg sin mann i alle ting som under Gud selv. Mannen er både barnas og hustruens overhode.

    En kjærlig mann vil derimot alltid overveie kvinnens ønsker og «ikke gjøre henne bitter» ved aldri å oppfylle hennes behov og ønsker.

    4
    1
    • Det står også skrevet:
      Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus!

      2
      4
    • Det du viser til betyr bare at alle skapninger er underordnet noen. Barn under foreldre, kvinner under menn og menn under Kristus. Mennene skal også være ydmyke for hverandre.

      Men den løsrevne setningen du henter fra Efeserne 5 fortsetter slik og levner ingen tvil:

      «21 Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! 22 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. 24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.»

      5
      2
  3. Hm,
    «Noen slike moderne «statuer» er likestilling, homofilt samliv, evolusjonslære.»

    Det jeg stusset på her var «likestilling,» I min familie er vi likestilt min kone og jeg min datter og mine gutter. Alle er vi like mye verd, og vi hører på hverandre.
    Kan ikke si at jeg bøyet meg for statuen «likestilling» da.

    Eller tar jeg feil?

    Mvh RJ

    1
    1
    • Det er vel særlig rollene i menighetssammenheng som dette handler om. I andre sammehenger vil antagelig behovet for likestilling være «usynlig» hvis alt fungerer som det skal. Men hvis f. eks kona vil bli mormoner eller jehovasviter og mannen ikke, så skal mannen ha det endelige ordet. I motsatt fall kan kona velge å ikke følge mannen, men ikke bestemme over ham.
      Men det finnes andre ting også som folk vil ha enda vanskeligere og forholde seg til. Paulus er helt absolutt på at kvinner i menigheten ikke skal be uten å ha noe på hodet. Grunnen til at de fleste ikke ønsker dette er «stolthet». Det er alt for ydmykende og underordne seg det som står i Bibelen.

      Likestillingsideologien er den del av den sosialistiske antikristelige kulturen. Og det har den vært så lenge at sosialdemokratiets idealer har fortrengt bibelsk tankegang. Logikken bygger på at de åndelige lovene ikke eksisterer. I disse dager har de svenske sosialdemokratene satt store krefter i gang for å sensurere en dokumentar som beskriver litt av sosialdemokratiets virkelige natur. De er livredde for at folk skal gjøre seg om meninger om hva som kanskje skjuler seg bak den humaistiske og snillistiske fasaden.

      2
      1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *