Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres. Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.  Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.  Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder. (Matt 5,3-12) er berømte ord hentet fra det som vi ofte kaller “Bergprekenen”. Bergprekenen som begynner i Matteus kapittel 5 og strekker seg til og med kapittel 7, vers 29 var en tale som ble holdt relativt tidlig i Jesu virke. 

I forkant av denne talen hadde Jesus gått omkring i hele Galilea hvor han lærte folket i deres synagoger, og det budskapet han presenterte var evangeliet om “riket” og teksten forteller også at han gikk rundt “og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket,” som det heter i Matteus 4,23. Nå knappe 1987 år senere, er tiden kommet for å spørre: Samsvarer vi som troende med den gruppe mennesker Jesus omtaler som salige? Er vi fattige i ånden som var betingelsen for å kunne arve Guds rike? Og er vi blant dem som sørger, fortrinnsvis over våre egne synder og tilkortkommenhet? Er vi det Jesus omtalte som “saktmodige”? “Saktmodighet betyr det å være mild av sinn, uten hovmod eller forfengelighet. En sinnsinnstilling som hjelper en til tålmodig å lide ondt uten å la seg irritere, bli sint eller ta hevn,” sier et bibelleksikon, og da bør vi kanskje spørre om dette stemmer for oss selv. Og videre: Er vi blant dem som hungrer og tørster etter rettferdighet -slik at vi skal være blant dem som skal bli mettet, og endelig: Er vi blant de barmhjertige som selv skal møtes med barmhjertighet, eller er vi fariseersk hardhudede? Er vi blant dem som har et rent hjerte og skal se Gud, eller er det urenhet og smuss som preger våre tanker og sinn? Videre slo Jesus fast at “salige er de fredsommelige” for de skal kalles Guds barn. Andre bibeloversettelser har gjengitt dette med ordene “salige er de som skaper fred” og videre samsvarer dette med våre liv og vår tjeneste?  “Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.  Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.”

Hvordan etterfølger vi som Guds folk denne rene lære fra Jesu egen munn? Den kristne kirke eller menighet blir hos Paulus omtalt som “Kristi legeme” og hver enkelt troende er lemmer på dette legemet. Hvordan etterlever presten i dette klippet Jesu rene lære?

Her braker pastor og en kvinne sammen og pastoren ser ut til å etterleve; Matt 5,39 “Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham eller hun

https://www.youtube.com/watch?v=Fqng4j0eiuw

“Salige er de fredsommelige, for de skal kalles Guds barn;”

Av og til må politiet gripe inn for å hindre at slagsmål og håndgemeng skal bryte ut blant fredens folk, og slik er verd et godt oppslag på tv-nyhetene

https://www.youtube.com/watch?v=EBfMLXESL5A

Når en tenåring dør som følge av at foreldrene slår og banker dem inne i kirken, ja, da må det på nyhetene

Denne presten straffer dem som kommer forsent til gudstjenesten med et slag.

https://www.youtube.com/watch?v=CSgvXfDkB7M

I denne baptistkirken slåss de over penger og finanser https://www.youtube.com/watch?v=tV-GEp5PAcQ –og vi vil spørre, kanskje det er på tide å etterleve noe av det Jesus lærte, for som kristenhet har vi åpenbart en lang lang vei å gå.  “Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!  Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;” (Matt 7,24-28)