“Menigheter leter etter måter å skape vekst på. Men får ikke Herren bygge menigheten med Ordet og Ånden, er det liten nytte i alt strev. «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Da er det forgjeves at dere står tidlig opp og sitter oppe sent og sliter hardt for å få brød å ete. Det samme gir Han sin elskede mens han sover». Salme 127:1-2,” skriver Reidun Friestad i en andakt hun hadde i Jærbladet. Absolutt aktuelt i vår tid, skriver Friestad

Får Gud plutselig nok av ugudeligheten i vår nasjon, så vokter Han ikke lenger over Norge. Dette er alvorlig. Vårt land har vært velsignet i mange år. Ikke fordi vi har vært spesielt flinke, men fordi det var stor Gudsfrykt blant folk, og fordi Norge stod med og velsignet Israel.

Det var vanlig på møter før i tiden å se folk knust i tårer på kne i bønn og tro til Gud. Og ofte var spørsmålet når troende møtte andre: Hvordan har du det med Gud? Ja, vi bør også være opptatt av det evige livet for oss selv og for våre kjære og for vår nasjon.

Jeg tror tiden er svært nær da Jesus kommer for å hente Bruden. «Reis deg, Guds menighet! Snart lyder ropet: Brudgommen kommer i herlighets skrud! Da skal Han hente deg, Da oppfylles håpet. Kronen er din, skjønne kongebrud»! Sangboken nr. 751. «Se, Jeg kommer snart»! Åp. 22:7. Er du klar? Har du nok olje på lampen? Bare vår Far i Himmelen vet når Jesus kommer. Shalom!

Reidun Friestad